Koralldyr
Anthozoa

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget 
• Avgrensninger og definisjoner 
• Antall rødlistearter
• Årsak til rødlisting 
• Endringer fra 2015 til 2021 
• Ekspertkomité 
• Referanser 
• Siden siteres som:

Koralldyr (Anthozoa) er en klasse under rekken nesledyr (Cnidaria). Klassen deles inn i tre underklasser: sylindersjøroser (Ceriantharia), sekstallkoraller (Hexacorallia) og åttetallskoraller (Octocorallia). Her er mange større og godt kjente former som sjøanemoner, sjøfjær, steinkoraller og hornkoraller. Alle er bunnlevende, og mange er kolonidannende. I motsetning til mange av de andre nesledyrene har ikke koralldyrene noen manetform (meduse) som lever fritt i vannmassene i løpet av sin livssyklus. Dette medfører at mange arter har begrenset spredningsevne. Alle koralldyr i Norge er marine. I forbindelse med norske sjøområder er det registrert 123 arter. 

Underklassen sylindersjøroser har fått navnet sitt fra at de lever i rør, eller sylindere, som de lager nede i bløte bunnsedimenter. Sylindersjørosene kan trekke seg helt ned i disse rørene, men for å spise strekker de seg opp og samler mat med tentaklene sine. I denne tilstanden ser de litt ut som sjøanemoner av utseende, men de har to distinkte rader av tentakler. På verdensbasis finnes 54 arter sylindersjøroser, av disse har vi 12 arter i Norge, og fire er vurdert for Rødlista.  

Den største gruppen av sekstallkoraller i Norge er sjøanemoner (orden Actiniaria) med 58 arter registrert i norske farvann. Ekte koraller eller steinkoraller (orden Scleractinia) er en undergruppe av sekstallkoraller representert med syv arter i Norge. Disse kan være både solitære og kolonidannende. Den mest kjente og kolonidannende arten er dypvannsarten øyekorall Desmophyllum pertusum (syn. Lophelia pertusa) som på norsk sokkel og i enkelte dype fjorder bygger rev på dypere vann, hovedsakelig på mellom 150 og 450 meters dyp. I enkelte fjorder forekommer revene grunnere, helt opp til 35 m dyp i Trondheimsfjorden. Store rev kan bli flere titalls meter høye og flere hundre meter lange. Enkelte steder står revene tett og danner rev-komplekser. Eksempler på slike er Sularevet og Røstrevet. Røstrevet er det største av disse med en lengde på 35 km langs sokkelkanten utenfor Lofoten. Et av de største enkeltrevene finnes ved Nordleksa utenfor Trondheimsfjorden. Dette er rundt 35 m høyt og noe over en kilometer langt. Generelt vokser korallene svært langsomt. For øyekorall er det ved forsøk påvist en vekst på gjennomsnittlig 1 cm per år. Dette innebærer at store rev er svært gamle, og dateringer av norske rev viser en alder på opptil 9500 år. Det er bare ytterdekket av et korallrev som består av levende koraller. 

Alle åttetallskoraller i våre farvann er kolonidannende. Hit hører former som bløtkoraller og hornkoraller hvor koloniene er opprettvoksende og kan ha form av en vifte eller en busk. Hornkorallene er sammensatt av flere familier og representerer ikke en egen monofyletisk gruppe. I Norge er det registrert 12 arter hvorav de fleste vokser på hardbunn på dyp mellom 100 og 1000 m. De største artene, som for eksempel hornkorallen sjøtre Paragorgia arborea, kan danne flere meter høye kolonier. Bunnområder med slike kolonier betegnes som korallskoger. For sjøtre kan det på basis av fotodokumentasjon anslås en vekst på omkring 6 cm i året som reduseres til 2 cm når de nærmer seg en høyde på 80-90 cm. Forutsatt at denne arten har lignende biologi som de fleste tropiske hornkoraller, kan et realistisk anslag på kjønnsmoden alder være 20 år. Trolig kan dette estimatet også gjelde for andre hornkoraller. Dateringer av skjelettet til store kolonier av sjøtre indikerer en alder på 400 år. 

I et nyere arbeid er korallrev og korallskoger betraktet som egne naturtyper som utgjør habitat for en rekke andre arter (Buhl-Mortensen 2011). Flere studier indikerer at korallrevene utgjør de mest artsrike habitatene i norske sjøområder.  

Kunnskapsgrunnlaget 

Kunnskapen om koralldyrene i norske farvann er varierende. For åttetallskoraller, og orden steinkoraller av sekstallkoraller, er det ganske god kunnskap om forekomst og utbredelse for mange av artene. For andre grupper, som for eksempel solitære og gravende sjøanemoner, er kunnskapen utilstrekkelig for flertallet av artene. I disse gruppene er det få pålitelige registreringer og trolig betydelig underrapportering med unntak for de vanligste og mest utbredte artene. Dessuten er tilgjengelige data for det aller meste av eldre dato. 

Den viktigste sammenfattende informasjonen om forekomst og utbredelse av koralldyr er gitt i artskatalogen i Brattegard og Holthe (1997, 2001). Supplerende informasjon har blitt hentet fra eldre kilder som Broch (1912), Jungersen (1917, 1927), Kramp (1932), Madsen (1944) og Carlgren (1945) og fra nyere kilder som Moen og Svensen (2020). I senere år har mye ny informasjon kommet fra kartlegging av bunntyper og bunnmiljø gjennom Mareano-programmet på norsk sokkel og i Barentshavet. Kartleggingen har særlig hatt fokus på øyekorall, men undersøkelsene har også gitt gode data for andre arter i andre naturtyper, spesielt større åttetallskoraller. Dette har økt kunnskapen om mange arter som tidligere bare var kjent fra spredte funn.   

Avgrensninger og definisjoner 

Vurderingene for Rødlista omfatter kystsonen omkring fastlandet av Norge og havområdene i norsk økonomisk sone samt fiskerisonene ved Svalbard og Jan Mayen. I Norskehavet og ved Svalbard omfatter dette kontinentalskråningen og dyphav ned til omkring 3500 m dyp hvor det er svært kaldt dypvann (<0° C).

Totalt 117 arter er behandlet. To arter er satt som ikke egnet NA fordi de har svært begrenset eller ikke reproduserende populasjon i Norge, og 19 arter er ikke vurdert NE fordi taksonomien er for uklar til å kunne vurdere dem godt nok eller fordi det er uklart om de egentlig finnes i Norge. Dermed er 96 arter vurdert for Rødlista. Alle åttetallskoraller og sekstallkoraller, samt enkelte sylindersjøroser har blitt behandlet, og 82% av dem er altså vurdert for Rødlista.

Vurderingene er foretatt på basis av kjent eller antatt utvikling i artenes bestand eller forekomst i en periode som strekker seg 10-50 år tilbake i tid. For langsomt voksende arter som øyekorall og hornkoraller, hvor generasjonstid er estimert til 11-20 år, vil tre generasjoner utgjøre et tidsrom på 33-60 år. For mange arter med spredte funn er det primært observasjoner innen siste 10-årsperiode som har vært benyttet, men for mange av artene har det vært nødvendig også å hente informasjon fra eldre kilder. I disse tilfellene er det forutsatt at denne informasjonen fortsatt er gyldig.

Det er vanskelig å fastsette generasjonslengde for korallrev og kolonidannende koralldyr, men IUCN har i et eget arbeid for tropiske koraller definert generasjonslengde som gjennomsnittlig alder av kjønnsmodne individer. Hver enkelt polypp som kan danne kjønnsprodukter blir da definert som individ. For øyekorall synes dette å variere mellom 4 og 18 år, med 11 år som gjennomsnitt. Veksten kan betegnes som vegetativ formering, eller knoppskyting. Avbrukne fragmenter kan overleve og danne nye store kolonier. Det er ikke kjent hvor stor betydning kjønnet reproduksjon har for opprettholdelsen av etablerte rev, men studier på isolerte svenske rev indikerer at det har skjedd en genetisk utarming over tid der.

Antall rødlistearter

Av totalt 96 vurderte arter står 30 arter på Rødlista 2021. To arter, hornkorallene Radicipes gracilis, og Swiftia pallida er vurdert som sårbar VU, mens 6 arter, hornkorallene Anthelia fallax, Anthothela grandiflora, Isidella lofotensis, sjøtre, øyekorall, og bløtkorallen Anthomastus grandiflorus, er vurdert til nær truet NT. 22 arter er plassert i kategorien datamangel DD. For dem er kunnskapsmangelen så omfattende at det er umulig å vurdere om de er vanlige og bare underrapporterte, eller om de har store problemer. Dette innebærer at usikkerheten om korrekt kategoriplassering inkluderer hele spekteret fra CR til LC. De øvrige 66 artene er vurdert som livskraftige og plassert i kategorien livskraftig LC.

Årsak til rødlisting 

Alle truede og nær truede arter, med ett unntak, er vurdert etter B2- kriteriet begrenset forekomstareal i kombinasjoner med (trolig) kraftig fragmentering, få lokaliteter og/eller pågående nedgang. For flere arter er også A-kriteriet reduksjon i populasjonsstørrelse utslagsgivende. Øyekorall er vurdert etter A2-kriteriet reduksjon i populasjonsstørrelse i løpet av de siste 3 generasjoner.

Hornkorallen Radicipes gracilis er vurdert til sårbar VU på grunnlag av et svært begrenset forekomstareal (kriterium B2) og den er utsatt for skade fra bunntråling. Arten er bare kjent fra et lite område på norsk sokkel sørvest for Bjørnøya hvor det tidligere har gått undersjøisk ras. Bløte bunnområder med Radicipes er en egen vurderingsenhet (grisehalekorallskogbunn) som er vurdert som sterkt truet på Rødlista for naturtyper (Buhl-Mortensen 2018).

Hornkorallen Swiftia pallida er vurdert til sårbar VU på grunnlag av få og adskilte (fragmenterte) lokaliteter samtidig som den er utsatt for påvirkning fra fiske med line og garn samt utslipp fra akvakultur og kloakk.

Øyekorall er vurdert som nær truet NT på bakgrunn av observerte skader på rev og nyere overvåking som har påvist nye skader. En liknende begrunnelse gjelder for sjøtre, Anthelia fallax, Anthothela grandiflora, og Isidella lofotensis som også ofte er utsatt for skader. Datagrunnlaget er relativt begrenset for Anthelia fallax og Anthothela grandiflora, men begge disse hornkorallene er vanligst på korallrev og utsettes for samme trusler som øyekorallen og er i tillegg mindre vanlig enn denne.

Bløtkorallen Anthomastus grandiflorus er hovedsakelig knyttet til spesielle habitater i fjorder og er kjent fra få funn i Norge. Arten rødlistes til nær truet NT på bakgrunn av lite forekomstareal og fragmenterte bestander.

Fiske med bunntrål og utbygging av faste konstruksjoner på havbunnen er de viktigste påvirkningsfaktorene for korallrev og større hornkoraller. Fiske med bunntrål fører til fysiske skader ved at korallene brekkes i stykker (korallrev) eller velter på bunnen (sjøtre, korallskoger). Skadene som oppstår er svært langvarige og i verste fall uopprettelige, tatt i betraktning at artene har svært langsom vekst. Mareano-undersøkelsene på norsk sokkel viser at mange rev allerede er skadet (Buhl-Mortensen mfl. 2016). Samtidig oppdages stadig friske skader på rev i områder hvor tråling foregår, noe som innebærer at norske rev samlet sett er i tilbakegang. Sjøtre som velter dør etter en tid. Skader fra fiske med bunnsatt line og garn er dokumentert i mindre omfang enn skader fra bunntråling. Skadeomfanget med slikt redskap er mindre per innsats enn for bunntrål, men for saktevoksende arter vil skadene akkumuleres over tid. Det er spesielt på kupert hardbunn, hvor bunntråling normalt ikke forekommer at line og garn representerer de største trusselfaktorene (Buhl-Mortensen 2017; Buhl-Mortensen og Buhl-Mortensen 2018; Fosså mfl. 2002; Ragnarsson mfl. 2017).

Både Madrepora oculata og Stenocyathus vermiformis i kategorien datamangel DD er også utsatt for fysiske skader fra bunntråling, men det er ikke kjent hvor omfattende og alvorlige slike skader er for bestandene av disse artene. Kunnskapen om effekten av fysiske skader fra bunntråling er imidlertid utilstrekkelig for flere av de mer spredte artene til å kunne vurdere hvilke arter som vil være mest utsatt for slike skader.

Endringer fra 2015 til 2021 

Vesentlig flere koralldyr og fra flere grupper har blitt vurdert for Rødlista 2021 enn i noen foregående lister. Sylindersjøroser, sjøanemoner og ordenene Corallimorpharia og Zoantharia var alle kollektivt satt til ikke vurdert NE i 2015, men har blitt grundigere behandlet i denne rødlisterevisjonen. Av sjøanemoner ble 36 arter vurdert til livskraftig LC og åtte til datamangel DD. Fire arter sylindersjøroser ble vurdert; to til livskraftig LC og to til datamangel DD. Coralliomorpharia er kun representert ved én art i Norge; Sideractis glacialis. Denne ble vurdert til kategori livskraftig LC. Av de 10 artene Zoantharia som finnes i Norge ble 3 vurdert til datamangel DD og 3 til livskraftig LC.

Hornkorallen Swiftia pallida ble i 2015 vurdert til datamangel DD. Nyere funn gir bedre grunnlag for vurdering og arten er nå vurdert til sårbar VU basert på fragmenterte forekomster.

Hornkorallen Anthelia fallax ble i 2015 vurdert til datamangel DD. Basert på nyere funn og reduksjon i dens habitat (kaldtvannskorallrev) vurderes den nå til nær truet NT.

Hornkorallen Anthothela grandiflora ble i 2015 vurdert til livskraftig LC basert på at arten er relativt vanlig. Ny vurdering konkluderer med at forkomstarealet er relativt begrenset og at dens viktigste habitat, kaldtvannskorallrev er utsatt for pågående reduksjon. Derfor vurderes arten nå til nær truet NT.

Hornkorallen Isidella lofotensis er også relativt vanlig og ble vurdert til livskraftig LC i 2015, men nyere funn dokumenterer at arten er utsatt for reduksjon i forekomstareal fra reketråling og vurderes nå til nær truet NT.

Ekspertkomité 

Koralldyr er behandlet av ekspertkomitéen for nesledyr som består av Anne Helene S. Tandberg (leder), Pål Buhl-Mortensen og Luis Martell. Vurderingene er gjort av Pål Buhl-Mortensen. 

Referanser 

Brattegard T og Holthe T (red.) (1997). Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Utredning for DN 1997-1. Direktoratet for naturforvaltning. 409 s

Brattegard T og Holthe T (red.) (2001). Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. Oppdatering av utredning for DN. Research report 2001-3. Direktoratet for naturforvaltning. 394 s

Broch H (1912). Die Alcyonarien des Trondhjemsfjordes II. Gorgonacea. Det kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1912: 1-48

Brooke S, Ross SW, Bane JM, Seim HE og Young CM (2013). Temperature tolerance of the deep-sea coral Lophelia pertusa from the southeastern United States. Deep-Sea Research II, 90:240-248

Buhl-Mortensen P (2011). Marine dypvannsområder. I: Lindgaard A, Henriksen S (red.) Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim

Buhl-Mortensen P (2017). Coral reefs in the Southern Barents Sea: habitat description and the effects of bottom fishing. Mar. Biol. Res. 13, 1027–1040. doi: 10.1080/17451000.2017.1331040

Buhl-Mortensen P (2018). Afotisk finmaterialerik sedimentbunn i intermedært vann, med hornkorall, Marint dypvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet 20.09.21 fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/311

Buhl-Mortensen L, Ellingsen KE, Buhl-Mortensen P, Skaar KL og Gonzalez-Mirelis G (2016). Trawling disturbance on megabenthos and sediment in the Barents Sea: chronic effects on density, diversity, and composition. ICES J. Mar. Sci. 73, 98–114. doi: 10.1093/icesjms/fsv200

Buhl-Mortensen P og Buhl-Mortensen L (2018). Impacts of Bottom Trawling and Litter on the Seabed in Norwegian Waters. Frontiers in Marine Science 5:42 https://doi.org/10.3389/fmars.2018.00042

Carlgren O (1945). Polypdyr III. Koraldyr. Danmarks fauna 51, 167 s

Fosså JH, Mortensen PB og Furevik DM (2002). The deep-water coral Lophelia pertusa in Norwegian waters: distribution and fishery impacts. Hydrobiologia 471, 1–12. doi: 10.1023/A:1016504430684

Jungersen HFE (1917). Alcyonarian and Madreporarian Corals in the Museum of Bergen, collected by “Fram”-Expedition 1898-1900 and by the "Michael Sars”-Expedition 1900-1906. Bergen museums Aarbok 1915-16, Naturvidenskabelig Række 2(6), 44 s

Jungersen HFE (1927). Anthomastus. The Danish Ingolf-Expedition V: 11, 14 s

Kramp PL (1932). Alcyonaria, Antipatharia, and Madreporaria. Meddelelser om Grönland 79: 1-20

Madsen FJ (1944). Octocorallia (Stolonifera – Telestacea – Xeniidea – Alcyonacea – Gorgonacea). The Danish Ingolf-Expedition V: 13, 65 s

Moen FE og Svensen E (2020). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 7. utgave.  Kolofon forlag. 800 s. ISBN 9788230021194

Ragnarsson SÁ, Burgos JM, Kutti T, van den Beld I, Egilsdóttir H, Arnaud-Haond S og Grehan A (2017). The Impact of Anthropogenic Activity on Cold-Water Corals. In: Rossi S., Bramanti L., Gori A., Orejas C (eds) Marine Animal Forests. Springer. Cham. https://doi.,org/10.1007/978-3-319-21012-4_27