Rødlista – marint gruntvann

Marint gruntvann omfatter den eufotiske sonen, altså områder fra fjæra til kompensasjonsdypet (der det ikke lenger er nok lys til at alger kan ha produktiv fotosyntese, ca. 20–40 meters dyp). Habitatbyggende arter som tareskog, ålegras og kalkalger er viktige, og flere gruntvannstyper er rødlistet.

Totalt er 134 marine naturtyper vurdert. Av disse er 33 rødlistet og 21 er trua. Dette inkluderer både grunn og dyp marin bunn, og marine vannmassesystemer.  

Beskrivelse av naturtypene

Gruntvann inkluderer naturtyper som fjærebeltebunner, litoralbasseng, undervannsenger og helofyttsump. Artssammensetning varierer med lys, salinitet, bølge- og strømforhold og substrat (fastbunn eller sedimentbunn).

Tareskog og ålegrasenger er produktive naturtyper, mens ruglbunn (bestående av kalkalger) vokser langsomt og er derfor sårbar for påvirkning.

Vurderte og rødlistede naturytper

Naturtypene knyttet til polar havis er vurdert til kritisk truet CR. Sukkertareskog i Norskehavet og Barentshavet sør og sukkertareskog i Skagerrak er vurdert sterkt truet EN.

To naturtyper på gruntvann er vurdert til sårbar VU: fingertareskog i Norskehavet og Barentshavet sør og ekstrembrakk undervannseng i Skagerrak. Fire gruntvannstyper er vurdert til nær truet NT.

Påvirkningsfaktorer

Hovedtrusler mot gruntvannstyper er marine hetebølger og økt avrenning fra land. Andre påvirkninger er nedbygging langs kysten, samt endringer i trofisk struktur på grunn av overfiske (som fører til kråkebollenedbeiting av tareskogen). Lokale utslipp og akvakultur forsterker disse effektene.

Kunnskapsgrunnlag og data

Data er hentet blant annet fra kartleggings- og overvåkningsprogrammer som MAREANO, Marine Grunnkart i Kystsonen, DN-håndbok 19, Økokyst og Havforskningsinstituttets blåskjellprogram. For grunne naturtyper er overvåkingsdata brukt til å vurdere trender og tilstand. For dype naturtyper i den afotiske sonen er det gjort noen kvantitative analyser for å beregne forekomst.

Analysene baserte seg på visuelle kartleggingsdata fra MAREANO og Marine Grunnkart, supplert med GIS-modeller. De gir et omfattende overblikk, men er fortsatt langt fra komplett. Beregninger over den norske delen av den midtatlantiske rygg ble basert på en foreløpig vurdering av undersøkelsesdata fra 2024 utgitt av Sokkeldirektoratet.  

Det er stort behov for systematisk kartlegging av både grunne og dype naturtyper, særlig i kystsonen som er under størst press. Økt kartlegging og overvåkning er nødvendig for å forstå påvirkninger, trender og samvirkning av flere faktorer.