Rødlista – våtmark

I tillegg er myr beskrevet i landformene, som torvmarksmassiver. Det er vurdert 22 torvmarksmassiver og 14 av disse er rødlistet.  

Forstørr

Beskrivelse av naturtypene

Våtmark omfatter myr, kilder, sumpskog og semi-naturlig våtmark, samt spesielle typer som våtsnøleier og oppfrysingsvåtmark. Disse naturtypene finnes over hele landet, med stor variasjon i arter og økologiske forhold. Myr er arealmessig dominerende, mens kilder og oppfrysingsvåtmark kun dekker små arealer. Til sammen utgjør intakt myr og sumpskog omtrent 12 prosent av Norges landareal. 

Vurderte naturtyper og rødlistede naturtyper

Av de 28 rødlistede naturtypene er tre kritisk truet CR, blant annet nedbørsmyr på palser og slåttemyr. Ni er sterkt truet EN, blant annet våtsnøleier og strandmyr, fem er sårbar VU og ni er nær truet NT. Reduksjon i areal og tilstand er de viktigste kriteriene for rødlisting. Mange rødlistede typer har liten utbredelse, samtidig utgjør mer vanlige våtmarkstyper et stort andel av myrarealet. 

Påvirkningsfaktorer

Historisk har grøfting med formål om skogreising eller oppdyrking gitt store tap av våtmark, og gamle grøfter er fortsatt en påvirkning siden dreneringen i mange tilfeller er pågående. Klimaendringer er en økende trussel, og vil ha ulik effekt på ulike naturtyper. Opphør av hevd gir gjengroing i semi-naturlige typer, og vindkraftutbygging og hyttebygging påvirker våtmark i kyst- og fjellområder. Annen nedbygging påvirker særlig våtmark i lavlandet. 

Kunnskap og data

Vi har god oversikt over myrtyper og deres økologiske forhold, men mangler detaljerte arealdata. Overvåkingsprogrammet ANO vil over tid gi bedre kunnskapsgrunnlag, men dagens vurderinger bygger fortsatt mye på ekspertvurderinger. I fremtidige rødlistevurderinger forventes det at det oftere vil bli brukt konkrete overvåkningsdata.