Rødlista – landformer

En landform er et landskapselement på fastlandet eller havbunnen dannet av én eller flere spesifikke landformdannende prosesser. Av 205 vurderte naturtyper av landformer er 61 rødlistet i 2025 (30 prosent) og 30 truet (15 prosent). De viktigste truslene mot landformer er arealbruk og klimaendringer. 

Forstørr

Beskrivelse av naturtypene

Landformer spenner fra små detaljer som skuringsstriper til store strukturer som u-daler og vulkaner. De dannes av ulike geomorfologiske prosesser, som kan være pågående (aktive landformer) eller avsluttet (fossile landformer). I vurderingen er det gjort et skille mellom aktive og fossile landformer, og det er også differensiert mellom terrestriske og marine miljøer der det er relevant.

Vurderte naturtyper og rødlista naturtyper

Naturtypene tilsvarer hovedtypene av landformer i Natur i Norge (NiN) 3.0, som er fordelt på fem typesystemer. Typesystemet torvmarksformer er vurdert under våtmark. Eksempler på de sterkest truete naturtypene er ulike myrtyper og naturtyper knyttet til is og snø.

Vurderingene av de totalt 205 vurderte landformene fordeler seg slik på risikoskalaen.

• 144 vurdert til uten risiko LC
• 29 til nær truet NT
• 15 til sårbar VU
• 9 til sterkt truet EN
• 6 til kritisk truet CR
• 2 til datamangel DD

Påvirkningsfaktorer

Fossile landformer trues hovedsakelig av arealinngrep og ressursutnyttelse, mens aktive landformer, for eksempel erosjons- og avsetningsformer i elv, påvirkes av vassdragsregulering. Breer er særlig utsatt for klimaendringer. Når det smelter mer snø og is om sommeren enn det blir tilført om vinteren, vil breen på sikt smelte bort. Marine landformer påvirkes blant annet av bunntråling. 

Kunnskap og data

Vurderingene bygger på Norges geologiske undersøkelse (NGU) sine data fra løsmasse- og landformkartlegging, kunnskap om påvirkningsgrad, samt annet datamateriale fra nasjonale kartdatakilder. I tillegg er det brukt data og tolkninger fra tilgjengelig forskning på hver naturtype.