Rødlista – ferskvannsbunn

Rødlista inkluderer 116 vurderte naturtyper for ferskvannsbunn, fordelt på innsjø og elv. Av disse er 57 rødlistet og 19 truet. Habitatpåvirkning og forurensning er de viktigste truslene. 

Beskrivelse av naturtypene

Ferskvannsbunn omfatter bunnsystemer i innsjøer og elver. Disse forekommer over hele landet, fra kysten og opp i høyfjellet, og fra sør til nord. Bunnsystemene klassifiseres etter kalkinnhold, lystilgang, substrat og plantesamfunn. I tillegg klassifiseres elvebunn etter humusinnhold. 

Vurderte naturtyper og rødlista naturtyper

Naturtypene har i noen tilfeller blitt delt opp basert på bioklimatisk sone, og det er da disse naturtypene som har blitt rødlistevurdert.

• 70 naturtyper for innsjøbunn er vurdert. 23 innsjøbunntyper er rødlistet
• 46 naturtyper for elvebunn er vurdert. 34 elvebunntyper er rødlistet

De truede naturtypene er for eksempel varme ferskvannskilder (Svalbard), sørlig kalkrik undervannseng i elv, kalkrik organisk innsjøbunn og sørlig helofyttsump.

Påvirkningsfaktorer

De viktigste påvirkningsfaktorene er vassdragsregulering, nedbygging av arealer og forurensning i form av tilførsel av næringssalter (eutrofiering).

Innsjøer påvirkes særlig av nedbygging i strandsona og reguleringer, mens elver rammes av oppdemming og vannløpsendringer. Kalksjøer er spesielt sårbare for eutrofiering.

Kunnskap og data

Datagrunnlaget er alle innsjøer større enn 250 m² og alle elver og bekker som er bredere enn 3 meter i Fastlands-Norge i Kartverkets digitale dataserie. Vurderingene er gjort på bakgrunn av grunnlagskart med data om kalkinnhold og arealbruk, supplert med kunnskap fra testkartlegging, og ekspertvurderinger.

Kunnskap om forekomst mangler for flere naturtyper, og for noen har man kun god kunnskap fra enkeltlokaliteter.