Årsak til rødlisting

Forstørr

Norske havområder utgjør et areal mer enn dobbelt så stort som arealet på fastlandet.  

I marine bunnsystemer finnes et vidt spenn av naturtyper. De strekker seg fra fjærebeltet og littoralbasseng i vannkanten, ned i undervannseng, tareskog og langs sandbunn på grunt vann, videre ned på dypt vann hvor vi blant annet finner svampesamfunn og korallrev, utover dyphavssletter på flere tusen meters dyp, og langs havkilder hvor varmt eller kaldt vann strømmer ut. Alle disse forskjellige økosystemene defineres i stor grad av miljøfaktorer som temperatur, salinitet, lysmengde, helningsgrad, sediment, bølger og strøm.   

Temperaturøkning i havet som en følge av klimatiske endringer og fiskeri, både med tanke på høsting og påvirkning på havbunnen, er årsakene som har størst negativ påvirkning på rødlistede marine bunntyper. 

Andre viktige årsaker er overgjødsling fra kloakk, akvakultur i sjø og jordbruk på land, samt tap av arealer gjennom byggeaktivitet i strandsonen og sjøen. Dyphavsmineralutvinning er en ny trussel som, basert på dagens kunnskap, truer økosystemer tilknyttet havkilder i fremtiden. Utviklingen for denne typen utvinning vil kunne endre trusselbildet. 

Til sammen 117 naturtyper fra hovedgruppen marine bunnsystemer er vurdert. 28 av disse havnet på rødlista, 16 i en kategori som gjør at de er definert som truet.   

Eksempler på truede naturtyper i marine bunnsystemer:  
Litt til klart jordvarmepåvirket varm havkilde   
Moderat eksponert sukkertareskog i Skagerrak 
Polar havis-overside 
Kysttilknyttet korallrev-bunn  

Forstørr

Marine vannmassesystemer omfatter alle økosystemene i vannmasser av salt- og brakkvann. På åpent hav skiller vi mellom grunne vannmassesystemer (med nok lys til å drive fotosyntese) og, under disse, dype vannmassesystemer (uten lys).  I tillegg er det definert vannmassesystemer i fjorder, poller og littoralbasseng, eller i tilknytning til is i Arktis.   

Klimaendringer påvirker alle marine vannmasser, og forventet tap av flerårsis innen de neste 25 årene har ført til rødlisting av naturtyper i denne gruppen.  

I alt 17 naturtyper fra hovedgruppen marine vannmassesystemer er vurdert. 4 av disse havnet på rødlista, alle i en kategori som gjør at de er definert som truet. 

Eksempler på truede naturtyper i marine vannmassesystemer:  
Vannmassesystemer under polar havis  
Brakke til normalsalte vannmassesystemer på polar havis-overflate 

Skog utgjør ca. 38 % av arealet på det norske fastlandet, og omfatter et stort antall naturtyper fordelt på de tre hovedtypene fastmarksskogsmark, sand- og dyneskogsmark og flomskogsmark.   

I skogsmark er skogbruk, i form av avvirking (flatehogst, plukkhogst og uttak av død ved) og skogplanting, en årsak som påvirker mange rødlistede naturtyper negativt. En annen årsak er ulike former for utbygging. Begge disse har tildels høy grad av alvorlighet. Andre årsaker til rødlisting i skogsmark er fremmede arter, habitatpåvirking i limnisk miljø og klimatiske endringer, men disse påvirker færre naturtyper, og er generelt mindre alvorlige.   

Til sammen 65 naturtyper av skogsmark er vurdert i arbeidet med rødlista, hvorav 36 ble rødlistet og 25 i en kategori som gjør at de er definert som truet.    

Eksempler på naturtyper i skogsmark:   
Lyng- og lav-lågurtskog, dominert av edellauvtrær  
Dyneskogsmark, dominert av bartrær  
Ferskvanns-flomskogsmark, dominert av edellauvtrær  

I fjellet finner vi naturtyper som naturlig treløse og åpne, som en rekke snøleie- og rabbe økosystemer, samt arktisk-alpin grasmark og oppfrysingsmark. En del av disse strekker seg også under tregrensa, eksempelvis typer av nakent berg eller rasmark. Det finnes også åpne naturtyper som vi bare finner i lavlandet, som typer av åpen grunnlendt mark og isinnfrysingsmark.  

Den årsaken som påvirker klart flest naturlig åpne typer i fjell og lavland negativt er klimatiske endringer, og da spesielt temperaturøkning, endret nedbør, færre snødager og flom. Alvorlighetsgraden for klimatiske endringer som årsak er likevel ikke veldig høy generelt sett. En del naturtyper i fjellet som er betinget av snø og frostprosesser har likevel høyere alvorlighetsgrad. Oppdyrking og grøfting i jordbruket og skogplanting har høyere alvorlighetsgrad, men påvirker færre naturtyper enn klimatiske endringer. Det samme gjelder utbygging av infrastruktur som veier, broer og flyplasser, samt oppdemming og vannstandsregulering i limnisk miljø.  

Fremmede arter og aktiviteter i samband med rekreasjon og turisme påvirker også naturtyper i naturlig åpne typer i fjell og lavland, men dette har lavere alvorlighetsgrad.  

Til sammen 146 ulike naturtyper av naturlig åpne typer i fjell og lavland ble vurdert, hvorav 98 ble rødlistet. Av disse endte 64 opp i en kategori som gjør at de er truet.    

Eksempler på naturlig åpne typer i fjell og lavland:  
Sterkt kalkrikt ekstrem-snøleie  
Kalkfattig rabbe  
Kalkfattig snøleieberg  
Klart kalkrik isinnfrysingsmark 

I semi-naturlige naturtyper finner vi økosystemer som er klart endret av mennesker gjennom avskoging og kanskje steinrydding – etterfulgt av ekstensiv hevd i form av brenning, beite og slått gjennom lang tid. Dette har over tid skapt åpne naturtyper som kystlyngheier, semi-naturlige enger og semi-naturlige strandenger.   

I semi-naturlige naturtyper er opphør av tradisjonelle driftsmetoder som beite, slått, lyngbrenning, vedhogst og styving den årsaken som påvirker flest rødlistede naturtyper negativt, og som har høyest alvorlighetsgrad. Oppdyrking til jordbruksformål, skogplanting og ulike typer utbygging er også viktige årsaker til rødlisting.  

Andre årsaker med negativ effekt på flere rødlistede semi-naturlige naturtyper er forurensing og klimatiske endringer. Alvorlighetsgraden for disse er imidlertid noe lavere.   

Til sammen 23 ulike semi-naturlige naturtyper er vurdert i arbeidet med rødlista. Alle disse ble rødlistet i en kategori som gjør at de er truet.    

Eksempler på semi-naturlige naturtyper:   
Klart kalkrik avskoget bærlynghei  
Svakt kalkrik åpen semi-naturlig eng    
Semi-naturlig strandeng i mellom- og nordboreal sone  
Sterkt kalkrik kystlynghei i mellom- og nordboreal sone  

Våtmarkssystemer er naturtyper på land med så rikelig tilførsel av vann at marka er vannmettet store deler av året, og artene som lever her er tilpasset eller avhengig et fuktig miljø. I Norge finnes det mange grupper av økosystemer innen våtmark; myr, kilder, sumpskog og våtsnøleier er noen av dem. 

Grøfting i samband med oppdyrking og skogplanting påvirker store arealer våtmark, og er den viktigste årsaken til rødlisting av naturtyper i dette økosystemet. Slik grøfting er ikke lenger tillatt, men gamle grøfter drenerer fremdeles myrer og sumpskoger. 

Utbygging av hytter, infrastruktur, vindkraft, boliger og industri gir også betydelig påvirkning, og samlet arealendringer er trolig den nest viktigste årsak til tap av våtmarksnatur. 

Klimaendringer med høyere temperatur, lengre vekstsesong, endret nedbørsmønster og endret snømengde vil påvirke all våtmark. Typer som finnes bare i nord eller i fjellet vil gå tilbake, mens lavlandstyper trolig vil kunne ekspandere. Vi vet nok om effekter av klimaendringer til å si at dette klart vil påvirke våtmark, men hvordan dette vil manifestere seg vet vi ikke enda. 

Uttak av torv påvirker en liten andel av det totale myrarealet, men er konsentrert i noen få, relativt sjeldne, typer nedbørsmyr. For disse myrtypene er torvuttak en vesentlig trussel. Opphør av tradisjonelle former for hevd og bruk av utmark er den sentrale trusselen i slåttemyr og semi-naturlig våteng. 

 Til sammen 47 naturtyper fra våtmarkssystemer er vurdert. 34 av disse havnet på rødlista, 17 i en kategori som gjør at de er definert som truet.    

Eksempler på naturtyper i våtmark:  
Terrengdekkende myr  
Kalkfattig til litt rik slåttemyr  
Kalkrik innsjø-strandsumpskogsmark i boreonemoral og sørboreal sone  
Kalkfattig til litt rikt moderat våtsnøleie og kildepåvirket snøleie 

Innsjøbunnsystemer er økosystemer på bunnen av innsjøer, det vil si stillestående ferskvann. Inndelingen av disse naturtypene skjer hovedsakelig etter lokale miljøgradienter som kalkinnhold, lystilgang, substrat og plantesamfunn.  

Kalkrike naturtyper på innsjøbunn er utsatt for eutrofiering ved forurensing med næringssalter og organiske næringsstoffer, og dette er den mest alvorlige trusselen mot disse. En annen alvorlig trussel mot de kalkrike naturtypene er arealendringer rundt innsjøene, samt ulike former for vassdragsregulering som oppdemming, vannstandsregulering og overføring av vassdrag.    

Mindre kalkrike eller kalkfattige naturtyper på innsjøbunn trues av de samme årsakene som de kalkrike, men for disse er arealendringer rundt innsjøene og vassdragsregulering en større trussel enn forurensing.   

Til sammen 80 ulike naturtyper fra innsjøbunnsystemer er vurdert. Av disse ble 23 rødlistet og 11 i en kategori som gjør at de er truet.   

Eksempler på naturtyper i innsjøbunnsystemer:  
Svært kalkrik undervannseng i innsjø i boreonemoral og sørboreal sone  
Kalkrik afotisk innsjøbunn  
Kalkrik innsjøbunn av grovt organisk materiale  

Elvebunnsystemer er økosystemer på bunnen av rennende ferskvann. Inndelingen av disse naturtypene skjer hovedsakelig etter lokale miljøgradienter som kalkinnhold, substrat, humusinnhold og plantesamfunn.  

For naturtyper i elvebunnsystemer i lavlandet er vassdragsregulering (oppdemming, vannstandsregulering, overføring av vassdrag) den mest alvorlige årsaken til rødlisting, men også arealendringer rundt elvene har en alvorlig negativ effekt. Forurensing med næringssalter og organiske næringsstoffer er en tredje viktig trussel mot disse naturtypene.  

I alpine områder er også vassdragsregulering den mest alvorlige trusselen mot naturtyper i elvebunnssystemer. Her kommer imidlertid også klimatiske endringer inn som en alvorlig årsak til rødlisting. En tredje årsak til rødlisting er arealendringer rund elvene.  

Til sammen 46 naturtyper fra hovedgruppen elvebunnssystemer er vurdert. 34 av disse havnet på rødlista, 8 i en kategori som gjør at de er definert som truet.    

Eksempler på naturtyper i elvebunnsystemer:  
Kalkrik undervannseng i elv i boreonemoral og sørboreal sone  
Noe kalkfattig steinbunn i humøs elv  
Kalkrik dy- og gytjebunn i elv  

Limniske vannmasser kan være innsjøvannmasser eller elvevannmasser, hvorav de første er stillestående og de siste rennende vannmasser. Naturtypene i limniske vannmassesystemer deles inn etter lokale miljøgradienter, som lagdeling, forekomst av fisk, kalkinnhold og humusinnhold.   

I vannmasser som er svært kalkrike er eutrofiering et alvorlig problem ved forurensing med næringssalter og organiske næringsstoffer. Forurensing er derfor den mest alvorlige trusselen i disse naturtypene. En annen alvorlig årsak til rødlisting er vassdragsregulering (oppdemming, vannstandsregulering, overføring av vassdrag).   

Mindre kalkrike eller kalkfattige naturtyper i limniske vannmasser trues av de samme årsakene som de kalkrike, men for disse er vassdragsregulering en større trussel enn forurensing.   

For øvrig er fremmede arter trussel mot alle naturtyper i limniske vannmasser, og da i hovedsak spredning av fisk (predatorer).  

Til sammen 75 naturtyper fra hovedgruppen limniske vannmassesystemer er vurdert. 20 av disse havnet på rødlista, 17 i en kategori som gjør at de er definert som truet.

Eksempler på naturtyper i limniske vannmassesystemer:  

• Elvevannmassesystemer med fisk
• Oksygenfrie innsjø-vannmassesystemer betinget av humusrikt vann
• Svært kalkrike grunne innsjø-vannmassesystemer med komplekst fiskesamfunn 

Landformer er terrengformer på land eller på havbunnen, som er dannet av en eller flere geomorfologiske prosesser. De kan omfatte alt fra små former som skuringsstriper eller jordpyramider til store former som elvedelta, isbreer eller daler. Landformene er fordelt på de fem gruppene landformer i fast fjell og løsmasser, elveløp, innsjøbassenger, torvmassiv og bremassiv.

Landformer deles inn i fossile (inaktive) landformer, der prosessene som skaper landformene er avsluttet, og aktive landformer der disse prosessene fremdeles pågår. Årsakene til rødlisting er tildels forskjellige for fossile og aktive landformer.   

For fossile landformer er inngrep i forbindelse med arealendringer den mest alvorlige årsaken til rødlisting. Dette kan være utbygging av infrastruktur (veier, broer og flyplasser), av industri og næringsområder, av boliger eller av anlegg for turisme, rekreasjon og sport. Utvinning av masser, opprettelse av depoter og vindkraftutbygging er også slike aktiviteter.   

Aktiviteter i jordbruket som kan ha en negativ effekt på landformer, er oppdyrking, bakkeplanering, drenering og torvbryting - og i skogbruket skogsbilveier, bruk av tunge maskiner og grøfting.  

I havet er det færre fysiske inngrep i naturtypene, men aktiviteter som bunntråling kan ødelegge eller skade landformer.  

Aktive landformer trues i tillegg av endringer som påvirker pågående prosesser. Den mest alvorlige årsaken er vassdragsregulering, med oppdemming, regulering av vannstand, vannoverføring og endring av flomforhold. Fysiske inngrep knyttet til blant annet flomvern og erosjonssikring er også viktig for flere landformer. 

Klimatiske endringer er en årsak som bidrar til rødlisting av mange landformer. For de ulike breformene er et varmere klima om sommeren, og endret nedbørsmønster om vinteren, en avgjørende årsak. Oppvarming er også en trussel for landformer som er knyttet til frostprosesser og permafrost. Også noen former av myr er truet av klimatiske endringer.  

Til sammen 205 landformer er vurdert. 61 av disse havnet på rødlista, 30 i en kategori som gjør at de er definert som truet.   

Eksempler på landformtyper:  

• Palsmyr
• Isfonn  
• Sinterterrasse  
• Dalsidebre
• Slamvulkan