Landskap er det naturmangfoldnivået vi bruker når vi skal beskrive store arealer med få detaljer.

I Landskap, beskriver vi de store trekkene i naturen, som vi kan se med det blotte øye, som fjell, daler, skog, innsjøer, isbreer, bebyggelse, industri, landbruksarealer, osv. Dette er trekk som preger landskapet. 

Landskap deles inn i hovedtypegrupper, hovedtyper og grunntyper, på samme måte som de andre naturmangfoldnivåene. 

Et eksempel

Se for deg dette: Ei kraftlinje skal bygges gjennom et skogsområde. Hvordan vil kraftlinja påvirke landskapet? Ifølge lovverket må den som skal bygge kraftlinja utrede hvilke konsekvenser prosjektet vil få for naturmangfoldet. Utbyggeren leier inn en konsulent som tar i bruk NiN, samfunnets felles verktøykasse for å beskrive og kartlegge natur. 

I dette tilfellet er det snakk om et stort areal som skal beskrives. Konsulenten bruker da naturmangfoldnivået Landskap, og her finnes det et omfattende kartgrunnlag som dekker hele Norge. Han har god bakgrunnskunnskap om alle forholdene kartene beskriver, og han trenger derfor ikke nødvendigvis å dra ut for å beskrive naturen på dette nivået. 

Ved hjelp av ulike kart som viser terrengform, eksisterende arealbruk, vegetasjon etc., beskriver han naturen i området, og kan slik konkludere med hvilke konsekvenser bygginga av kraftlinja vil få. 

Viktige spørsmål han stiller seg er: Vil den gå gjennom et område der det fra før er gjort få inngrep i naturen? Vil den påvirke landskapstyper det finnes lite av i Norge?  

Når konsulenten har konkludert, skriver han en rapport til utbyggeren, som så kan legge kraftlinja der den gjør minst skade

Landskapsnivået er et av de tre naturmangfoldnivåene i NiN, og beskriver naturvariasjon i stor skala.

Sidene siteres som:

Erikstad, L., Halvorsen, R. & Simensen, T. 2019. Natur i Norge (NiN) versjon 2.2. Inndelingen i landskapstyper. - Artsdatabanken, Trondheim.