Innhold på siden

Arten er ikke risikovurdert fordi den er ikke fremmed.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen

Begrunnelse

Det foreligger så langt tre funn av arten i Norge, samt funn av en hybrid med stokkand (Ree 1980; Mjøs 2002; Heggøy & Olsen 2015; Olsen 2017, 2022). Tidligere ble individer observert i Norge og øvrige Europa betraktet som med stor sannsynlighet å være rømlinger, eller etterkommere av slike (feks Ree 1980; Mjøs 2002). Imidlertid er det senere konstatert to funn i Europa (Danmark og Storbritannia) som er bekreftet å stamme fra det naturlige utbredelsesområdet vha. isotop-analyse av fjær (Fox mfl. 2007; Votier mfl. 2009). Norsk Sjeldenhetskomite for Fugl (NSKF) betrakter på bakgrunn av dette (se begrunnelse i Heggøy & Olsen 2015) alle de tre funn av arten i Norge som spontane (dvs kommet hit fra sitt naturlige utbredelsesområde), noe som også er tilfelle for de aller fleste funn fra Sverige (18 funn regnes som spontane og to som rømlinger). Det skal dog nevnes at det, i likhet med de fleste arter andefugler, er en vanlig art i fangenskap i Europa og bekreftede funn av rømlinger foreligger fra bla. Sverige og Finland (Olsen 2022; Tor Olsen, pers. medd., se også Clement & Gantlett 1993).

Arten er tidligere antatt fremmed, men kunnskapsgrunnlaget/tolkninga er endra.

Det foreligger så langt tre funn av arten i Norge, samt funn av en hybrid med stokkand (Ree 1980; Mjøs 2002; Heggøy & Olsen 2015; Olsen 2017, 2022). Tidligere ble individer observert i Norge og øvrige Europa betraktet som med stor sannsynlighet å være rømlinger, eller etterkommere av slike (feks Ree 1980; Mjøs 2002). Imidlertid er det senere konstatert to funn i Europa (Danmark og Storbritannia) som er bekreftet å stamme fra det naturlige utbredelsesområdet vha. isotop-analyse av fjær (Fox mfl. 2007; Votier mfl. 2009). Norsk Sjeldenhetskomite for Fugl (NSKF) betrakter på bakgrunn av dette (se begrunnelse i Heggøy & Olsen 2015) alle de tre funn av arten i Norge som spontane (dvs kommet hit fra sitt naturlige utbredelsesområde), noe som også er tilfelle for de aller fleste funn fra Sverige (18 funn regnes som spontane og to som rømlinger). Det skal dog nevnes at det, i likhet med de fleste arter andefugler, er en vanlig art i fangenskap i Europa og bekreftede funn av rømlinger foreligger fra bla. Sverige og Finland (Olsen 2022; Tor Olsen, pers. medd., se også Clement & Gantlett 1993).

Referanser

  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology 34: 1252-1261.
  • Carboneras, C. and G. M. Kirwan (2020). Baikal Teal (Sibirionetta formosa), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.baitea.01
  • Clement, P. & Gantlett, S. (1993). The origin of species. Birding World 6: 206-213.
  • Fox, A. D., Christensen, T. K., Bearhop, S. & Newton, J. (2007). Using stable isotope analysis of multiple feather tracts to identify moulting provenance of vagrant birds: a case study of Baikal teal Anas formosa in Denmark. Ibis 149: 622-625.
  • Heggøy, O. & Olsen, T. A. (2015). Sjeldne fugler i Norge i 2011 og 2012. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 2: 4-89.
  • Keller V, Herrando S, Voríšek P, Franch M, Kipson M, Milanesi P, Martí D, Anton M, Klvanová A, Kalyakin MV, Bauer H-G og Foppen RPB. (2020). European Breeding Bird Atlas 2: Distribution, Abundance and Change. European Bird Census Council & Lynx Edicions, Barcelona.
  • McCarthy, E. M. (2006). Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Mjøs, A. T. (2002). Revurdering av eldre funn og endringer på den norske fuglelisten. Ornis Norvegica 25: 64-92.
  • Olsen, T. (2022). Sjeldne fugler i Norge i 2021. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 10: XX-XX.
  • Olsen, T. A. (2017). Sjeldne fugler i Norge i 2015. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 4: 4-49.
  • Ree, V. (1980). Rapport fra NSKF’s virksomhet 1979. Vår Fuglefauna 3: 245-278.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. 2018. Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.
  • Votier, S. C., Bowen, G. J. & Newton, J. (2009). Stable-hydrogen isotope analyses suggest natural vagrancy of Baikal teal to Britain. British Birds 102: 697-699.

Sitering

Stokke BG, Gjershaug JO og Solvang R (2023). Aves: Vurdering av gulkinnand Sibirionetta formosa for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/98