Arten er etablert.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO og potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Takløk Sempervivum tectorum er en flerårig urt (staude) som danner kompakte rosetter på korte utløpere og som kan danne matter av tettstilte rosetter. Den formerer seg også med frø. Arten kommer fra fjellområder i Mellom- og Sør-Europa. Takløk har vært dyrket i lang tid i Norge; den ble trolig innført allerede i middelalderen som pryd- og nytteplante (en viss medisinsk bruk). Likevel stammer nok de fleste av dagens forekomster fra nyere bruk av arten som prydplante, f.eks. gjenstående eller forvillet fra privathager og fritidsboliger. Arten krever et tørt og varmt voksested: bergvegger, berghyller og knauser, tørrbakke og tørreng. Noen funn er tatt fra "nær sjøen", noe som tolkes som strandberg. Den vokser på kalkberg og noe fattigere (intermediære) berg.

Utbredelse i Norge

Siden de første funnene i 1826 i Aust-Agder (Arendal) og Vest-Agder (Kristiansand) har det vært en jevn økning i antall lokaliteter i fylkene fra Østfold til Vest-Agder, samt spredte registreringer i Hedmark, Oppland, Hordaland og Møre og Romsdal. Dette er et mønster som snarere gjenspeiler i hvilke distrikter det er vanlig å plante den, og ikke et tegn på spredning fra distrikt til distrikt. Den vil trolig kunne klare seg også utenfor dagens utbredelsesområde, der det er forholdsvis varmt i sommermånedene.

Spredningsmåter

Arten er innført som hageplante, trolig fra svært tidlig (middelalder), men uten dokumentert ekspansjon ut i norsk natur før begynnelsen av 1800-tallet.

Spredning fra dyrkning skjer ved utkast og nedrasning fra hager i brattlendt terreng, kanskje også med frø.

Videre spredning i natur kan foregå med både løsrevne rosetter og frø.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av lang median levetid og moderat til begrenset ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Arten vurderes å kunne ha en liten økologisk effekt ved noe fortrengning av lokale bestander av stedegne arter på bergflater. Vi vet ikke om dette også kan omfatte truete arter, men angir en mulig liten effekt, med usikkerhet ned til ingen kjent effekt.

Konklusjon

Takløk vurderes til høy økologisk risiko, med usikkerhet ned til potensielt høy risiko og lav risiko, som et resultat av et høyt invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Det er noe usikkerhet knyttet til både invasjonspotensial og økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 380 km²) og om 50 år (5 500 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 1-10
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 181
    lavt anslag 133
    høyt anslag 228

Økologisk effekt

Arten har liten økologisk effekt (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang (med usikkerhet ned mot fraværende). Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser nei moderat storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser nei moderat storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser nei moderat storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser ja svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:åpen grunnlendt mark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Endret tolkning av retningslinjer
  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1850 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 680 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 2028 km2 Fremtidig (50 år): 3000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 3380 km2 Fremtidig (50 år):5500 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 5408 km2 Fremtidig (50 år):8000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Hordaland, Møre og Romsdal.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Potensielt utbredelsesområde strekker seg trolig nord til Nord-Trøndelag, minst. Ut fra ekspansjonshastigheten anslår vi en snau dobling i forekomstareal de kommende 50 år.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:åpen grunnlendt mark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon.
  • Mellomboreal sone: svakt oseanisk seksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:som hageutkast hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Fjellområder i Mellom- og Sør-Europa.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 15.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Sempervivum tectorum ekspansjonsdata 1850-2021.csv Ekspansjonsdata Last ned
Sempervivum tectorum.csv Sempervivum tectorum forekomster Last ned

Referanser

  • Gunnerus, J.E. (1766-1772). Flora Norvegica I-II.
  • Jørgensen, P.M., Weidemann, E. & Fremstad, E. (2016). Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer. Gunneria 80: 505 s.
  • Nordhagen, R. (1934). Taklauk og fjellkaur. Maal og minne 1934: 101-128.
  • Plants of the World Online. https://powo.science.kew.org/

Sitering

Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av takløk Sempervivum tectorum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/881