Vurdering av vinbergsnegl Helix (Helix) pomatia Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Vinbergsnegl, Helix pomatia (Helicidae), er en relativ stor snegl som brukes i matretten escargot. Arten er på verdens basis ikke beskrevet som en invaderende art, men har blitt rapportert til å gjøre skade i jordbruksvekster (Govorushko 2012). Arten kommer opprinnelig fra mellom- og sørøst-Europa.
Utbredelse i Norge
Den første kjente opptredenen til arten i Norge stammer angivelig fra Botanisk hage i Oslo (Friele 1853), men ifølge Esmark (1886) er denne opplysningen tvilsom. Ifølge Bevanger (2005) er utsetting av arten på Nesøya i Asker i 1952 (mens det hos Christiansen (1973) står "ca. 1953") opphav til den første etableringen i Norge. Det finnes nå mange kjente bestander som både er store og formodentlig vel etablerte.
Spredningsmåter
Vinbergsnegl blir importert til matlaging og blir i tillegg spredt bevisst og ubevisst i Norge som blindpassasjer med varer og på planter.
Arten blir trolig spredt til natur både som blindpassasjer med varer som planter, men også som rømming fra den har blitt importert.
Det kan forventes at arten først og fremst spres videre i norsk natur via egenspredning.
Invasjonspotensial
Vinbergsnegl er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og høy ekspansjonshastighet. Arten finnes nå veletablert mange steder i Norge, særlig langs Oslofjorden. Det er grunn til å anta at den fremdeles spres til stadig nye steder. Noen av disse stedene får levedyktige bestander, mens andre går til grunne. Individer kan bli minst 37 år gamle (Proschwitz 2009), så selv om det kun finnes enkelte levedyktige blant de innførte individene, så vil de kunne opprettholde og bygge opp bestanden over lang tid. I likhet med mange andre skallsnegler så er vinbergsneglen avhengig av kalk for å bygge opp skallet og man kan dermed forvente at arten blir mer tallrik i kalkrike habitater.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha liten økologisk effekt. Stedvis opptrer arten i så tette bestander at den må antas å ha effekter på andre arter, både konkurrenter og fødeemner, i de samme områdene. Den opptrer imidlertid sjelden i områder langt fra menneskelig aktivitet, men kan etablere seg i kalkrike naturlige habitat.
Konklusjon
Vinbergsnegl Helix pomatia er vurdert til høy risiko HI basert på et stort invasjonspotensiale og potensielle økologiske effekten. Arten kan ha effekt på stedegne snegler og planter, særlig i kalkrike habitater.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (700 km²) og om 50 år (2 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 164 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 164År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 516 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 516Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 559 m/år. med usikkerhet 559 m/år (mørketall på 1) – 559 m/år (mørketall på 1).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagKalkedellauvskog ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Kalkedellauvskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - annet
naturtype:kalkedellauvskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Kalkedellauvskog ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Påvirkede arter i: Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Påvirkede arter i: Kalkedellauvskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Siden arten har sin naturlige utbredelse i Sør-Europa så kan man forvente ytterligere spredning i Norge med et varmere klima.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 568 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 600 km2 | Fremtidig (50 år): 1000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 700 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 800 km2 | Fremtidig (50 år):3000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Troms.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Bestandsstørrelsen er basert på funn registerert i artsobservasjoner.no. Siden arten er funnet mange steder i sør-Norge samt i Troms så forventes den å potensielt etablere seg i store deler av Norge om 50 år. Siden arten trives best i kalkrike habitater så kan man forvente at arten vil bli mer utbredt i områder med kalkrike bergarter.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:kalkedellauvskog | kolonisert areal (%):2-5 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til salg av levende mat, fôr eller agn (unntatt til kjæledyr) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:> 1000 | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av levende mat (til mennesker) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ca. årlig | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Referanser
- Backhuys W. 1969. Notes on a collection of non-marine Mollusca from the province of Sør Trøndelag, Norway. – Basteria 33 (5–6): 69–83.
- Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
- Bloszyk, J.B., Rybska, E., Kalinowski, T., Jankowiak, A. and Napierala, A. (2012). Assessment of abundance and distribution of the roman snail (Helix pomatia L.) in Poland. II. Podlanskie Voivodeship. Folia Malacologica 20: 305-309.
- Christiansen M.E. 1973. Vinbergsneglen formerer seg i Sørøst-Norge. – Fauna, Oslo 26 (3): 213.
- Esmark B. (1886). On the land and freshwater Mollusca of Norway. Journal of Conchology. V: 90-131.
- Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen. – Feilberg & Landmark. Christiania. (V+65 s.)
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Govorushku, S.M. (2012). Natural processes and human impacts - interactions between humanity and the environment. Springer Verlag
- Kerney M.P. og Cameron R.A.D. (1994). Collins field guide to the land snails of Britain and North-west Europe. HarperCollinsPublishers. London. 288 s.
- Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
- Vik R. 1971. Vinbergsneglen overvintrer og formerer seg i det sørøstlige Norge. – Fauna, Oslo 24 (1): 49.
Sitering
Hatteland BA, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Mollusca: Vurdering av vinbergsnegl Helix (Helix) pomatia for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/65. Nedlastet 25.11.2024
