Vurdering av dvergmus Micromys minutus (Pallas, 1771)
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Dvergmusa Micromys minutus har en vid utbredelse i de palearktiske og indomalayiske regionene. Den finnes fra det nordlige Spania og Storbritannia (hovedsakelig England og Wales) østover gjennom Europa og Russland til Mongolia, Koreahalvøya og Kina, derfra i en bue sørvestover til Vietnam, Myanmar og det nordøstlige India; også Japan og Taiwan. I Europa går den nord til Danmark og Finland (Böhme 1978, Burgin mfl. 2020). Arten har i nyere tid spredd seg naturlig nordover i Danmark (Jensen og Hansen 2007) og i Finland og rundet Bottenviken frem til Luleå i Sverige (Hallman 2005). Arten har spredd seg til ulike øyer på kontinentet, trolig gjennom innførsel av plantemateriale (Borkenhagen 2011, Zekhuis 2016). Den sørlige utbredelsen i Sverige er utbredelsen skyldes innførsel i nyere tid (Loman 1986, Råberg mfl 2013). Den strekker seg nå over så godt som hele Sør-Sverige og nord til noen mil nord for linjen Karlstad-Örebro-Stockholm (Enokson og Loman 2004, Råberg og Holmqvist 2008, van der Kooij mfl. 2016, SLU Artdatabanken 2021). En undersøkelse av genetikk av dvergmus fra Norge og Sør-Sverige sammenlignet med dyr fra andre deler av Europa, fant størst likhet med danske bestander (Råberg mfl. 2013). De konkluderte med at de svenske/norske forekomstene sannsynligvis skyldtes innførsler fra danske bestander. Dvergmusa er knyttet til høyreist gressvegetasjon langs elver, grøfter, bekkedrag og i åker- og engkanter hvor den bygger karakteristiske bol festet til vegetasjonen over bakken. Den lever av insekter og frø (Böhme 1978, Trout 1978). Dvergmus kan føde opp til syv kull med mellom to til syv (maks 12) unger i hvert kull (Böhme 1978, Denys 2017). Forplantningen starter i mai og kan vare til langt ut på høsten. I Norge er det funnet ynglebol med relativt små unger i både oktober og november. Dyrene blir kjønnsmodne seks til syv uker etter at de er født. I naturen blir arten 16-18 måneder gamle. I fangenskap kan de bli opp til fire år gammel (Böhme 1978, Denys 2017). Generasjonslengden er vurdert til 1,4 år (Pacifici mfl. 2013).
Utbredelse i Norge
Arten ble funnet i Sverige for første gang i 1985 (Loman 1986). Bolsøk etter arten langs Haldenvassdraget i 1995 var resultatløs. Men ett nytt søk lengre nord i Mangenvassdraget (Eidskog kommune) høsten 2001 resulterte i rundt 25 bolfunn. Påfølgende fellefangst førte til fangst av syv dvergmusindivider (van der Kooij m. fl. 2001). Flere funn fra samme område og noen mil lengre nordøst ble gjort i 2002 og 2003, samt i 2006 og 2013. I 2013 ble arten også funnet ca. 50 km lenger nord i Hedmark, i Grue kommune - på en lokalitet mindre enn 1 km fra Glomma (Bekken 2012). I 2011 ble ett dyr fanget av katt langt sør i Østfold, i Aremark kommune. Flere funn utenfor artens kjente utbredelsesområdet ble gjort i Nes (2016), Ås (2020) og Moss (2020). Funnet i Nes er ikke belagt, men likevel troverdig ettersom samme observatør har rapportert et annet dokumentert funn av arten ved Ås. Opplæring av frivillige og målrettede søk i regi av Norsk zoologisk forening resulterte høsten 2021 i mange funn i det sørlige Akershus og i den nordlige og østlige delen av Østfold. Funnene viste at arten nå er godt etablert i det sørøstlige Norge. Flere målrettede søk må til for å definere dens nåværende arealgrense. Med tanke på at arten har spredd seg nordover i Finland (Willamo 1986) og at arten siden 1985 er godt etablert i store deler av Sør-Sverige (Enokson og Loman 2004, Hallman 2005, Råberg og Holmqvist 2008, van der Kooij mfl. 2016, SLU Artdatabanken 2021) kan man forvente at spredningen i Norge vil fortsette. Arten trives på gjengrodde arealer, nær kornåkre, i grøftekanter og langs vassdrag med høytgående vegetasjon. Slike arealer finnes mange steder. Fjell- og fjordlandskapet vil imidlertid utgjøre effektive barrierer med mindre arten ikke spres passivt gjennom transport av høy og andre jordbruksprodukter.
Spredningsmåter
Arten sprer seg ved egenspredning langs vassdrag eller via kulturpåvirket mark og/eller med fórtransport over den norsk-svenske riksgrensen.
Spredning i Norge skjer først og fremst naturlig via vassdrag og kulturpåvirkede områder. Det kan imidlertid ikke utelukkes at arten sprer seg som blindpassasjer med transport av høy eller annet for.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge. Arten har vært i Norge i minst 20 år og har trolig kommet for å bli. Med utgangspunkt i økningen i forekomstarealet fra 2001 til 2021 og frem til i dag er også ekspansjonshastigheten vurdert til å være høy, over 500 m/år. Dette understøttes av situasjonen i Sverige der arten i løpet av de siste tiårene har vist en sterk spredning. Dvergmus har dessuten tidligere ekspandert kraftig nordover i både Danmark (Jensen og Hansen 2007) og Finland (Willamo 1986). Forekomsten i Finland viser at den takler et kaldt klima med relativt korte somre.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurder til å være ikke kjent. Det er ingen kjente negative økologiske effekter av dvergmus på deler av eller hele økosystemet.
Konklusjon
Dvergmusa Micromys minutus er vurdert til potensielt høy risikoPH grunnet et høyt invasjonspotensialeog ingen kjente økologiske effekter av arten.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 000 km²) og om 50 år (4 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2002 Kjent forekomstareal (km2): 24 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 24År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 136 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 136Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2002 til 2021 og et mørketall på 14 er ekspansjonshastigheten estimert til 751 m/år. med usikkerhet 284 m/år (mørketall på 2) – 941 m/år (mørketall på 22).
Økologisk effekt
Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på minimum 5%. Dette tilsvarer skår 2.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:åker Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:oppdyrket varig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:semi-naturlig våteng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):5-10 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 136 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 400 km2 | Fremtidig (50 år): 3000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 2000 km2 | Fremtidig (50 år):4000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 3000 km2 | Fremtidig (50 år):6000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Spredning kan skje som egenspredning langs vassdrag og via kulturpåvirket landskap, etablering på nye steder kan skje med menneskelig aktivitet, for eksempel fórtransport. Spredning vil sannsynligvis skje relativt fort.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:åker | kolonisert <br>areal (%):2-5 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):5-10 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket varig eng | kolonisert <br>areal (%):2-5 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig våteng | kolonisert <br>areal (%):5-10 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):5-10 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ca. årlig | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:101 - 1000 | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:2001 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| selvstendig reproduksjon i norsk natur | Årstall for første observasjon:2001 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:2011 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
De første funnstedene i Norge ligger svært nær riksgrensa mot Sverige og det kan antas at arten har spredt seg til Norge langs vassdrag fra det svenske forekomstområdet (Dalsland og Värmland) (van der Kooij mfl. 2001). Opprinnelsen til den svenske bestanden er i seg selv usikker, men antas å skyldes en innførsel i nyere tid, mest sannsynlig fra Danmark (Råberg mfl. 2013).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
- Subtropisk fuktig: Asia
- Subtropisk tørt: Asia
Arten har en vid utbredelse i de palearktiske og indomalayiske regionene. Den finnes fra det nordlige Spania og Storbritannia (hovedsakelig England og Wales) østover gjennom Europa og Russland til Mongolia, Koreahalvøya og Kina, derfra i en bue sørvestover til Vietnam, Myanmar og det nordøstlige India; også Japan og Taiwan. I Europa går den nord til Danmark og Finland (Böhme 1978, Burgin mfl. 2020). Arten har i nyere tid spredd seg naturlig nordover i Danmark (Jensen og Hansen 2007) og i Finland og rundet Bottenviken frem til Luleå i Sverige (Hallman 2005).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk uspesifisert: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa
- Subtropisk fuktig: Asia
- Subtropisk tørt: Asia
Arten har spredd seg til ulike øyer på kontinentet, trolig gjennom innførsel av plantemateriale (Borkenhagen 2011, Zekhuis 2016). Den sørlige utbredelsen i Sverige er utbredelsen skyldes innførsel i nyere tid (Loman 1986, Råberg mfl 2013). Den strekker seg nå over så godt som hele Sør-Sverige og nord til noen mil nord for linjen Karlstad-Örebro-Stockholm (Enokson og Loman 2004, Råberg og Holmqvist 2008, van der Kooij mfl. 2016, SLU Artdatabanken 2021).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1,4.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Bekken, J. (2012). Ny lokalitet for dvergmus Micromys minutus oppdaget i Hedmark. Fauna 65 (4): 166-168.
- Borkenhagen P (2011). Die Säugetiere Schleswig-Holsteins. Husum Druck- und Verlagsgesellschaft mbH u.Co. KG, Husum. 664 s.
- Burgin, C. J., Wilson, D. E., Mittermeier, R. A., Rylands, A. B., Lacher, T. E. & Sechrest, W. (2020). Illustrated Checklist of the Mammals of the World. Volume 1: Monotremata to Rodentia. Lynx Edicions, Barcelona.
- Böhme W. 1978. Micromys minutus (Pallas, 1778) - Zwergmaus. S. 290-304 i: Niethammer J og Krapp F. Handbuch der Säugetiere Europas. Band 1 Rodentia I (Sciuridae, Castoridae, Gliridae, Muridae). Akademische Verlagsgesellschaft, Wiesbaden.
- Denys C (2017). Eurasian Harvest Mouse Micromys minutus. S. 813-814 in Wilson DE, Lacher TE og Mittermeier RA (eds.). Handbook of the Mammals of the World. Vol. 7. Rodents II. Lynx Edicions, Barcelona.
- Enoksen, B. & Loman, J. (2004). Dvärgmusen i Västra Götaland. Länsstyrelsen i Västra Götalands län, Rapport 2004: 32. 16 s.
- Hallman A (2005). Tre fynd av dvärgmus i Kalix. Fauna och Flora 100 (2): 35.
- Jensen TS og Hansen TS. 2007. Dværgmus Micromys minutus (Pallas, 1771). S. 136-139 i: Baagøe HJ og Jensen TS (red). Dansk Pattedyratlas. Gyldendal.
- Loman, J. (1986). Dvärgmus--ny svensk däggdjursart funnen. Fauna och Flora 81: 87-89.
- Mitchell-Jones, AJ, Amori G, Bogdanowicz W, Kryštufek B, Reijnders PJH, Spitzenberger F, Stubbe M, Thissen JBM, Vohralík V og Zima J. (red). 1999. Atlas of European Mammals. The Academic Press, London. 484 s.
- Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
- Råberg, L. & Holmqvist, N. (2008). Dvärgmus Micromys minutus funnen i Skåne. Fauna och Flora 103 (1): 8-12.
- Råberg, L., Loman, J., Hellgren, O., van der Kooij, J., Isaksen, K. & Solheim, R. (2013). The origin of Swedish and Norwegian populations of the Eurasian harvest mouse (Micromys minutus). Acta Theriologica 58 (1): 101–104.
- SLU Artdatabanken (2021). Artportalen, dvärgmus. Hentet 22.01.2021 fra https://artportalen.se/search/map/taxon/100080
- Trout, R. C. (1978). A review of studies of populations of wild harvest mice (Micromys minutus (Pallas)). Mammal Review 8: 143-158.
- van der Kooij J, Grahn J, Bina P og Abrahamsson Å (2016). Nya fynd av dvärgmus. Fauna och Flora 111 (1): 42–46.
- van der Kooij, J., K. Isaksen & K. M. Olsen (2001). Dvergmus Micromys minutus påvist som ny pattedyrart for Norge. Fauna 54: 110-120.
- Willamo H (1986). Dvärgmusen – en akrobat på svajande strån. Sveriges Natur 77 (3): 24-27.
- Zekhuis M (2016). Dwergmuis Micromys minutus. S. 135-136 i: Broekhuizen S, Spoelstra K, Thissen JBM, Canters KJ, Buys JC (red.) (2016) Atlas van de Nederlandse Zoogdieren. Natuur van Nederland 12. Naturalis Biodiversity Center og EIS Kenniscentrum Insecten en andere ongewervelden, Leiden.
Sitering
van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Pattedyr: Vurdering av dvergmus Micromys minutus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/636
