1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Lagarosiphon major

Vurdering av Lagarosiphon major (Ridl.) Moss

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 3

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Lagarosiphon major er en nokså kortlevd flerårig vassplante som er rotfestet. Den kan bli 6,5 m i klart vann. Arten er opprinnelig fra sørlige Afrika (tropiske og subtropiske strøk). Den har egne hann- og hunn­planter (særbu). Bare hunnplanter er registrert i Europa, og arten formerer seg her kun vegetativt ved plantefragmenter. Arten er på 'svarteliste' (Black list) hos Gallardo et al. (2015), og arten er vurdert til høg risiko i databasen 'Invasive Species in Belgium'. I NOBANIS (2015) er arten satt til middels risiko i alle regioner inkludert Norden, dette gjelder også VKM-rapport om om akvarieplanter fra 2016. Se også: Global Invasive Species Database (2022). Arten vurderes til låg risiko (som dørstokkart) av Artdatabanken i Sverige.

Lagarosiphon major er listeført som søknadspliktig i 'Forskrift om fremmede arter Vedlegg III – organismer som krever tillatelse for innførsel etter § 7 andre ledd'.

Utbredelse i Norge

Arten har ingen kjente forekomster verken her landet eller i naboland, men arten er naturalisert på de Britiske øyer nord til Orknøyene (Stace 2019). Lagarosiphon major foretrekker kjøligere, klare ferskvann med sandig eller siltig bunn. Arten har i andre land vist en langsom spredning, og optimal vekst er i vanntemperaturer mellom 18--23°C (Matthews et al., 2012a). Arten kan ha en potensiale hos oss, men vi er opplagt på den klimatiske grensen, og en etablering her er avhengig introduksjon til et egnet habitat/økosystem på et egnet sted. Sannsynligheten for dette skal inntreffe er vanskelig å anslå.

Arten er ulovlig å omsette i EU, men arten kan allikevel være i bruk i ferskvannsakvarier i landet.

Spredningsmåter

Lagarosiphon major brukes i akvarier som prydplante, og mer enn 1000 planter omsettes i handelen i Norge årlig og den er også tilgjengelig for kjøp fra leverandører på internett (Fosså 2010).

Dette er en noe oseanisk art som vil være på grensa klimatisk i Norge. Trolig bare med muligheter for etablering i sør-sørvest. Dette er uavhengig av spredningsmåte (tømming av akvarier eller fuglespredning).

Spredning med fugl fra utland og i landet.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet vurderes å være begrenset (ned til lite og opp til moderat), som en kombinasjon av moderat (til begrenset) median levetid og låg (til begrenset) ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Arten vurderes til høg risiko (med usikkerhet ned til liten risiko) på bakgrunn av fremtidig fortrengning av arter, spesielt rødlistede. Akkurat hvilke arter er vanskelig å forutse, men flere er er aktuelle. Arten vokser i stille eller saktegående vann med lave og høye næringskonsentrasjoner og tåler høy pH (National Heritage Trust, 2003). Den kan danne en-arts-bestander som opptar hele vannvolumet, fra bunnen til overflaten. Den utkonkurrerer derfor stedegne vannplanter og begrenser vannsirkulasjon (McGregor og Gourlay, 2002). Det er også rapportert at L. major utkonkurrerer naturlig nedsenket vannvegetasjon (f.eks. kransalger, Myriophyllum spp., Potamogeton spp.) og påvirker også virvelløse dyr og virveldyr i vann (Caffrey et al., 2010; Keenan et al., 2009; 1994).

Konklusjon

Dørstokkarten Lagarosiphon major vurderes til høy økologisk risiko, med usikkerhet til låg økologisk risiko. Dette skyldes et begrenset invasjonspotensiale (med usikkerhet i begge retninger) kombinert med en middels stor økologisk effekt knyttet til fortrengning av rødlistevurderte arter, inkludert rødlistede vannplanter. Arten er foreløpig ikke påvist i norsk natur, men er i utstrakt bruk i akvariehandlene (Fosså 2010). Klimatisk er Norge helt på yttergrensen for etablering og spredning, men etableringer både i Storbritannia, Nederland, Belgia og andre europeiske land tyder på at en etablering her ikke kan utelukkes, spesielt i lys av pågående og framtidige klimaendringer.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Ferskvanns-undervannseng ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:ferskvanns-undervannseng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:turbid elvesedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Ferskvanns-undervannseng ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Turbid elvesedimentbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Turbid elvesedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    ferskvanns-undervannseng fremtidig
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    turbid elvesedimentbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • oksygenmangel
    		0–2
    • annet
    semi-naturlig eutrof innsjøbunn fremtidig
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Dette er en noe oseanisk art som vil være på grensa klimatisk i Norge. Trolig bare med muligheter for etablering i sør-sørvest. Dette er uavhengig av spredningsmåte (tømming av akvarier eller fuglespredning).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:ferskvanns-undervannseng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:turbid elvesedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • oksygenmangel
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:direkte til forbruker per post hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten er ulovlig å omsette i EU, men arten kan allikevel være i bruk i ferskvannsakvarier i landet.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Tropisk: Afrika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania og Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Oseania
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Tropisk: Afrika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Referanser

  • Caffrey J.M., Millane M., Evers S., Moron H., Butler M. (2010) A novel approach to aquatic weed control and habitat restoration using biodegradable jute matting. Aquatic Invasions 5:123-129.
  • Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og hobby. Akvatiske organismer - evertebrater. Norges Zoohandleres Bransjeforening
  • Gallardo B, Zieritz A, Adriaens T, Bellard C, Boets P, Britton JR, Newman JR, van Valkenburg JLCH og Aldridge DC (2015). Trans-national horizon scanning for invasive non-native species: a case study in western Europe. Biol Invasions 10.1007/s10530-015-0986-0
  • Global Invasive Species Database (2022) Species profile: Lagarosiphon major. Downloaded from http://www.iucngisd.org/gisd/species.php?sc=403 on 11-10-2022.
  • https://alienplantsbelgium.myspecies.info/content/lagarosiphon-major
  • https://www.cabi.org/isc/datasheet/30548#tosummaryOfInvasiveness
  • J. Matthews, R. Beringen, F.P.L. Collas, K.R. Koopman, B. Odé, R. Pot, L.B. Sparrius, J.L.C.H. van Valkenburg, L.N.H. Verbrugge & R.S.E.W. Leuven W. 2012. Knowledge document for risk analysis of the non-native Curly Waterweed (Lagarosiphon major) in the Netherlands. Radboud University Nijmegen, The Netherlands
  • Keenan E., Baars J.-R., Caffrey J.M. (2009) Changes in littoral invertebrate communities in Lough Corrib in response to an invasion byLagarosiphon major, in: A. Pieterse, et al. (Eds.), Proceedings of the 12th EWRS International Symposium on Aquatic Weeds
  • McGregor P.G., Gourlay H. (2002) Assessing the prospects for biological control of lagarosiphon (Lagarosiphon major (Hydrocharitaceae)). , DOC Science Internal Series 57, Department of Conservation Wellington, NZ.
  • National Heritage Trust. (2003) Lagarosiphon (Lagarosiphon major) Weed Management Guide, Department of the Environment and Heritage and the CRC for Australian Weed Management., Australia
  • NOBANIS 2015. Invasive Alien Species Pathway Analysis and Horizon Scanning for Countries in Northern Europe. Nordic Council of Minister, Copenhagen.
  • Report from the Norwegian Scientific Committee for Food Safety (2016). Assessment of the risks to Norwegian biodiversity from the import and keeping of aquarium and garden pond plants. VKM Report 2016:50
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige.

Sitering

Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av Lagarosiphon major for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5801. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden

Forskrift om fremmede organismer

Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new