Arten er en dørstokkart som forekommer utendørs i eget produksjonsareal.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

"Japanspolebusk" Euonymus japonicus er en innført hagebusk som opprinnelig kommer fra Japan og Korea. Den reproduserer seksuelt, og frøene er fuglespredte, potensielt over noe lengre distanser. Arten er bare tilfeldig eller gjenstående i Sverige (se Japansk benved - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)) hvor den er risikovurdert til ingen kjent risiko - NK (se Strand mfl. 2018). I Danmark er arten forvillet, men foreløpig ikke bofast (Hartvig 2015), mens den er naturalisert i Storbritannia (Stace 2019). I sum er nok arten bare på grensen til å ha et visst potensiale hos oss, men klimamodelleringer angir en brukbar mulighet flere steder langs kysten av Sør-Norge, og i et lengre tidsperspektiv også et stykke nordover i landet (se Mienna og Skarpaas in prep.).

Utbredelse i Norge

I følge klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.) har arten et potensial langs kysten, spesielt i sørøst-Norge, men også mot slutten av vurderingsperioden langs kysten helt nord til Nordland. Med en herdighet på H2 (se Bjørkans planteliste: Euonymus japonicus 'Green Rocket' - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)) er det mest trolig at potensialet begrenser seg til kysten i sørlige deler av landet.

Arten, dvs. i alle fall en kultivar, er angitt som å være i handelen i Bjørkans planteliste (se Japanspolebusk - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)), og det er derfor rimelig å anta at arten forefinnes på sitt eget produksjonsareal.

Spredningsmåter

Arten, eventuelt bare som kultivarer, innføres som prydbusker.

Arten er foreløpig ikke påvist i norsk natur, og en eventuell forvilling fra dyrkning vha. frø ligger inn i framtiden. Videre egenspredning ligger trolig utenfor vurderingsperioden.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet ned til lite, en kombinasjon av moderat (med usikkerhet ned til begrenset) median levetid og lav ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Det er ingen kjente eller antatte relevante negative økologiske effekter i norsk natur. Arten er imidlertid listet som en prioritert fremmedart i EU (Roy mfl. 2015) hvor de angitte økologiske effektene er knyttet til "konkurranse" og "fysisk modifisering av habitatet". Arten er også listet i Tanner mfl. (2017) som gir en liste over arter som skal prioriteres for risikovurderinger i EU, men den ble i følge CABI i etterkant fjernet fra denne listen pga. mangel på informasjon (se www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.23206). Eventuelle effekter vil neppe kunne gi utslag som passerer noen av metodens terskelverdier for økologisk effekt innen vurderingsperioden. Det er heller ikke angitt noen økologisk effekt i den svenske risikovurderingen (se Strand mfl. 2018).

Konklusjon

"Japanspolebusk" Euonymus japonicus vurderes til lav økologisk risiko i norsk natur med usikkerhet ned til ingen kjent økologisk risiko, utelukkende pga. et begrenset med usikkerhet til lavt invasjonspotensial.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Arten dyrkes som prydplante, men det er usikkert i hvor stor grad. Pga. fuglespredte frukter er det rimelig å tenke seg at arten kan spre seg til en ny forekomstrute innen vurderingsperioden gitt en vellykket introduksjon. Det antas ingen flere introduksjoner i samme tidsperiode.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer utendørs i eget produksjonsareal.

Arten, dvs. i alle fall en kultivar, er angitt som å være i handelen i Bjørkans planteliste (se Japanspolebusk - Bjørkans planteliste (bjorkan.no)), og det er derfor rimelig å anta at arten forefinnes på sitt eget produksjonsareal.

Det er uvisst når arten først ble dyrket i landet.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Arten (eller kultivarer) importeres som prydplante, uvisst hvorfra.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia

Øst-Asia: Japan og Korea

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 20.

Referanser

  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
  • Roy HE, Adriaens T, Aldridge DC, Bacher S, Bishop JDD, Blackburn TM, Branquart E, Brodie J, Carboneras C, Cook EJ, Copp GH, Dean HJ, Eilenberg J, Essl F, Gallardo B, Garcia M, Garcia-Berthou E, Genovesi P, Hulme PE, Kenis M, Kerckhof F, Kettunen M, Minchin D, Nentwig W, Nieto A, Pergl J, Pescott O, Peyton J, Preda C, Rabitsch W, Roques A, Rorke S, Scalera R, Schindler S, Schönrogge K, Sewell J, Solarz W, Stewart A, Tricarico E, Vanderhoeven S, van der Velde G, Vila M, Wood CA og Zenetos A. (2015). Invasive alien species - Prioritising prevention efforts through horizon scanning. ENV.B.2/ETU/2014/0016. European Commission. 230 s.
  • Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
  • Tanner R., Branquart E., Brundu G., Buholzer S., Chapman D., Ehret P., Fried G., Starfinger U. og van Valkenburg J. (2017). The prioritisation of a short list of alien plants for risk analysis within the framework of the Regulation (EU) No. 1143/2014. NeoBiota 35: 87-118.

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av Euonymus japonicus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5629. Nedlastet 22.11.2024