Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Phytophthoragallica ble først isolert fra rotsonen til syk eik (Quercus robur) i et skogbestand i nordøstre Frankrike 1998, og fra syk takrør gress (Phragmites australis) nær Bodensjøen i sørvestre Tyskland 2004 (Jung & Nechwatal 2008). Artens naturlige opprinnelse er ukjent.

Phytophthoragallica har over de siste årene blitt oppdaget i et bjørkskogbestand i Nord-Ukraina (Matsiakh et al. 2021), fra or (Alnus spp.) dominerte vassdrag i vestlige Oregon, USA (Sims et al. 2015) og den er funnen i jord fra rotsonen av trær i Sørøst-Norge (Pettersson et al. 2021).

Phytophthora gallica er en relativt varmekjær art og derfor trulig ikke stor trussel mot majoriteten av norsk natur gitt dagens klima (kalde vintre og dominans av bartrær reduserer risikoen), men i Sør-Norge på løvtrær og grøntanleggsplanter vurderes arten kunne bli et problem, spesielt med estimerte klimaendringer.

Utbredelse i Norge

I Norge er P. gallica funnen i jord fra rotsonen tre ganger i norsk natur (Pettersson et al. 2021). En gang i 2020, då P. gallica ble funnet i en jordprøve fra rotsonen av en lønn (Acer sp.) planta på NMBU i Ås. To ganger er P. gallica funnet i Oslo i 2021, både ganger fra prøver med jord og røtter fra gråor (Alnus incana) langs vassdrag (Pettersson et al. 2021). Det er derfor stor sannsynlighet for at Phytophthora gallica overlever på mange steder i Norge. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. gallica vil overleve og trives i Norge øke ytterligere.

Antatt utbredelse til P.gallica vil vare i Sør-Norge og langs vestkysten der Golfstrømmen gir milde vintrer. I Sørøst-Norge er det er oppdaget flere andre fremmede invaderende Phytophthora-arter som tidligere ble funnet på importerte planter til Norge og som overlever i Central Europa.

Phytophthora gallica er funnen i jord fra rotsonen av en nylig planta (troligvis importert) lønn (Acer sp.) som døde på NMBU campus i Ås i 2020, samt i rotsonen fra trær langs vassdrag i Oslo kommune i 2021 (Pettersson et al. 2021).

Spredningsmåter

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. gallica over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora gallica er ennå ikke funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge, men funnet fra rotsonen av en nylig planta lønn (Acer sp.) på NMBU i Ås tyder på at det kan ha kommet til Norge med planteimporten som så mange andre Phytophthora-arter har gjort.

Phythophthora gallica spres først og fremst med infiserte vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall). Den spres over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord, og lokalt spres den med sporer. Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. 

Phytophthora gallica sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Her er det stor usikkerhet og dette skylles rett og slett på att det mangler mye data om P. gallica. Som sagt ovenfor er det stor sannsynlighet for at P. gallica kan overleve på mange steder i Norge då den er funnet på flere plasser i landet. Som nevnt ovenfor er både kort og lang spredning mulig på flere forskjellige måter.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til middels. Det er vanskelig å estimere den økologiske effekten av P. gallica da det mangler informasjon om norske vertsplanter og aggressiviteten. Arten er kun funnen i jord fra rotsonen til løvtrær langs vassdrag i Norge, og det indikerer på at arten kan være problematisk. Inokulerings-førsøk fra utlandet har vist at P. gallica er moderat aggressiv på svartor (Alnus glutinosa) og bøk (Fagus sylvatica) og svakt aggressiv på eik (Quercus robur) og hvitpil (Salix alba) (Jung & Nechwatal 2008).

Konklusjon

Phytophthora gallica er vurdert til Svært høy risiko (SE). Invasjonspotensialet er vurdert til stort og middels økologisk effekt av arten. Vi regner med at P. gallica har/kan få mye større utbredelse i Norge enn de tilfellene som er oppdaga per 2022 tilsier.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 379 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    gråor
    Alnus incana (L.) Moench
    LC - Livskraftig ja svak storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: gråor Alnus incana (L.) Moench
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Lågurtedellauvskog ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Flomskogsmark ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Rik svartorsumpskog ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fastmarksskogsmark ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Lågurtedellauvskog
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Flomskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Rik svartorsumpskog
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Phytophthora gallica vil mest trolig påvirke løvskog (spesielt langs vassdrag) negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Phytophthora gallica er funnen tre ganger i norsk natur i jord fra rotsonen av løvtrær langs vassdrag. Inokulerings-førsøk har vist at P.gallica er moderat aggressiv på svartor (Alnus glutinosa) og bøk (Fagus sylvatica) og svakt aggressiv på eik (Quercus robur) og hvitpil (Salix alba) (Jung & Nechwatal 2008).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:høgstaude edelløvskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:lågurtedellauvskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:flomskogsmark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:rik svartorsumpskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Lågurtedellauvskog ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Flomskogsmark ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Rik svartorsumpskog ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fastmarksskogsmark ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Lågurtedellauvskog
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Flomskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Rik svartorsumpskog
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Phytophthora gallica vil mest trolig påvirke løvskog (spesielt langs vassdrag) negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Phytophthora gallica er funnen tre ganger i norsk natur i jord fra rotsonen av løvtrær langs vassdrag. Inokulerings-førsøk har vist at P.gallica er moderat aggressiv på svartor (Alnus glutinosa) og bøk (Fagus sylvatica) og svakt aggressiv på eik (Quercus robur) og hvitpil (Salix alba) (Jung & Nechwatal 2008).

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Når det gjelder Phytophthora gallica er det mest sannsynlig at løvskog (spesielt langs vassdrag) vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Inokulerings-førsøk har vist at P.gallica er moderat aggressiv på svartor (Alnus glutinosa) og bøk (Fagus sylvatica) og svakt aggressiv på eik (Quercus robur) og hvitpil (Salix alba) (Jung & Nechwatal 2008). For de fleste treslag mangler det imidlertid informasjon om aggressivitet og smitte-førsøk må gjennomføres.

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Når det gjelder Phytophthora gallica er det mest sannsynlig at løvskog (spesielt langs vassdrag) vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Inokulerings-førsøk har vist at P.gallica er moderat aggressiv på svartor (Alnus glutinosa) og bøk (Fagus sylvatica) og svakt aggressiv på eik (Quercus robur) og hvitpil (Salix alba) (Jung & Nechwatal 2008). For de fleste treslag mangler det imidlertid informasjon om aggressivitet og smitte-førsøk må gjennomføres.

  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Phytophthora gallica ble oppdaget i Sør- og Sentral-Europa (varmere vintrer) men den ser ut til å overlever på mange steder i Norge. En økt temperatur i Norge vil trolig øke både invasjonspotensiale og økologisk effekt av P. gallica.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Det er usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells, i barskog, eller langt nord.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 Forekomstareal etter 10 år:36 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 Forekomstareal etter 10 år:76 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 Forekomstareal etter 10 år:192 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora gallica overlever på mange steder i Norge da den klarer seg i Europa (Tyskland og Frankrike) og er funnen tre ganger utendørs i Norge. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. gallica vil overleve i Norge øke ytterligere.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:høgstaude edelløvskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:lågurtedellauvskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:flomskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:rik svartorsumpskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende planter på land
tofrøbladete
Levende vedaktige planter
Organisk jord

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Phytophthora gallica er funnen i jord fra rotsonen av en nylig planta (troligvis importert) lønn (Acer sp.) som døde på NMBU campus i Ås i 2020, samt i rotsonen fra trær langs vassdrag i Oslo kommune i 2021 (Pettersson et al. 2021).

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Phytophthora gallica kan ha kommet til Norge med importerte grøntanleggsplanter. Mange andre Phytophthora-arter er funnet i rotklumpen på importerte planter og det er ytterst få planter som undersøkts.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika

Phytophthoragallica ble først isolert fra rotsonen til syk eik (Quercus robur) i et skogbestand i nordøstre Frankrike 1998, og fra syk takrør gress (Phragmites australis) nær Bodensjøen i sørvestre Tyskland 2004 (Jung & Nechwatal 2008). Artens naturlige opprinnelse er ukjent.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika

Phytophthoragallica er også isolert fra rotsonen av bjørk i et skogbestand i Nord-Ukraina (Matsiakh et al. 2021), samt vanlig forekommende langs or (Alnus spp.) dominerte vassdrag i vestlige Oregon, USA (Sims et al. 2015). Phytophthora gallica er funnen i jord fra rotsonen av trær i Sørøst-Norge (Pettersson et al. 2021).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,01.

Referanser

  • Chavarriaga, D., Bodles, W. J., Leifert, C., Belbahri, L., & Woodward, S. (2007). Phytophthora cinnamomi and other fine root pathogens in north temperate pine forests. FEMS Microbiology Letters, 276(1), 67-74.
  • Jung, T., & Nechwatal, J. (2008). Phytophthora gallica sp. nov., a new species from rhizosphere soil of declining oak and reed stands in France and Germany. Mycological research, 112(10), 1195-1205.
  • Matsiakh, I., Kramarets, V., & Cleary, M. (2021). Occurrence and diversity of Phytophthora species in declining broadleaf forests in western Ukraine. Forest Pathology, 51(1), e12662.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021. Kartlegging av Phytophthora langs vassdrag i Oslo 2021. NIBIO Rapport 7(207), 1-43. https://hdl.handle.net/11250/2836110
  • Sims, L. L., Sutton, W., Reeser, P., & Hansen, E. M. (2015). The Phytophthora species assemblage and diversity in riparian alder ecosystems of western Oregon, USA. Mycologia, 107(5), 889-902.

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Phytophthora gallica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5263. Nedlastet 06.11.2024