1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Oculina patagonica

Vurdering av Oculina patagonica de Angelis D'Ossat, 1908

Nesledyr

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Oculina patagonica er en steinkorall som danner tette matter av kolonier på hardbunn på grunnt vann (3-6 m). Arten regnes som en temperert-substropisk art, og forekommer ved temperaturer fra 12-24 C. Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon, samt høy toleranse for forurnesning og varierende temperaturer. Disse egenskapene gjør O. patagonica til en opportunistisk art som raskt kan kolonisere nye installasjoner og hardbunn i forurensede områder. Det er stor usikkerhet rundt artens naturlige forekomst. Den opprinnelige beskrivelsen av O. patagonica var basert på fossile eksemplarer fra sørvestlig Atlanterhav og arten ble lenge ansett for å være introdusert til Middelhavet gjennom skipsfart. Levende kolonier av O. patagonica ble første gang registrert fra Middelhavet i 1966 (Zibrowius 1974), og i løpet av 30 år ekspanderte arten raskt og forekommer nå i hele Middelhavsbassenget. Imidlertid tyder genetiske studier på at arten er stedegen for Middelhavet (Leydet og Hellberg, 2015), og at artens invasive ekspansjon er en følge av store antropogene miljøendringer i Middelhavet. I 2017 ble levende kolonier av O. patagonica for første gang registrert utenfor Middelhavet, i Mexicogulfen (Colín García 2018) og på Kanariøyene (Lopez mfl 2019)..

Utbredelse i Norge

O. patagonica forekommer ikke i Norge

Spredningsmåter

Den viktiske spredningsveien for O. patagonica er som påvekst på skipsskrog, på drivved eller andre marine plattformer. Arten kan også spres i forbindelse med transport av skjell for akvakultur (Fine m.fl 2001). De planktoniske larvene kan spres som blindpassasjer med ballastvann, men etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er denne spredningsveien sannsynligvis redusert.  

Videre spredning i natur kan skje med begoringssamfunn på skipsskrog eller drivved. Arten kan spres mellom norske havner med ballastvann. Larver kan også spres med havstrømmer, men kun over kortere avstander.

Invasjonspotensial

O. patagonica er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale, med usikkerhet mot begrensa. Dette skyldes en estimert moderat forventet levetid i Norge. Det er stor usikkerhet knyttet til artens evne til etablering og spredning i Norge. Arten vil kunne etablere seg i poller med høy sommertemperatur, men slike miljøer forekommer spredt. Artens ekspansjonshastigheten er derfor vurdert til å være begrensa (50 - 159 m/år).

Økologisk effekt

Det er ingen kjente økologiske effekter av arten dersom den etablerer seg. O. patagonica er en såkalt ingeniørart som kan danne tette kolonier som overdekker bunnsubstratet fullstendig. Arten kan fortrenge stedegne arter av fastsittende bunndyr og alger. Dette er kjent fra Middelhavet (Fine og Loya 2003; Serrano mfl. 2012), men artens konkerranseevne kan bli lavere i Norske havområder.

Konklusjon

O. patagonica er vurdert til å ha lav risiko (LO). Invasjonspotensialet er vurdert til moderat og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    O. patagonica er en såkalt ingeniørart som kan danne tette kolonier som overdekker bunnsubstratet fullstendig. Arten kan fortrenge stedegne arter av fastsittende bunndyr og alger. Dette er kjent fra Middelhavet der O. patagonica fortrengte stedegne arter av bryozoa (Fine og Loya 2003) og alger (Serrano mfl. 2012).

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eufotisk fast saltvannsbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er varmekjær og vil ha fordel av økte temperaturer som følge av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:20 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nordsjøen og Skagerrak.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Den mest sannsynlige spredningsveien for arten er som påvekst på skipsskrog. Størst sannsynlighet for introduksjon vil være i de traffikerte havnene i Rogaland og Oslo. I Norge vil arten kunne etablere seg i estuarier med høy sommertemperatur, men slike miljøer forekommer spredt.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet sørlig
  • Middelhavet

Arten ble tidligere klassifisert som fremmed for Middelhavet, men genetiske studier tyder på at arten er stedegen for Middelhavet (Leydet og Hellberg, 2015)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet sørlig
  • Atlanterhavet tropisk
  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordøst

Fra Middelhavet er arten introdusert til Mexico og Kanari-øyene (Lopez mfl 2019) samt søramerika. O. patagonica er en substropisk art med temperaturpreferanse 18-22 C. dette tilsier at arten kan etablere seg i sørlige Norge, men det er usikkert om arten har evne til å ekspandere.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Colín García NA, Campos JE, Tello Musi JL, Perez España H, Carrara XC (2018) First record of the invasive coral Oculina patagonica(Cnidaria, Scleractinian) in the Gulf of Mexico. Check List 14 (4): 613–617. https://doi.org/10.15560/14.4.61
  • Cutajar M, Evans J, Borg JA, Abela H, Schembri PJ (2020) Distribution, abundance and colony size of the invasive coral Oculina patagonica de Angelis, 1908 (Cnidaria, Scleractinia) in Malta. BioInvasions Records 9(4): 737–744, https://doi.org/10.3391/bir.2020.9.4.08
  • Fine M, Loya Y. Alternate coral–bryozoan competitive superiority during coral bleaching. Mar Biol. 2003;142:989–96.
  • Fine, .M., Zibrowius, .H. & Loya, .Y. Oculina patagonica: a non-lessepsian scleractinian coral invading the Mediterranean Sea. Marine Biology 138, 1195–1203 (2001). https://doi.org/10.1007/s002270100539
  • Leydet and Hellberg, 2015 Leydet K.P., Hellberg M.E. The invasive coral Oculina patagonica has not been recently introduced to the Mediterranean from the western Atlantic BMC Evol. Biol., 15 (2015), p. 79, 10.1186/s12862-015-0356-7
  • López, C., S. Clemente, S. Moreno, O. Ocaña, R. Herrera, L. Moro, O. Monterroso, A. Rodríguez, A. Brito (2019).Invasive Tubastraea spp. and Oculina patagonica and other introduced scleractinians corals in the Santa Cruz de Tenerife (Canary Islands) harbor: Ecology and potential risks Regional Studies in Marine Science (IF1.624), Pub Date : 2019-06-04, DOI: 10.1016/j.rsma.2019.100713
  • Martinez, S., Bellworthy, J., Ferrier-Pagès, C. et al. Selection of mesophotic habitats by Oculina patagonica in the Eastern Mediterranean Sea following global warming. Sci Rep 11, 18134 (2021). https://doi.org/10.1038/s41598-021-97447-5
  • Serrano E, Coma R, Ribes M: A phase shift from macroalgal to coral dominance in the Mediterranean. Coral Reefs 2012;31:1199
  • Zibrowius, H. Oculina patagonica, Scléractiniaire hermatypique introduit en Méditerranée. Helgolander Wiss. Meeresunters 26, 153–173 (1974). https://doi.org/10.1007/BF01611381

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Cnidaria: Vurdering av Oculina patagonica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5173. Nedlastet 27.09.2024

Logobilde for artssiden