- Fremmedartslista 2023 >
- Oculina patagonica
Vurdering av Oculina patagonica de Angelis D'Ossat, 1908
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Oculina patagonica er en steinkorall som danner tette matter av kolonier på hardbunn på grunnt vann (3-6 m). Arten regnes som en temperert-substropisk art, og forekommer ved temperaturer fra 12-24 C. Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon, samt høy toleranse for forurnesning og varierende temperaturer. Disse egenskapene gjør O. patagonica til en opportunistisk art som raskt kan kolonisere nye installasjoner og hardbunn i forurensede områder. Det er stor usikkerhet rundt artens naturlige forekomst. Den opprinnelige beskrivelsen av O. patagonica var basert på fossile eksemplarer fra sørvestlig Atlanterhav og arten ble lenge ansett for å være introdusert til Middelhavet gjennom skipsfart. Levende kolonier av O. patagonica ble første gang registrert fra Middelhavet i 1966 (Zibrowius 1974), og i løpet av 30 år ekspanderte arten raskt og forekommer nå i hele Middelhavsbassenget. Imidlertid tyder genetiske studier på at arten er stedegen for Middelhavet (Leydet og Hellberg, 2015), og at artens invasive ekspansjon er en følge av store antropogene miljøendringer i Middelhavet. I 2017 ble levende kolonier av O. patagonica for første gang registrert utenfor Middelhavet, i Mexicogulfen (Colín García 2018) og på Kanariøyene (Lopez mfl 2019)..
Utbredelse i Norge
O. patagonica forekommer ikke i Norge
Spredningsmåter
Den viktiske spredningsveien for O. patagonica er som påvekst på skipsskrog, på drivved eller andre marine plattformer. Arten kan også spres i forbindelse med transport av skjell for akvakultur (Fine m.fl 2001). De planktoniske larvene kan spres som blindpassasjer med ballastvann, men etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er denne spredningsveien sannsynligvis redusert.
Videre spredning i natur kan skje med begoringssamfunn på skipsskrog eller drivved. Arten kan spres mellom norske havner med ballastvann. Larver kan også spres med havstrømmer, men kun over kortere avstander.
Invasjonspotensial
O. patagonica er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale, med usikkerhet mot begrensa. Dette skyldes en estimert moderat forventet levetid i Norge. Det er stor usikkerhet knyttet til artens evne til etablering og spredning i Norge. Arten vil kunne etablere seg i poller med høy sommertemperatur, men slike miljøer forekommer spredt. Artens ekspansjonshastigheten er derfor vurdert til å være begrensa (50 - 159 m/år).
Økologisk effekt
Det er ingen kjente økologiske effekter av arten dersom den etablerer seg. O. patagonica er en såkalt ingeniørart som kan danne tette kolonier som overdekker bunnsubstratet fullstendig. Arten kan fortrenge stedegne arter av fastsittende bunndyr og alger. Dette er kjent fra Middelhavet (Fine og Loya 2003; Serrano mfl. 2012), men artens konkerranseevne kan bli lavere i Norske havområder.
Konklusjon
O. patagonica er vurdert til å ha lav risiko (LO). Invasjonspotensialet er vurdert til moderat og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagEufotisk fast saltvannsbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Eufotisk fast saltvannsbunn nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
O. patagonica er en såkalt ingeniørart som kan danne tette kolonier som overdekker bunnsubstratet fullstendig. Arten kan fortrenge stedegne arter av fastsittende bunndyr og alger. Dette er kjent fra Middelhavet der O. patagonica fortrengte stedegne arter av bryozoa (Fine og Loya 2003) og alger (Serrano mfl. 2012).
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlageufotisk fast saltvannsbunn fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er varmekjær og vil ha fordel av økte temperaturer som følge av klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
---|---|---|---|
Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nordsjøen og Skagerrak.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Den mest sannsynlige spredningsveien for arten er som påvekst på skipsskrog. Størst sannsynlighet for introduksjon vil være i de traffikerte havnene i Rogaland og Oslo. I Norge vil arten kunne etablere seg i estuarier med høy sommertemperatur, men slike miljøer forekommer spredt.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
naturtype:sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone | kolonisert areal (%):0–2 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastvann | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:korridor | kategori:med menneskeskapt drivgods | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet sørlig
- Middelhavet
Arten ble tidligere klassifisert som fremmed for Middelhavet, men genetiske studier tyder på at arten er stedegen for Middelhavet (Leydet og Hellberg, 2015)
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet sørlig
- Atlanterhavet tropisk
- Middelhavet
- Atlanterhavet nordøst
Fra Middelhavet er arten introdusert til Mexico og Kanari-øyene (Lopez mfl 2019) samt søramerika. O. patagonica er en substropisk art med temperaturpreferanse 18-22 C. dette tilsier at arten kan etablere seg i sørlige Norge, men det er usikkert om arten har evne til å ekspandere.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Colín García NA, Campos JE, Tello Musi JL, Perez España H, Carrara XC (2018) First record of the invasive coral Oculina patagonica(Cnidaria, Scleractinian) in the Gulf of Mexico. Check List 14 (4): 613–617. https://doi.org/10.15560/14.4.61
- Cutajar M, Evans J, Borg JA, Abela H, Schembri PJ (2020) Distribution, abundance and colony size of the invasive coral Oculina patagonica de Angelis, 1908 (Cnidaria, Scleractinia) in Malta. BioInvasions Records 9(4): 737–744, https://doi.org/10.3391/bir.2020.9.4.08
- Fine M, Loya Y. Alternate coral–bryozoan competitive superiority during coral bleaching. Mar Biol. 2003;142:989–96.
- Fine, .M., Zibrowius, .H. & Loya, .Y. Oculina patagonica: a non-lessepsian scleractinian coral invading the Mediterranean Sea. Marine Biology 138, 1195–1203 (2001). https://doi.org/10.1007/s002270100539
- Leydet and Hellberg, 2015 Leydet K.P., Hellberg M.E. The invasive coral Oculina patagonica has not been recently introduced to the Mediterranean from the western Atlantic BMC Evol. Biol., 15 (2015), p. 79, 10.1186/s12862-015-0356-7
- López, C., S. Clemente, S. Moreno, O. Ocaña, R. Herrera, L. Moro, O. Monterroso, A. Rodríguez, A. Brito (2019).Invasive Tubastraea spp. and Oculina patagonica and other introduced scleractinians corals in the Santa Cruz de Tenerife (Canary Islands) harbor: Ecology and potential risks Regional Studies in Marine Science (IF1.624), Pub Date : 2019-06-04, DOI: 10.1016/j.rsma.2019.100713
- Martinez, S., Bellworthy, J., Ferrier-Pagès, C. et al. Selection of mesophotic habitats by Oculina patagonica in the Eastern Mediterranean Sea following global warming. Sci Rep 11, 18134 (2021). https://doi.org/10.1038/s41598-021-97447-5
- Serrano E, Coma R, Ribes M: A phase shift from macroalgal to coral dominance in the Mediterranean. Coral Reefs 2012;31:1199
- Zibrowius, H. Oculina patagonica, Scléractiniaire hermatypique introduit en Méditerranée. Helgolander Wiss. Meeresunters 26, 153–173 (1974). https://doi.org/10.1007/BF01611381
Sitering
Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Cnidaria: Vurdering av Oculina patagonica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5173. Nedlastet 08.11.2024