1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Celleporaria brunnea

Vurdering av Celleporaria brunnea (Hincks, 1884)

Mosdyr og begerormer

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Celleporaria brunnea er et mosdyr som lager skorpeformede kolonier på hardbunn. Arten finnes øverst i fjæra der den ofte vokser på blåskjell og på byssustråder (Lodola 2015). Arten er beskrevet fra British Colombia i Canada og har naturlig utbredelse sørover til California og Galapagosøyene. I 2004 ble arten introdusert til Middelhavet (Lodola mfl. 2015) og Vestkysten av Frankrike (Andre mfl. 2014). I 2012 ble den funnet på Vestkysten av Portugal (Canning-Clode mfl. 2013). Arten er også introdusert til Korea.

Utbredelse i Norge

Arten finnes helt nord til Canada på Stillehavskysten og tåler lave temperaturer. Det er derfor forventet at den kan spre seg langs hele norskekysten dersom den etablerer seg her.

Spredningsmåter

C. brunnea kan introduseres til Norge som påvekst på fartøy eller drivgods. 

Arten kan spres videre til norsk natur ved hjelp av larver som fraktes med havstrømmene eller i ballastvannstanker mellom lokale havner. Arten kan også spres som påvekst på fartøy og drivgods.

Invasjonspotensial

C. brunnea er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial med usikkerhet mot moderat, basert på høy median levetid og høy til moderat ekspansjonspotensial.

Økologisk effekt

Arten vurderes til liten økologisk effekt. Det er ingen dokumenterte økologiske effekter av arten fra utlandet, men den er registrert som en vanlig påvekst på blåskjell og kan konkurrere om mat.

Konklusjon

Celleporaria brunnea vurderes til høy risiko HI med usikkerhet mot lav risiko LO, basert på et stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 6 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 6 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 185 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    eksponert blåskjellbunn fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eksponert blåskjellbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    fast fjærebeltebunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:28 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:44 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms, Finnmark, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet, Barentshavet sør, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Antagelsene er gjort på grunnlag av sjøtemperaturer i det naturlige utbredelsesområdet

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eksponert blåskjellbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Arten er beskrevet fra British Colombia i Canada og har naturlig utbredelse sørover til California og Galapagosøyene.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig
  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordøst

I 2004 ble arten introdusert til Middelhavet (Lodola mfl. 2015) og Vestkysten av Frankrike (Andre mfl. 2014). I 2012 ble den funnet på Vestkysten av Portugal (Canning-Clode mfl. 2013). Arten er også introdusert til Korea.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,1.

Referanser

  • André F., Corolla J.-P., Lanza B., Rochefort G. 2014. Bryozoaires d’Europe: Les Carnets du Plongeur. Éditions Neptune Plongée, Gargas, 256 pp.
  • Canning-Clode J, Souto J, McCann L. 2013. First record of Celleporaria brunnea (Bryozoa: lepraliellidae) in Portugal and in the East Atlantic. Marine Biodiversity Records 6:e108.
  • Lodola A, Ferrario J, Occhipinti-Ambrogi A. 2015. Further mediterranean expansions of the non-indigenous bryozoan Celleporaria brunnea: multiple records along the Italian coast. Scientia Marina 79: 263-274.

Sitering

Husa V, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Jelmert A og Mortensen S (2023). Ectoprocta: Vurdering av Celleporaria brunnea for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5124. Nedlastet 11.01.2025

Logobilde for artssiden