Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Blackfordia virginica er en liten hydromeduse (14 mm i diameter) med naturlig opprinnelse i Svartehavet. I løpet av 1900-tallet ble arten spredt til store deler av verden og har nå en global utbredelse. B. virginica forekommer ofte i estuarier og tåler store variasjoner i temperatur (8 - 23 C), saltholdighet (3-35 ppt) og oksygenkonsentrasjon (3.8-6.9mg/L) (Moore 1987, Wintzer m.fl 2013). Som for de fleste andre andre hydromeduser er livvsyklusen kompleks og omfatter en veksling mellom en kjønnet generasjon (frittsvømmende meduse) og en ukjønnet, fastsittende generasjon (polypp). En enkel polypp kan gi opphave til store mengder meduser (kloning), og ved gunstige miljøforhold kan arten raskt oppnå store populasjonstettheter. B. virginica ble for første gang observert i Europa i 1971 i Loire-elvemunningen, Frankrike (Denayer 1973), og arten spredte seg senere til flere estuarier i sørlige Nordsjøen (Moore 1987; Chicaro et al. 2008; Faasse and Melchers 2014; Nowaczyk mfl. 2016). I 2014 ble arten observert i SV Østersjøen der den nå er etablert og reproduserer ved temperaturer over 14 C (Jaspers mfl. 2018).

Utbredelse i Norge

B. virginica er ikke observert i Norge.

Spredningsmåter

Det er stor usikkerhet rundt hvordan B. virginica spres til nye områder. Arten ble trolig transportert med ballastvann fra sitt naturlige leveområde (Svartehavet) til store deler av verden.  Etter at nye retningslinjer for tømming av ballastvann trådte i kraft er denne spredningsveien sannsynligvis redusert.  B. virginica  kan også spres som påvekst på skipsskrog (polyppstadiet) og med havstrømmer (medusestadie og egg). Sistnevnte er den mest sannsynlige spredningsveien for introduksjon til Norge fra områdene sør i Nordsjøen og Østersjoen.        

B. virginica kan spres videre i natur med havstrømmer (meduser og egg) og som påvekst på skipsskrog (polypper ). Arten kan også spres mellom norske havner med ballastvann.

Invasjonspotensial

B. virginica er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale, med usikkerhet mot moderat. Dette skyldes en estimert høy forventet levetid i Norge, og det må forventes at arten vil forbli i området etter etablering. I Norge vil arten kunne etablere seg i brakkvannsmiljøer med med høy sommertemperatur men slike miljøer forekommer spredt. Artens ekspansjonshastigheten er derfor vurdert til å være moderat (160 - 499 m/år). Imidlertid vil økt ferskvannsavrenning samt stigende temperaturer som følge av klimaendringer øke sannsynligheten for spredning og etablering.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt dersom den etablerer seg, med usikkerhet mot liten effekt. B. virginica er predator på små dyreplankton som hoppekreps, og rur-larver, men dietten kan også inneholde fiskelarver og egg. Arten har potensial til å påvirke det planktoniske næringsnettet gjennom predasjon på dyreplankton. Tydelige reduksjoner i mengden av dyreplankton er dokumentert fra utlandet ved Blackfordia-oppblomstringer (Chícharo et al. 2009; Marques et al. 2015). Det er imidlertid stor kunnskapsmangel når det gjelder den direkte effekten av manetens predasjon på dyreplanktonpopulasjoner.

Konklusjon

B. virginica er vurdert til potensielt høy risiko (PH) med usikkerhet mot lav og høy. Invasjonspostenisalet er vurdert til moderat, og den er ingen kjent økologisk effekt. Vurderingen er beheftet med usikkerhet (se risikomatrisen) på grunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag om ekspansjonshastighet og den økologiske effekten.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 4 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 4 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 206 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:stor brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag

    Pseudocalanus elongatus (Boeck, 1865)
    LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    raudåte
    Calanus finmarchicus (Gunnerus, 1770)
    LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    skipsrur
    Balanus crenatus Bruguière, 1789
    LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    spiss vannloppe
    Evadne nordmanni Lovén, 1836
    LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Podon leuckartii G.O. Sars, 1862
    LC - Livskraftig nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Pseudocalanus elongatus (Boeck, 1865)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: raudåte Calanus finmarchicus (Gunnerus, 1770)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: skipsrur Balanus crenatus Bruguière, 1789
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: spiss vannloppe Evadne nordmanni Lovén, 1836
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: Podon leuckartii G.O. Sars, 1862
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    stor brakkvannspoll nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    middels stor eller liten brakkvannspoll nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: stor brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: middels stor eller liten brakkvannspoll
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Blackfordia virginica har potensial til å påvirke det planktoniske næringsnettet gjennom predasjon på dyreplankton. Kraftige reduksjoner i dyreplanktonmengden ble observert under en Blackfordia-oppblomstring i Guadiano-elvemunningen, Spania (Chícharo et al. 2009). Etsimering av fødeinntak ble imidlertid ikke gjort, og effekten av manetens predasjon er ikke bekreftet. I Mira-elvemunningen, Portugal, ble predasjon av Blackfordia virginica estimert til å redusere copepodekonsentrasjonen med opptil 50 % på 0,30 dager ( Marques et al. 2015). Det er generellt stor kunnskapsmangel når det gjelder betydningen av predasjon av hydrozoer på dyreplanktonpopulasjoner.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    stor brakkvannspoll fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    middels stor eller liten brakkvannspoll fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er varmekjær og vil ha fordel av høyere temperaturer som følge av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:20 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 Forekomstareal etter 10 år:32 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:5 Forekomstareal etter 10 år:68 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Nordsjøen og Skagerrak.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

B. virginica er etablert i sørlige Nordsjøen og sørlige Østersjøen. det er sannsynlig at arten introduseres til norsk natur med havstrømmer fra sørlige Nordsjøen/Kattegat. Arten tåler store variasjoner i temperatur (16-23 C), saltholdighet (3-35 ppt) og oksygenkonsentrasjon (3.8-6.9mg/L) og vil kunne etablere seg i estuarier (elveutløp og poller) med høy sommertemperatur.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:stor brakkvannspoll kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:middels stor eller liten brakkvannspoll kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Blackfordia virginica er ikke observert i Norge. Arten er hjemmehørende i Svartehavet, men er introdusert til sørlige Nordsjøen og østersjøen. det er ukjentom arten vil spre seg fra sørlige Nordsjøen eller tilføres fra opprinnelsessted.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Svartehavet

Det er noe usikkerhet rundt artens naturlige utbredelse. Man trodde tidligere at arten var naturlig hjemmehørende på amerikanske østkyst, men lav genetisk variasjon tyder på at denne populasjonen er introdusert (Harrison et al 2014). Det foreligger ikke genetiske populasjonstudier av aten i Svartehavet, men kartlegging av forekomster tyder på at artens naturlige utbredelse er Svartehavet og at arten er introdusert til USA i nyere tid (Mills and Sommer 1995; Ruiz mfl 2000).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Svartehavet
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig
  • Det kaspiske hav
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk
  • Stillehavet sørlig
  • Atlanterhavet nordøst
  • Indiahavet tropisk
  • Atlanterhavet tropisk
  • Østersjøen

Arten har en global utbredelse., Argentina, Brazil, Bulgaria, China, France, India, Cuba, Canada, Mexico, Guatemala, Jamaica, Mexico, Portugal, Russia, South Africa, Spain, Ukraine, and the United States. I Europa ble B. virginica første gang observert i 1971 i Loire-elvemunningen, Frankrike (Denayer 1973) , Mira-elvemunningen, Portugal i 1984 (Moore 1987) og Gaudiana estuary, Spania i 2008 (Chicaro et al. 2008). In 2013 ble arten observert i Nordsjøen (Nederland ; Faasse and Melchers 2014) og Gironde-elvemunningen, Frankrike (Nowaczyk mfl. 2016).Blackfordia virginica ble observert i Kiel-kanalen i 2014 og 2015 og i SV Østersjøen 2017 (Jaspers mfl 2018). Etter 2016 har B. virginica hatt etablerte populasjoner i Kiel-kanalen , med bekreftet tilstedeværelse frem til 2020 (Jaspers mfl 2021).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,2.

Referanser

  • Chícharo, Maria Alexandra; Leitão, Tânia; Range, Pedro; Gutierrez, Cristina; Morales, Jesus; Morais, Pedro; Chícharo, v (2009) Alien species in the Guadiana Estuary (SE-Portugal/SW-Spain): Blackfordia virginica (Cnidaria, Hydrozoa) and Palaemon macrodactylus (Crustacea, Decapoda): potential impacts and mitigation measures, Aquatic Invasions 4(3): 501-506
  • Denayer, Jean-Claude (1973) Trois meduses nouvelles ou peu connues des cotes francaises: Maeotias inexspectata Ostrooumov, 1896, Blackfordia virginica Mayer, 1910, Nemopsis bachei Agassiz, 1849, Cahiers de Biologie Marine 14: 285-294
  • Faasse M, Melchers M. (2014). The exotic jellyfish Blackfordia virginica introduced into the Netherlands (Cnidaria: Hydrozoa). Nederlandse Faunistische Mededelingen. 2014;43:103–10.
  • Harrison, G.F., Kim, K., Collins, A.G.. 2014. Low genetic diversity of the putatively introduced, brackish water hydrozoan, Blackfordia virginica (Leptothecata: Blackfordiidae) throughout the United States, with a new cord for Lake Pontchartrain, Louisiana. Proceedings of the Biological Society of Washington. 126;91-102.
  • Jaspers, C., Huwer, B., Weiland-Bräuer, N., Clemmesen, C., (2018). First record of the non-indigenous jellyfish Blackfordia virginica (Mayer, 1910) in the Baltic Sea. Helgoland Marine Research 72(13),
  • Jaspers, C.; Bezio, N.; Hinrichsen, H.-H. Diversity and Physiological Tolerance of Native and Invasive Jellyfish/Ctenophores along the Extreme Salinity Gradient of the Baltic Sea. Diversity 2021, 13, 57. https://doi.org/10.3390/d13020057
  • Mills, C.E., Sommer, F (1995) Invertebrate introductions in marine habitats: two species of hydromedusae (Cnidaria) native to the Black Sea, Maeotias inexspectata and Blackforida virginica, invade San Francisco Bay. Marine Biology. 122;279-288.
  • Moore, S.J.. 1987. Redescription of the leptomedusan Blackfordia virginica. Jounal of the Marine Biological Association of the United Kingdom. 67;287-291
  • Nowaczyk, A.; David, V.; Lepage, M.; Goarant, A.; De Oliveira, E.; Sautour, B. Spatial and temporal patterns of occurrence of three alien hydromedusae, Blackfordia virginica (Mayer, 1910), Nemopsis bachei (Agassiz, 1849) and Maeotias marginata (Modeer, 1791), in the Gironde Estuary (France). Aquat. Invasions 2016, 11, 397–409.
  • Ruiz, G.M.; Fofonoff, P. W.; Carlton, J. T.; Wonham, M. J.; Hines, A. H. (2000) Invasion of coastal marine communities in North America: Apparent patterns, processes, and biases., Annual Review of Ecology and Systematics 31: 481-531
  • Wintzer, A.P., Meek, M.H., Moyle, P.B. 2013. Abundance, size, and diet feeding ecology of Blackfordia virginica (Mayer, 1910), a non-native hydrozoan in the lower Napa and Petaluma Rivers, California (USA). Aquatic Invasions. 8;147-156.

Sitering

Falkenhaug T, Agnalt A-L, Glenner H, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Cnidaria: Vurdering av Blackfordia virginica for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5112. Nedlastet 28.11.2024