Vurdering av gresskarpe Ctenopharyngodon idella (Valenciennes, 1844)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Gresskarpe (Ctenopharyngodon idella) er en stor herbivor (kan bli opptil 45 kg), som har blitt introdusert til store deler av verden som både mat og som sin egenskap som effektiv beiter (nedbeiting av uønskede vegetasjon i vannforekomster). Den trives i vann, dammer, evjer og sakteflytende deler av elvesystemer, hvor den kan fine mye vegetasjon, og har et bredt temperaturspekter den kan overleve i (0-ca. 30 grader). Den er en effektiv beiter av bunnvegetasjon, og kan derfor også ha stor økologisk effekt på systemer den blir introdusert. Det er relativt få registrerte tilfeller på selvstendig reproduserende populasjoner der arten har blitt introdusert. Den gyter naturlig i store elvesystemer med relativt raskflytende vann, der eggene drifter nedover elva. I Norge er arten mest sannsynlig blitt introdusert for å være en sportsfisk.
Utbredelse i Norge
Det antas at arten kan etableres i dammer og vannforekomster med mye bentisk vegetasjon i sørlige deler av Norge, i løpet av de neste 50 årene. Om disse vannforekomstene også har tilknytning til store elvsystemer så er det mulig at reproduksjon kan forekomme, selvom dette er lite sannsynlig .
Spredningsmåter
Det er bare registrert et tilfelle av arten i Artskart (1995), men det antas at arten kan eksitere i flere mindre vannforekomster i Norge, både som prydfisk i hagedammer, og også introdusert som sportsfisk i større dammer.
Det er sannsynlig at arten blir spredd videre av mennesker om den først blir introdusert i en vannforekomst, det er også sannsynlig at arten kan spre seg ved egenspredning der konnektivitet mellom vannforekomster tillater det.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet antas som moderat eller begrenset i Norge, ettersom det er veldig få eksempler på selvstendig reproduserende populasjoner under tilsvarende miljø og temperaturforhold andre steder i verden hvor den er blitt introdusert. Det antas derfor at arten ikke kan danne mange selvreproduserende popuklasjoner i Norge.
Økologisk effekt
Arten kan ha en stor økologisk effekt på undervannsflora i systemer den blir introdusert, ettersom den er en effektiv beiter. Den kan også være bærer av bendelormen Bothriocephalus opsarichthydis, som er spredd til flere fiskearter verden over. Økologisk effekt er derfor middels generelt, men kan være stor i noen vannforekomster den blir introdusert.
Konklusjon
Arten vurderes i utgangspunktet som dørstokkart, men det antas at arten allerede er introdusert i Norge. Det er sannsynlig at arten kan ha middels (men stor lokalt) økologisk påvirkning, og invasjonspotensialet vurderes mellom begrenset og moderat, med usikkerhet i om arten kan danne selvstendig reproduserende populasjoner i Norge om den blir introdusert. Samlet sett gir dette en vurdering til høy (HI) risiko.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 3 og 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet:
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 3 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFerskvanns-undervannseng nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Humøse grunne innsjøer nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Humøse grunne innsjøer nei moderat begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Ferskvanns-undervannseng nei fortrengning begrenset konkurranse om mat - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Humøse dype innsjøer nei svak begrenset konkurranse om mat - ikke valgt
Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Humøse grunne innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Humøse grunne innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Humøse dype innsjøer nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om mat vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten er en effektiv beiter på bentisk flora, og er blant annet brukt til å beite ned uønskede vannplanter i elvesystemer i Europa.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:humøse grunne innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:ferskvanns-undervannseng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:humøse dype innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:elvevannmasser uten fisk tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:elvevannmasser med fisk tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:semi-naturlig vannstrand-eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlaghumøse grunne innsjøer fremtidig 0–2 - ikke valgt
humøse dype innsjøer fremtidig 0–2 - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Spiser akvatisk flora, og drar opp planter.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagferskvanns-undervannseng fremtidig 0–2 - ikke valgt
elvevannmasser uten fisk fremtidig 0–2 - ikke valgt
elvevannmasser med fisk fremtidig 0–2 - ikke valgt
semi-naturlig eutrof innsjøbunn fremtidig 0–2 - ikke valgt
semi-naturlig vannstrand-eng fremtidig 0–2 - ikke valgt
-
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Brasme er bare brukt som eksempel på karpefisk som kan være vert for bendelormen. Det er usikkert i hvor stor grad bendelormen kan overføres til norske fiskearter.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:4 | Forekomstareal etter 10 år:40 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Antagelser på utbredelse er basert på vanntemperatur og miljøpreferanser for arten, dvs hvor det er sannsynlig at individer kan overleve om den blir introdusert.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:humøse grunne innsjøer | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ferskvanns-undervannseng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:humøse dype innsjøer | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:elvevannmasser uten fisk | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:elvevannmasser med fisk | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig eutrof innsjøbunn | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:semi-naturlig vannstrand-eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia
- Temperert tørt: Asia
- Subtropisk uspesifisert: Asia
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Afrika og Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Asia
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 7.
Referanser
- Jamin G. Wieringa, Seth J. Herbst, Andrew R. Mahon, The reproductive viability of grass carp (Ctenopharyngodon idella) in the western basin of Lake Erie, Journal of Great Lakes Research, Volume 43, Issue 2, 2017, Pages 405-409, ISSN 0380-1330, https://doi.org/10.1016/j.jglr.2016.12.006.
- Milardi, M., Lanzoni, M., Kiljunen, M., Torniainen, J., & Castaldelli, G. (2015). Natural recruitment contributes to high densities of grass carp Ctenopharyngodon idella (Valenciennes, 1844) in Western Europe. Aquatic Invasions, 10(4), 439-448. https://doi.org/10.3391/ai.2015.10.4.07
- Norges største gresskarper. https://www.nrk.no/natur/norges-storste-gresskarper-1.3684598
- van der Veer, G. and Nentwig, W. (2015), Environmental and economic impact assessment of alien and invasive fish species in Europe using the generic impact scoring system. Ecol Freshw Fish, 24: 646-656. https://doi.org/10.1111/eff.12181
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av gresskarpe Ctenopharyngodon idella for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5076. Nedlastet 25.11.2024
