1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Proterorhinus semilunaris

Vurdering av Proterorhinus semilunaris (Heckel, 1837)

Fisker

Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Proterorhinus semilunaris (western tubenose goby) er en dørstokkart for Norge. Det er en bunnlevende ferskvannskutling fra området omkring Svartehavet. Den trives grunt i sakteflytende elver og mindre vassdrag med mye vegetasjon og/eller større steiner, samt i innsjøer. Dietten er bred og består av bunnlevende virvelløse dyr, f.eks. insektlarver og små krepsdyr (Vašek et al. 2014, Všeticková et al. 2014). Reproduskjonssesongen er under vår-sommer og begge kjønn kan reprodusere flere ganger. Hannen tar opp en reirplass under en stein eller lignende hardt substrat og passer på eggene etter at hunnen har lagt dem. Livslengden er oppimot 5 år.P. semilunaris forekommer som fremmed i De store sjøene i Nord-Amerika siden begynnelsen av 1990-tallet, samt i Europa (Donau) fra omkring 1970. Den fins nå i flere elver, inkludert Donau, Rhinen, Maas, Dniepr og Wisla (f.eks. Roche et al. 2013), og er etablert i flere europeiske land, inkludert Tyskland, Polen, Nederland, Belgia. P. semilunaris har hatt en rask spredning mange plasser, f.eks. i Nederland (Cammaerts et al. 2012) og Frankrike (Manné et al. 2013). Tidligere ble arten feilaktig nevnt som P. marmoratus, men genetiske studier har vist at det er snakk om to arter, P. marmoratus i marin miljø og P. semilunaris i ferskvann (Stepien & Tumeo 2006, Neilson & Stepien 2009). Eldre artikler og observasjoner kan derfor være feil.

Utbredelse i Norge

P. semilunaris er ikke funnet i Norge.

Spredningsmåter

P. semilunaris har blitt introdusert til Nord-Amerika med ballastvann. Den har også blitt spredt via kanaler samt skipstrafikk i Europa (Roche et al. 2013). Hvis arten kommer til våre naboland vil den kanskje også kunne bli introdusert som agn. Denne muligheten virker likevel lite sannsynlig.

Hvis P. semilunaris blir introdusert til Norge så vil den trolig kunne spre seg videre med egenspredning i elver og vassdrag, slik man har sett i Europa (f.eks. Cammaerts et al. 2012, Roche et al. 2013).

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet til P. semilunaris er vurdert til stort til moderat. Dette er basert på at levetid er forventet å være lang (kanskje over 650 år) samt en relativt høy ekspansjonshastigheten på 160 m/år eller mer. Arten er begrenset til ferskvann og vil derfor neppe spre seg langs kysten. Det er usikkert hvor kalle vanntemperaturer den tåler, men sannsynligvis vil dette kunne begrense en ev. fremtidig utbredelse til mer sørlige områder av Norge.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten til P. semilunaris er lite kjent. Det er godt mulig at den vil påvirke stedegne bunnlevende fisker ved konkurranse om plass og føde. I Nederland fant man nedgang i tetthet av en ulke, hvilket P. semilunaris kan ha bidratt til, sammen med en annen fremmed kutling (van Kessel et al. 2016). Dietten til ulker og P. semilunaris overlapper og konkurranse om føde er sannsynlig (Kocovsky et al. 2011). Også en studie i Tjekkia peker på at det er trolig at P. semilunaris konkurrerer over føde med stedegne fisker med lignende diett (Vašek et al. 2014, Vsetickova et al. 2014). I sitt naturlige leveområde fant man at P. semilunaris var infisert med en handfull parasittarter, de fleste på en lav nivå (Kvach & Oguz 2009). Hvor stor påvirkning P. semilunaris vil kunne få på stedegne arter i Norge er ikke kjent.

Konklusjon

P. semilunaris er vurdert til potensielt høy risiko PH. Invasjonspotensialet er vurdert til stort til moderat men økologiske effekter er lite kjent. Denne dørstokkarten er ikke etablert i Norden men den sprer seg i elver og vassdrag i sentral-Europa.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 5 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 163 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fast elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:elvesedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk fast innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    hvitfinnet steinulke
    Cottus gobio Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    hvitfinnet steinulke
    Cottus gobio Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: hvitfinnet steinulke Cottus gobio Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: hvitfinnet steinulke Cottus gobio Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Fast elvebunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Elvesedimentbunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast elvebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Elvesedimentbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er godt mulig at P. semilunaris vil påvirke stedegne bunnlevende fisker ved konkurranse om plass og føde. I Nederland fant man nedgang i tetthet av en ulke, hvilket P. semilunaris kan ha bidratt til (van Kessel et al. 2016). Dietten til Cottus spp. og P. semilunaris overlapper og konkurranse om føde ble derfor sannsynliggjort i De store sjøene (Kocovsky et al. 2011). Også en studie i Tjekkia peker på at det er trolig at P. semilunaris konkurrerer over føde med stedegne fisker som også spiser evertebrater (Vsetickova et al. 2014). Hvor stor påvirkning P. semilunaris vil kunne få på stedegne arter i Norge er ikke kjent.

  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    gjørs
    Sander lucioperca (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Nicolla skrjabini kjent for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Fordi arten kommer fra område lenger sør i Eurasia er det mulig at invasjonspotensialet hadde blitt lavere i fravær av varmere fremtidig vanntemperatur, men dette er usikkert. Arten er godt etablert i f.eks. Tyskland.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:24 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:56 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

P. semilunaris er spredt i flere elver i Europa. Det har f.eks. vært relativ rask spredning i Frankrike, ca 10-50 km/år oppstrøms og enda raskere nedstrøms (Manne et al. 2013). Det er meget usikkert om/hvor arten ev. vil bli introdusert i Norge. Hvis den blir introdusert vil den trolig kunne spre sig videre i ferskvann. Størst sjanse for etablering vil nok være sør i landet.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fast elvebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:elvesedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Hvis arten kommer til Norge vil det nok mest sannsynlig være fra et Europeisk land hvor den er fremmed.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa

P. semilunaris har sin naturlige utbredelse i vassdrag i området omkring Svartehavet og Egeerhavet. Arten lever kun i ferskvann.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Asia og Europa

P. semilunaris forekommer som fremmed i både Nord-Amerika (De store sjøene) og i Europa hvor den fins i flere elver, inkludert Donau, Rhinen, Maas, Dniepr og Wisla (f.eks. Roche et al. 2013). Dermed fins den i flere europeiske land; Tyskland, Polen, Nederland, Belgia mfl. Tidligere ble arten feilaktig nevnt som P. marmoratus, men genetiske studier har vist at det er snakk om to arter, P. marmoratus i marin miljø og P. semilunaris i ferskvann (Stepien & Tumeo 2006, Neilson & Stepien 2009). Eldre artikler og observasjoner kan derfor være feil.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Cammaerts R, Spikmans F, van Kessel N, Verreycken H, Chérot F, Demol T, Richez S (2012). Colonization of the Border Meuse area (The Netherlands and Belgium) by the non-native western tubenose goby Proterorhinus semilunaris (Heckel, 1837) (Teleostei, Gobiidae). Aquatic Invasions 7: 251–258. doi: http://dx.doi.org/10.3391/ai.2012.7.2.011
  • Kocovsky PM, Tallman JA, Jude DJ, Murphy DM, Brown JE, Stepien CA (2011). Expansion of tubenose gobies Proterorhinus semilunaris into western Lake Erie and potential effects on native species. Biological Invasions 13: 2775–2784. DOI 10.1007/s10530-011-9962-5
  • Kvach Y og Oguz MC (2009). Communities of metazoan parasites of two fishes of the Proterorhinus genus (Actinopterygii: Gobiidae). Helminthologia 46: 168-176. DOI 10.2478/s11687-009-0032-9
  • Manné S, Poulet N og Dembski S (2013). Colonisation of the Rhine basin by non-native gobiids: an update of the situation in France. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems DOI: 10.1051/kmae/2013069
  • Neilson ME og Stepien CA (2009). Evolution and phylogeography of the tubenose goby genus Proterorhinus (Gobiidae: Teleostei): evidence for new cryptic species. Biological Journal of the Linnean Society 96: 664-684.
  • Roche, K.F., Janac, M. & Jurajda, P. (2013). A review of Gobiid expansion along the Danube-Rhine corridor – geopolitical change as a driver for invasion. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 411, https://doi.org/10.1051/kmae/2013066
  • Stepien CA og Tumeo MA (2006). Invasion genetics of Ponto-Caspian gobies in the Great Lakes: a ‘cryptic’ species, absence of founder effects, and comparative risk analysis. Biologial Invasions 8: 61-78. DOI 10.1007s/10530-005-0237-x
  • van Kessel, N., Dorenbosch, M., Kranenbarg, J., van der Velde, G. & Leuven, R.S.E.W. (2016). Invasive Ponto-Caspian gobies rapidly reduce the abundance of protected native bullhead. Aquatic Invasions 11(2): 179-188.
  • Vašek, M., Všeticková, L., Roche, K. & Jurajda, P. (2014). Diet of two invading gobiid species (Proterorhinus semilunaris and Neogobius melanostomus) during the breeding and hatching season: no field evidence of extensive predation on fish eggs and fry. Limnologica 46: 31-36.
  • Všeticková L, Janác M, Vašek M, Roche K, Jurajda P (2014). Non-native western tubenose gobies Proterorhinus semilunaris show distinct site, sex and age-related differences in diet. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems DOI: 10.1051/kmae/2014022

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Proterorhinus semilunaris for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5067. Nedlastet 28.09.2024

Logobilde for artssiden