1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Ponticola kessleri

Vurdering av Ponticola kessleri (Günther, 1861)

Fisker

Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og marint

Ponticola kessleri, "bighead goby" på engelsk, er en dørstokkart for Norge. Det er en kutlingfisk fra fiskefamilien Gobiidae med naturlig utbredelse i området omkring Svartehavet og Det Kaspiske hav. Akkurat som flere andre Ponto-Kaspiske kutlinger så har den spredt seg som fremmed art i elver i Europa. Den lever fremst i ferskvann, elver, vassdrag og innsjøer, men fins også i brakkvann med lav salinitet, <2 PSU (Kottelat & Freyhof 2007). Det er en bunnfisk som gjerne forekommer hvor det er vegetasjon og grovt bunnsusbtrat som grus, steiner og blokk, men kan også forekomme på sand (Borcherding et al. 2011, 2013, van Kessel et al. 2016). Den har en bred diett, i hovedsak bestående av små bunndyr. Hovedføden endres fra insektlarver til krepsdyr og så til fisk etterhvert som fisken vokser (Borcherding et al. 2013, Brandner et al. 2013, Stevove & Kovac 2016). P. kessleri blir oppimot 5 år og ca 20 cm lang. Den blir kjønnsmoden ved ca 2 års alder. Hunnen legger eggene på steiner, skjell eller planter, og hannen vokter de til klekking. En eggkull fra en hunn kan bestå av ca 600-5000 egg (Kovac et al. 2009). Reproduskjonssesongen er i Tyskland (Rhinen) i hovedsak mellom April og Juni og hunnen produserer kun et eggkull, mens i andre områder kan reproduksjonssesongen være lenger med mulighet for flere eggkuller (Gertzen et al. 2016).

Utbredelse i Norge

P. kessleri er ikke påvist i Norge.

Spredningsmåter

I Europa har P. kessleri spredt seg via kanaler ved hjelp av båttrafikk og egenspredning (Roche et al. 2013, Adrian-Kalchhauser et al. 2016, Thiel et al. 2017). Båttrafikk med ballastvann er også mulig spredningsvei for introduksjon til Norge, selv om hyppigheten er vanskelig å vurdere. Egenspredning til Norge er nok mindre sannsynlig pga. at P. kessleri ikke forekommer i havvann med høy salinitet. Arten fins per idag (2022) ikke i våre nærmeste naboland, men er godt etablert i f.eks. Tyskland og Nederland (gbif.org).

Hvis P. kessleri kommer til Norge vil den kunne spre seg videre med egenspredning i ferskvann og brakkvann med lav salinitet. Det er også mulig den kan spre seg videre med båttrafikk.

Invasjonspotensial

Samlet sett er invasjonspotensialet til P. kessleri vurdert til stort. Levetiden, hvis arten blir introdusert til Norge, er vurdert til lang (>650 år). Ekspansjonshastigheten vil nok kunne være relativt høy opp i vassdrag men lavere langs kysten fordi arten ikke trives i brakkvann med for høy salinitet. Ekspansjonshastigheten er anslått til ca 300 m/år, men anslaget er usikkert og den kan være både større og mindre. Det er vanskelig å vurdere hyppigheten for nye introduksjoner. Det er også usikkerhet knyttet til hvor enkelt det vil være for P. kessleri å etablere og spre seg i Norge, som har et kaldere klima enn hvor arten fins idag.

Økologisk effekt

Den mulige økologiske effekten av P. kessleri er vurdert til stor. Den kan forekomme i høye tettheter og bli en av de dominerende artene i fiskfaunaen, som f.eks. i Rhinen (Borcherding et al. 2011). Studier i både Rhinen og Donau viser at den kan påvirke stedegen fauna ved predasjon, særlig krepsdyr og fisk (Števove & Kováč 2009, Brandner et al. 2013, Borcherding et al. 2013). P. kessleri synes også å være mer konkurransekraftig enn enkelte stedegne fiskearter over mat (Borcherding et al. 2019). P. kessleri er vert for mange parasitter som den kan spre videre, f.eks. den fremmede parasitten Anguillicoloides crassus, som også infiserer Europeisk ål.

Konklusjon

P. kessleri er vurdert til kategorien svært høy risiko. Invasjonspotensialet er vurdert til stort. Likeså er den økologiske effekten vurdert til stor. Dette beror fremst på at arten er vert for en fremmed parasitt som også kan infisere ål, som er på rødlisten som truet.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 4 og 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

    Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: usikkerhet i anslag

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 309 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    ål
    Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)    		 Sterkt truet EN nei Anguillicoloides crassus kjent for verten og fremmed 4 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    svartkutling
    Gobius niger Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei Gyrodactylus proterorhini kjent for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk fast innsjøbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fast elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    abbor
    Perca fluviatilis Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    gjørs
    Sander lucioperca (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: abbor Perca fluviatilis Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: gjørs Sander lucioperca (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Fast elvebunn nei svak begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Fast elvebunn nei svak begrenset konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Fast elvebunn nei svak begrenset predasjon
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast elvebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast elvebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fast elvebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    I undersøkelser i Rhinen så man at P. kessleri var den dominerende fiskearten med høyest individtetthet (Borcherding et al. 2011). Studier i både Rhinen og Donau viser at den kan påvirke stedegen fauna ved predasjon, særlig krepsdyr og fisk (Števove & Kováč 2009, Brandner et al. 2013, Borcherding et al. 2013). P. kessleri synes også å være mer konkurransekraftig enn enkelte stedegne fiskearter over mat (Borcherding et al. 2019).

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Det er trolig at P. kessleri, med opprinnelse lenger sør i Europa/Asia, ville fått litt mindre gunstige forhold i Norge uten klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

P. kessleri ser ut til å ikke trives i havvann med høyere salinitet enn 2 PSU. Trolig vil også kald vanntemperatur begrense artens reproduksjon og effekt.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:24 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:56 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:15 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:116 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten vil kunne etablere seg i ferskvann og estuarier. De mest sannsynlige områdedene for artens fremtida utbredelse i Norge er nok sør og vest i landet, dels fordi de største havnene ligger her, og fordi vanntemperaturen er høyere enn lenger nord. Ekspansjonshastigheten vil nok kunne være relativt høy opp i vassdrag men lavere langs kysten fordi arten ikke trives i brakkvann med for høy salinitet. I europeiske elver har arten hatt en rask ekspansjon (f.eks. Borcherding et al. 2011).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast elvebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten vil kunne komme fra andre land der den er fremmed, f.eks. Nederland, Tyskland.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia

Marin utbredelse:

  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav

Livsmiljø: fremst limnisk, men kan forekomme i brakkvann med lav salinitet (<2 PSU)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia

Marin utbredelse:

  • Svartehavet
  • Det kaspiske hav
  • Atlanterhavet nordøst

Arten har nådd elveutløp og IJsselmeer i Nederland, men ikke lenger ut i Nordsjøen (gbif.org).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Referanser

  • Adrian-Kalchhauser I, Hirsch PE, Behrmann-Godel J, N’Guyen A, Watzlawczyk S, Gertzen S, Borcherding J og Burkhardt-Holm P (2016). The invasive bighead goby Ponticola kessleri displays large-scale genetic similarities and small-scale genetic differentiation in relation to shipping patterns. Molecular Ecology 25: 1925–1943. https://doi.org/10.1111/mec.13595
  • Borcherding J, Heubel K, Storm S (2019). Competition fluctuates across years and seasons in a 6- species-fish community: empirical evidence from the field. Reviews in Fish Biology and Fisheries 29: 589–604. https://doi.org/10.1007/s11160-019-09567-x
  • Borcherding J, Staas S, Krüger S, Ondracková M, Slapansky L og Jurajda P (2001). Non-native Gobiid species in the lower River Rhine (Germany): recent range extensions and densities. Journal of Applied Ichtyology 27: 153-155. doi: 10.1111/j.1439-0426.2010.01662.x
  • Borcherding, J., Dolina, M., Heermann, L., Knutzen, P., Kruger, S., Matern, S., van Treeck, R. & Gertzen S. (2013). Feeding and niche differentiation in three invasive gobies in the Lower Rhine, Germany. Limnologica 43: 49-58.
  • Brandner J, Auerswald K, Cerwenka AF, Schliewen UK og Geist J (2013). Comparative feeding ecology of invasive Ponto-Caspian gobies. Hydrobiologia 703: 113–131. DOI 10.1007/s10750-012-1349-9
  • Gertzen S, Fidler A, Kreische F, Kwabek L, Schwamborn V, Borcherding J (2016). Reproductive strategies of three invasive Gobiidae co-occurring in theLower Rhine (Germany). Limnologica 56: 39-48. http://dx.doi.org/10.1016/j.limno.2015.10.005
  • Kottelat, M. & Freyhof, J. (2007). Handbook of European freshwater fishes. Publications Kottelat, Cornol, Switzerland and Freyhof, Berlin, Germany. 646 s.
  • Kovac V, Copp GH og Sousa RP (2009). Life-history traits of invasive bighead goby Neogobius kessleri (Gu¨ nther, 1861) from the middle Danube River, with a reflection on which goby species may win the competition. Journal of Applied Ichtyology 25: 33-37. doi: 10.1111/j.1439-0426.2009.01189.x
  • Ondracková M (2016). Gyrodactylus proterorhini in its non-native range: distribution and ability to host-switch in freshwaters. Parasitology Research 115: 3153–3162. DOI 10.1007/s00436-016-5073-7
  • Ondracková M, Valová Z, Hudcová I, Michalkova V, Simkova A, Borcherding, Jurajda P (2015). Temporal effects on host-parasite associations in four naturalized goby species living in sympatry. Hydrobiologia 746: 233–243. DOI 10.1007/s10750-014-1967-5
  • Roche, K.F., Janac, M. & Jurajda, P. (2013). A review of Gobiid expansion along the Danube-Rhine corridor – geopolitical change as a driver for invasion. Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems 411, https://doi.org/10.1051/kmae/2013066
  • Števove B og Kovác V (2016). Ontogenetic variations in the diet of two invasive gobies, Neogobius melanostomus (Pallas, 1814) and Ponticola kessleri (Günther, 1861), from themiddle Danube (Slovakia)with notice on their potential impact on benthic invertebrate communities. Science of the Total Environment 557-558: 510-519. http://dx.doi.org/10.1016/j.scitotenv.2016.03.048
  • Thiel R, Schulze S, Hempel M og Husemann M (2017). Most northerly record of the bighead goby Ponticola kessleri (Günther, 1861) in the Elbe River, Germany. BioInvasions Records 6: 73-78. https://doi.org/10.3391/bir.2017.6.1.12
  • van Kessel, N., Dorenbosch, M., Kranenbarg, J., van der Velde, G. & Leuven, R.S.E.W. (2016). Invasive Ponto-Caspian gobies rapidly reduce the abundance of protected native bullhead. Aquatic Invasions 11(2): 179-188.

Sitering

Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Ponticola kessleri for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5065. Nedlastet 25.11.2024

Logobilde for artssiden