- Fremmedartslista 2023 >
- Coregonus muksun
Vurdering av Coregonus muksun (Pallas, 1814)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Muksun / Muksum sik (Coregonus muksun) er en laksefisk i sikslekta (Coregonus). Sikslekta inneholder en rekke ulike arter og er utbredt sirkumpolart. Mange av artene i denne slekta kan være vanskelig å skille fra hverandre morfologisk og den taxsonomiske statusen til mange arter er i slekta er omdiskutert.
Utbredelse i Norge
Ikke funnet i Norge
Spredningsmåter
Mulig framtidig spredningsvei er via utsetting til fiske. Nærmeste reporterte bestand er imidlertid i Sør-Finland og snarlig spredning vurderes ikke som veldig sannsynlig. Sik (Coregonus lavaretus) vil sansynligvis fylle samme rolle i forhold til sportsfiskeinteresser og vil være enklere tilgjengelig. Det bemerkes også at rapportert funn fra Finland (GBIF.org, 10 July 2022) er fra 1986. Funnet er fra museumsamling og pålitelig, men arten er ikke registrert funnet i offentlig tilgjengelige databaser siden. Dette kan imidlertid ha årsak i at identisiering kan være vanskelig og arten lett forveksles med stedegen sik (Coregonus lavaretus).
Egenspredning vil skje nedstrøms dersom egnet habitat er tilgjengelig. Oppstrøms spredning fordrer vandringsmuligheter og er avhengig av topografi. Arten er også anadrom og kan derfor potensielt spre seg mellom vassdrag via sjøl.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet kan er usikkert da det ikke eksisterer data eller observasjoner som gjøre at dette kan beregnes. Da arten er kjent for å ha anadrom (sjøvandrende) livshistorie i enkelte bestander er imidlertid invasjonspotensialet muligens stort.
Økologisk effekt
Økologi ligner sansynligvis sik og effekter av introduksjon derfor lik introduksjon av sik utenfor naturlig utbredelsesområde- konkurranse med andre salmonider, spesielt røye, og økt predasjonstrykk på zooplankton. Økologisk effekt vil derfor avhenge av hvor i landet arten eventuelt etablerer seg.
Konklusjon
Sannsynligheten for spredning til Norge anses som relativt lav. Risikovurderingen angir invasjonspotensiale og økologisk risiko gitt spredning til Norge. Da dette er en dørstokkart og lite utbredt utenfor Russland finnes det lite data på spredningshastighet og økologisk risiko. Risikovurderingen er imidlertid derfor basert på ekstrapolering av kunnskap om nærtstående arter og således beheftet med betydelig usikkerhet.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagrøye
Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - annet
sik
Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig ja fortrengning begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Stedegen art: røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: sik Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? ja interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Ikke informasjon fra C. Muksun spesifikt. Vurderinger er ekstrapolert fra informasjon om effekter av nærstående arter.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
Ekstrapolert kunnskap fra mulighet for hybridisering og genetisk forurensing som følge av introduksjon av andre arter i sikslekta (Kahilainen m.fl. 2011)
-
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag laks
Salmo salar Linnaeus, 1758Nær truet NT ja Yersinia ruckeri kjent for verten og fremmed 1 begrenset - ikke valgt
-
Økologiske effekter etter kriterium E, F, G er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
---|---|---|---|
Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:12 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:48 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Ikke mulig å kvantifisere nærmere på grunn av lav sannsynlighet for introduksjon samt ingen informasjon om evt. spredningshastighet (dørstokkart). Oppgitt spredningspotensiale derfor å anse som høyst usikkert. Økning i forekomstareal fra introduksjon er basert på fordeling av størrelse av Norske nedbørsfelt og antagelse om at spredning nedstrøms gitt egnet habitat alltid vil være mulig.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Polart: Asia og Europa
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Naturlig utbredt i arktiske deler av Sibir (Kottelat og Freyhof 2007).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Polart: Asia og Europa
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Raportert funn i Finnland (GBIF.org , 10 July 2022).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Referanser
- GBIF.org (10 July 2022) GBIF Occurrence Download https://doi.org/10.15468/dl.fcaazc
- KAHILAINEN, K.K., ØSTBYE, K., HARROD, C., SHIKANO, T., MALINEN, T. and MERILÄ, J. (2011), Species introduction promotes hybridization and introgression in Coregonus: is there sign of selection against hybrids?. Molecular Ecology, 20: 3838-3855. https://doi.org/10.1111/j.1365-294X.2011.05209.x
- Kottelat, M. and Freyhof, J. 2007. Handbook of European Freshwater Fishes. Publications Kottelat, Cornol, Switzerland.
Sitering
Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R (2023). Actinopterygii: Vurdering av Coregonus muksun for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/5037. Nedlastet 12.11.2024