Arten er etablert.


Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Parkfrytle Luzula forsteri er en flerårig urt, 10-15 cm høg. Arten stammer fra Sør- og Vest-Europa nord til Belgia og Sør-England, Nord-Afrika og Vest-Asia. Den har meget rikelig frøreproduksjon.

Utbredelse i Norge

Parkfrytle ble først funnet på eiendommen Valberg i Te Kragerø i 1993, i en liten, gammel park med eng- og skogpreg (Elven 1996). Arten har fått stå uoppdaget på Valberg i trolig nesten hundre år eller lengre, på en lokalitet som har vært valfartssted for botanikere like lenge. Begrunnelsen for denne tolkningen er en annen gammel parkplante som også ble oppdaget på Valberg ganske nylig (fagerfiol - Viola suavis), se Nordal et al. (1999). Parkfrytle står fortsatt i beste velgående på Valberg, og dette er fortsatt eneste kjente forekomst i Norden.

Spredningsmåter

Parkfrytle kom trolig inn med grasfrø til parken/hagen ved Valberg rundt 1900 og har siden etablert seg her.

Frøene spres med maur, dvs. over korte distanser.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er begrenset, en kombinasjon av nokså lang median levetid og en svært låg ekspansjonshastighet. Arten danner én svær bestand, nesten dekkende over 100 x 100 m på forsommeren på Valberg. Denne forekomsten av parkfrytle er stabil.

Økologisk effekt

Parkfrytle har ingen kjent negativ økologisk effekt.

Konklusjon

Parkfrytle Luzula forsteri vurderes til låg økologisk risiko utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år. Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (8 km²) og om 50 år (12 km²) er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid

    Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.

    Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (8 km2) og om 50 år (12 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 7 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:plener, parker og liknende Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    Nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark nei svak storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Semi-naturlig eng nei svak storskala konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Semi-naturlig eng
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Endret tolkning av retningslinjer

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 0 til 0.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 8 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 8 km2 Fremtidig (50 år): 8 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 8 km2 Fremtidig (50 år):12 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 12 km2 Fremtidig (50 år):16 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Telemark.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Telemark.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Den eneste kjente forekomsten i Norge, i Te Kragerø: Valberg, må skyldes én enkelt vellykket etablering de siste 100-150 årene. Forekomsten er stabil, men det er ikke sannsynlig at slik innførsel/etablering gjentar seg særlig ofte. Vi regner derfor med samme tilstand som i dag også for de kommende 50 år.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:plener, parker og liknende kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av frø (ikke mat) hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:1993 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Trolig kommet inn med vesteuropeisk grasfrø og tømmer.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa

Sør- og Vest-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Hjemlig nord til Belgia og sørlige deler av England.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 15.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Luzula forsterii tom 2021.xlsx Funn tom 2021 Last ned

Referanser

  • Elven, R. (1996). Luzula forsteri (Sm.) DC. - ny for Norge. Blyttia 54: 129-132.
  • Nordal, I., Marcussen, T. & Berg, T. (1999). Fagerfiol Viola suavis – ny, men likevel gammel i norsk flora!. Blyttia 57: 109-116.

Sitering

Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av parkfrytle Luzula forsteri for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/498