1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Microtus (Microtus) arvalis

Vurdering av sørmarkmus Microtus (Microtus) arvalis (Pallas, 1778)

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Sørmarkmus Microtus arvalis har sin naturlige utbredelse i Europa. Den strekker seg fra den nordlige delen av Den iberiske halvøy gjennom mye av Vest- og Sentral-Europa til den europeiske delen av Russland. I Danmark forekommer arten på Jylland met unntak av området lengst nord (Jensen og Hansen 2007). I Sørvest-Finnland når arten sitt nordligste utbredelsesareal. Den forekommer ikke i den sørligste delen av Sør-Europa, det meste av Fennoscandia, Nord-Russland og De britiske øyene. Den er å finne fra havnivå og til 2 600 m oh. (Yigitmfl. 2016, Burgin mfl. 2020).Arten er innført som blindpassasjer ved frakt av høy, planter eller andre jordbruksprodukter på ulike øyer. Dette har trolig skjedd i neolittisk tid på Orkney (Gorman og Reynolds 2008) og i nyere tid på øyer utenfor kysten av Nederland (Zekhuis 2016). Spredning fra fastland til øyer via nye demninger er flere steder og til ulike tidspunkter påvist i Nederland (Zekhuis 2016). I Danmark er sørmarkmus knyttet til tørre beitemarker og enger som slåes regelmessig. I fuktigere områder eller enger som ikke slåes dominerer markmus (Jensen og Hansen 2007). Et lignende habitatvalg og en tilsvarende konkurransesituasjon er kjent fra andre steder i Europa (Zekhuis 2016, Burgin mfl. 2020). Den lever hovedsakelig av de grønne delene av gress og urteplanter, og kan ha en stor negativ innvirkning på (gress)avlinger i enkelte områder (Yigitmfl. 2016, Zekhuis 2016).Hunnene produserer 5-7 kull med 5-7 unger per år (Jensen og Hansen 2007). Mange steder oppnår arten store populasjonstettheter og store bestandssvingninger med opptil 1 000 individer/ha (Yigitmfl. 2016, Zekhuis 2016), noe som ikke er kjent fra Danmark (Jensen og Hansen 2007). Generasjonstiden er estimert til 1,2 år (Pacifici mfl. 2013)

Utbredelse i Norge

Arten er ikke funnet i norsk natur.

Spredningsmåter

Arten kan komme med som blindpassasjer ved frakt av høy, planter eller andre jordbruksprodukter.

Arten vil gjennom egenspredning og som blindpassasjer ved frakt av høy, planter eller andre jordbruksprodukter spre seg fra et potensielt introduksjonssted til andre lokaliteter i Norge.

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensial er vurdert til å være moderat med usikkerhet mot begrenset og stort. Sørmarkmus når ikke de store bestandstoppene og er mange steder i Danmark underlegen markmus. Dermed vil den trolig spre seg forholdsvis sakte i nåværende klima. Med den forventede klimaoppvarmingen og økt forekomst av milde vintre og tørre somre vil spredningspotensialet til sørmarkmus trolig øke.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til å være stor. Det kan forventes en forandring i artssammensetning av engplanter gjennom beiting. Ved nedbeiting av vegetasjonen vil det oppstå økt solinnstråling på bakken. Dette kan endre livsforholdene for et uvisst antall arter av både planter og dyr. Det er trolig at sørmarkmus vil kunne fortrenge markmus på tørre lokaliteter.

Konklusjon

Sørmarkmus Microtus arvalis er vurdert til svært høy risikoSEmed usikkerhet mot høy risiko HI grunnet moderat invasjonspotensialet med usikkerhet mot begrenset og stort og stor økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    markmus
    Microtus agrestis (Linnaeus, 1761)    		 LC - Livskraftig nei fortrengning storskala konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: markmus Microtus agrestis (Linnaeus, 1761)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Oppdyrket varig eng nei moderat begrenset fytofagi
    • kun observasjoner fra utlandet
    Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng nei moderat begrenset fytofagi
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Oppdyrket varig eng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det kan forventes en forandring i artssammensetning av engplanter gjennom beiting. Ved nedbeiting av vegetasjonen vil det oppstå økt solinnstråling på bakken. Dette kan endre livsforholdene for et uvisst antall arter av både planter og dyr. Det er trolig at sørmarkmus vil kunne fortrenge markmus på tørre lokaliteter.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    oppdyrket varig eng fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng fremtidig
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten trives bedre i varmere klima og under tørrere forhold. I Danmark der arten er mindre vanlig enn markmus spekuleres det i at den med pågående klimaoppvarming kan bli mer vanlig lengre nord (Jensen og Hansen 2007).

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:5 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:32 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Rogaland, Østfold, Oslo og Akershus har trolig mildest klima og mest egnet habitat for arten (gressdominert innmark).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av fôr eller agn hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Sørmarkmus har sin naturlige utbredelse i Europa. Den strekker seg fra den nordlige delen av Den iberiske halvøy gjennom mye av Vest- og Sentral-Europa til den europeiske delen av Russland. I Danmark forekommer arten på Jylland met unntak av området lengst nord (Jensen og Hansen 2007). I Sørvest-Finnland når arten sitt nordligste utbredelsesareal. Den forekommer ikke i den sørligste delen av Sør-Europa, det meste av Fennoscandia, Nord-Russland og De britiske øyene. Den er å finne fra havnivå og til 2 600 m oh. (Yigitmfl. 2016, Burgin mfl. 2020).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Temperert tørt: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Arten er innført som blindpassasjer ved frakt av høy, planter eller andre jordbruksprodukter på ulike øyer. Dette har trolig skjedd i neolittisk tid på Orkney (Gorman og Reynolds 2008) og i nyere tid på øyer utenfor kysten av Nederland (Zekhuis 2016). Spredning fra fastland til øyer via nye demninger er flere steder og til ulike tidspunkter påvist i Nederland (Zekhuis 2016).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1,2.

Referanser

  • Burgin, C. J., Wilson, D. E., Mittermeier, R. A., Rylands, A. B., Lacher, T. E. & Sechrest, W. (2020). Illustrated Checklist of the Mammals of the World. Volume 1: Monotremata to Rodentia. Lynx Edicions, Barcelona.
  • Gorman ML og Reynolds P (2008). Orkney and Gurensey voles Microtus arvalis. S. 107-110 i: Harris, S. & Yalden, D. (eds). Mammals of the British Isles Handbook, 4th ed. The Mammal Society, Southampton.
  • Jensen TS og Hansen TS (2007). Sydmarkmus Microtus arvalis (Pallas, 1778). S. 132-135 i: Baagøe HJ og Jensen TS (red). Dansk Pattedyratlas. Gyldendal.
  • Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
  • Yigit N, Hutterer R, Krystufek B og Amori G (2016). Microtus arvalis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016. e.T13488A22351133 (nedlastet 21.09.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T13488A22351133.en
  • Zekhuis M (2016). Veldmuis Microtus arvalis. S. 124-126 i: Broekhuizen S, Spoelstra K, Thissen JBM, Canters KJ, Buys JC (red.) (2016) Atlas van de Nederlandse Zoogdieren. Natuur van Nederland 12. Naturalis Biodiversity Center og EIS Kenniscentrum Insecten en andere ongewervelden, Leiden.

Sitering

van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av sørmarkmus Microtus (Microtus) arvalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4952. Nedlastet 15.11.2024

Logobilde for artssiden