Vurdering av stripeskunk Mephitis mephitis (Schreber, 1776)
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Stripeskunk Mephitis mephitis har sin naturlige utbredelse over store deler av Nord-Amerika. Den finnes over store deler av det sørlige Canada fra British Columbia, Hudson Bay, og Nova Scotia, gjennom USA og inntil nordlig Mexico (Helgen og Reid 2016). Arten blir holdt som husdyr ulike steder i verden, deriblant i Storbritannia, Nederland, Belgia og Tyskland. Enkeltdyr rømmer eller blir sluppet løs fra tid til annen og danner (midlertidlige) reproduserende forekomster (van Belle og Schut 2011, Hollander 2015). Det er et mellomstor rovydr på størrelse med en huskatt (van Belle og Schut 2011). Arten har et opportunistiskt fødevalg der insekter utgjør hovedføden. Spiser også småpattedyr, fugleegg, bær, frukt og mais. Den er aktiv året rundt, overdager i underjordiske hullrom som rev- eller grevlinghier. Arten har en homerange på ca. 1 km2. Ungdyr streifer over avstander fra 2-4 km, unntaksvis inntil 70 km. Tetthet er svært variabel, i sitt naturlige habitat 1,8-4,8 dyr/km2, i urbane strøk 13-27 og opp til 38 dyr/km2 (van Belle og Schut 2011). Arten får et kull med 6-8 unger i året. Den blir som regel 5-6 år gammel i naturen (opp til 10-12 år i fangenskap). Underernæring og sykdommer er viktigste dødsårsaker (van Belle og Schut 2011). Generasjonstiden er satt til 4,8 år (Pacifici mfl. 2013).
Utbredelse i Norge
Arten er ikke påvist i norsk natur.
Spredningsmåter
Arten blir holdt og forhandles som kjæledyr ulike steder i verden, deriblant i Storbritannia, Nederland, Belgia og Tyskland. Import til Norge av dyrehager eller illegal av privatpersoner er tenkelig. Trolig er interessen for arten minskende etter at et europeisk forbud mot å fjerne analkjertlene har trådd i kraft. I Nederland som i årene 2010-2011 importerte årlig 500 individer har importen siden 2012 stoppet helt opp. Siden 2015 er det forbudt å holde stripeskunk som husdyr i Nederland (Hollander 2015).
Arten dannet på 2000-tallet reproduserende forekomster i både England og Nederland. I Nederland var rømning av 10 dyr fra en dyrehandel opphavet (Dolstra mfk. 2008, Hollander 2015). Forekomstene i begge landene skal nå være utdødd (van Belle og Schut 2011, Hollander 2015, Crawley mfl. 2020). Det er trolig at arten også her vil kunne formere og spre seg. Men det forutsetter at et drektig dyr eller flere dyr av begge kjønn blir sluppet. Arten blir lett offer for veitrafikk (Zoogdiervereniging 2022).
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er vurdert til å begrenset med usikkerhet både mot lite og moderat. Dette grunnet usikkerhet rundt artens mediane levetid i Norge. Dersom flere reproduksjonsdyktige individer blir sluppet løs vil den trolig klare å tebalere seg. Imidlertid er enkeltdyr som oftest involvert i rømning. Et europeisk forbud mot å fjerne analkjertlene og nasjonale forbud mot hold vil gjøre arten mindre attraktiv som husdyr og vil begrense handelen med denne.
Økologisk effekt
Den økologiske effekten er vurdert til å være ikke kjent. Arten er opportunistisk i matfatet. Den kan eventuelt ha en effekt på bakkehekkende fugler, men trolig kun når det er en bestand som har etablert seg (van Belle og Schut 2011). I sitt naturlige utbredelsesområdet er arten en viktig bærer av rabiës, tularemia, toxoplasmose, storfetuberkulose og vaskebjørnrundormen (Baylisascaris sp)(van Belle og Schut 2011). Trolig vil dyr som er avlet frem i fangenskap i mindre grad være bærer av dette.
Konklusjon
Stripeskunk Mephitis mephitis vurdereres til lav risiko LO med usikkerhet mot ingen kjent risiko NK grunnet begrenset invasjonspotensialet med usikkerhet både mot lite og moderat og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:16 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Det er lite trolig at arten blir holdt hyppig i fangenskap og følgelig hyppig rømmer eller blir sluppet i norsk natur. Rømninger vil trolig basere seg på enkeltdyr som vil ha vanskeligheter for å formere og spre seg.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:direkte import | kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet) og opprinnelsessted (utlandet)
Arten blir forhandlet som kjæledyr og kan både komme fra opprinnelsessted som fra avlet forekomst utenfor opprinnelseslandet.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Arten har sin naturlige utbredelse over store deler av Nord-Amerika. Den finnes over store deler av det sørlige Canada fra British Columbia, Hudson Bay, og Nova Scotia, gjennom USA og inntil nordlig Mexico (Helgen og Reid 2016).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Arten blir holdt som husdyr ulike steder i verden, deriblant i Storbritannia, Nederland, Belgia og Tyskland. Enkeltdyr rømmer eller blir sluppet løs fra tid til annen og danner midlertidlige reproduserende forekomster (van Belle og Schut 2011).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 4,8.
Referanser
- Crawley D, Coomber F, Kubasiewicz L, Harrower C, Evans P, Waggit J, Smith B og Mathews F (2020). Atlas of the Mammals of Great Britain and Northern Ireland. The Mammal Society. Pelagic Publishing. 192 s.
- Dolstra T, Zeinstra P og Kramer B (2008). Stinkdieren in het Blauwe Bos - Aanwinst voor de Friese natuur of... TWIRRE natuur in Fryslan 19 (1): 20-21.
- Helgen K og Reid F (2016). Mephitis mephitis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016. e.T41635A45211301 (nedlastet 20.09.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T41635A45211301.en
- Hollander H (2015). Stinkdieren: exoten met een luchtje. Kijk op Exoten 14: 4-5.
- Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
- van Belle J og Schut J (2011). Risicoanalyse stinkdieren in Nederland, A&W rapport 1629 Altenburg & Wymenga ecologisch onderzoek, Feanwâlden (18 s.).
- Zoogdiervereniging (2022). Gestreept stinkdier (nedlastet 21.09.2022) https://www.zoogdiervereniging.nl/zoogdiersoorten/gestreept-stinkdier
Sitering
van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av stripeskunk Mephitis mephitis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4951. Nedlastet 25.11.2024
