1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Martes foina

Vurdering av husmår Martes foina (Erxleben, 1777)

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Husmår Martes foina har sitt naturlige utbredelsesområde i Eurasia. Den forekommer sammenhengende fra Danmark og landene som grenser mot nord til Østersjøen til landene som grenser mot sør og vest til Middelhavet. Østover forekommer den til Kaukasus og Det kaspiske hav. Adskilt fra denne forekomsten finnes den i Sentral-Asia, deriblant i Himalaya og fjellkjeden Tien Shan og når nesten frem til Stillehavet (Abramov mfl. 2016, Burgin mfl. 2020). Arten forekommer ikke på De britiske øyene (Abramov mfl. 2016, Burgin mfl. 2020), men er utbredt over hele Danmark, inklusive Jylland, Fyn og Sjælland (Madsen mfl. 2007). Husmår har siden 1960-tallet opplevd både en bestandsøkning og en arealutvidelse i store deler av Europa (Stubbe 1993b). For europeisk Russland blir klimaoppvarming oppført som årsak, mens en utvikling av en ny økotyp som er bedre tilpasset en sameksistens med mennesker blir fremhevet for flere vesteuropeiske land, deriblant Nederland, Tyskland og Danmark (Stubbe 1993, Madsen mfl. 2007, Broekhuizen og Muskens 2016). Denne tilpasningen skal ikke ha skjedd på øya Sjælland (Madsen mfl. 2007).Husmår har blitt forsøkt satt ut på Ibiza, Balearene (Spania). Men denne forekomsten har utdødd (Abramov mfl. 2016). Arten ble avlet som pelsdyr i Wisconson (USA). Dyr derfra rømte eller ble sluppet og har gitt opphav til en lokal populasjon i den sørøstlige delen av delstaten som har eksistert minst siden 1972 men som ikke har ekspandert nevneverdig (Long 1995, Frederickson 2007). Et enkeltdyr som ble observert i nabodelstaten Illinois stammer trolig fra forekomsten i Wisconson (Long 1995). I 2018 ble husmår påvist i Skåne i Sverige etter at et dyr var skudd i en hønsegård. Siden det har det blitt gjort flere funn i både Blekinge og Skåne. Høsten 2021 fikk Jägareförbundet i oppdrag å fjerne alle husmår i Sverige. Ved starten av 2022 var det blitt drept 11 individer. Hvordan arten har kommet seg til Sverige er uvisst (Hansson 2022). Arten beveger seg mer på bakkenivå enn i trærne. Bygninger i all form og størrelse blir bebodd. Kan leve helt inntil sentrum av storbyer (Stubbe 1993b, Larivière og Jennings 2009). Den har et allsidig fødevalg (smågnagere, fugler, fugleegg, herpetiler, insekter, åtsel, frukt og bær) (Stubbe 1993b, Herrmann 2004, Larivière og Jennings 2009)Voksne dyr lever alene, med unntak av hunnene som lever med sine ungekull (Herrmann 2004). Ungdyr blir som regel i sitt første leveår tollerert i morens leveområde, men blir presset ut i sitt andre år (Herrmann 2004). I Nederland koloniserte både unge og gamle hanndyr nye områder (Broekhuizen mfl. 1990 i Herrmann 2004). Homerange varierer i størrelse (12-211 ha) der hannen har større homerange enn hunner (Larivière og Jennings 2009). Husmår føder 3-4 (8) unger. Ungdyr er kjønnsmodne etter 15-27 måneder (Larivière og Jennings 2009). Generasjonstiden er vurdert til seks år (Pacifici mfl. 2013)

Utbredelse i Norge

Arten forekommer ikke i Norge.

Spredningsmåter

Dersom arten får fotfeste i Sverige vil den kunne spre seg naturlig til Norge. Det kan ikke utelukkes at arten følger med som blindpassasjer med kjøretøy fra både Danmark og Sverige.

Det er trolig at arten vil formere og spre seg selvstendig etter at den har blitt introdusert til norsk natur. Det kan ikke utelukkes at arten spre seg videre i Norge som blindpassasjer med kjøretøy.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensiale er vurdert til å være stort. Enkeltindivider kan på søk etter egnete leveområder vandre opptil 10 km i løpet av få netter (Herrmann 2004). Dette tyder på at arten kan spre seg relativt raskt. Noe som observasjonene fra Skåne og Blekinge i Sverige ser ut til å bekrefte (Hansson 2022). Arten er varmekjær og forekommer ofte i eller nær menneskelige bosetninger. Trolig vil de urbane og jordbruksdominerte områdene i Sørøst-Norge være mest egnet for arten. Husmår har utvidet sitt areal nordover (Stubbe 1993b) og vil med forventede klimaendringer trolig spre seg via Finskebukta til Finland og vil etterhvert også kunne nå Sverige og Norge.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurder til å være begrenset. Mår er den eneste arten i Martes-slektensom inntil nylig forekom i Fennoscandia. Derfor vil man kunne forvente at måren ved fravær av husmår har en større økologisk amplitude enn på kontinentet der begge arter forekommer sammen. I så fall vil etablering av husmår kunne føre til at mår blir fortrengt til et snevere spekter av habitater. Det ser imidlertid ikke ut til å være grunn til det. Mår er - i likhet med flere steder på kontinentet - i Fennoskandia først og fremst knyttet til (gammel)skog og unngår bynære områder (Selås 1990, Stubbe 1993a). Det virker heller som om mår har et overtak over husmår når begge arter forekommer sammen slik at husmår ved fravær av mår også inntar skogsområdene. Der artene forekommer sammen er husmår først og fremst knyttet til urbane og jordbruksdominerte områder og områder rundt menneskelig bosetting (Stubbe 1993b, Herrmann 2004, Fonda mfl. 2021). Ved sameksistens er husmår mest nattaktiv, mens mår har en mer variert og fleksibel aktivitetsrytme. Fødevalg overlapper mye, dog utnytter husmår sesongmessig tilbud av frukt og bær i større grad. Videre har artene en ulik romslig bruk av nærområdet (se Fonda mfl. 2021 for en oversikt). Dersom introduserte individer har sitt opphav fra Sjælland (Danmark) der husmår i mindre grad er tilknyttet menneskelig bebyggelse (Madsen mfl. 2007) kan det muligens føre til en økt konkurranse med mår, men gitt forskningsresultatene fra de siste par årtier (se Fonda mfl. 2021) vil mår være godt rystet mot det. Noen steder har mår gjort et innrykk i urbane områder (Broekhuizen og Muskens 2016, Fonda mfl. 2021). Slikt er såvidt vites ikke blitt observert i Fennoskandia enda.En negativ innvirkning på andre (mindre) mårdyr som ilder eller røyskatt virker usannsynlig. Slik effekter er såvidt vites ikke påvist i de områdene der artene forekommer sammen (Stubbe 1993b). Husmårens brede nærinsgvalg vil trolig ikke ha noen negativ påvirkning på enkeltarter. Den økte jaktutbytten av husmår i Sønderjyllland (Danmark) i begynnelsen av 1980-tallet settes i sammenheng med en lavere revebestand grunnet bekjempelseskampanjen av rabies (Madsen mfl. 2007). Dette tyder på en bestandsregulerende effekt av rødrev på husmår.Husmår er vert for en rekke parasitter sykdommer, men det ser ikke ut til at dette er grunnleggende annerledes fra andre rovdyr som f.eks. rev eller grevling (se Stubbe 1993b for en oversikt).

Konklusjon

Husmår Martes foina er vurdert til potensielt høy risikoPH grunnet et stort spredningspotensialet og et en begrenset økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 473 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:åker tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:oppdyrket varig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):10-20 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    mår
    Martes martes (Linnaeus, 1758)    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om mat
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: mår Martes martes (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Mår er den eneste arten i Martes-slektensom inntil nylig forekom i Fennoscandia. Derfor vil man kunne forvente at måren ved fravær av husmår har en større økologisk amplitude enn på kontinentet der begge arter forekommer sammen. I så fall vil etablering av husmår kunne føre til at mår blir fortrengt til et snevere spekter av habitater. Det ser imidlertid ikke ut til å være grunn til det. Mår er - i likhet med flere steder på kontinentet - i Fennoskandia først og fremst knyttet til (gammel)skog og unngår bynære områder (Selås 1990, Stubbe 1993a). Det virker heller som om mår har et overtak over husmår når begge arter forekommer sammen slik at husmår ved fravær av mår også inntar skogsområdene. Der artene forekommer sammen er husmår først og fremst knyttet til urbane og jordbruksdominerte områder og områder rundt menneskelig bosetting (Stubbe 1993b, Herrmann 2004, Fonda mfl. 2021). Ved sameksistens er husmår mest nattaktiv, mens mår har en mer variert og fleskibel aktivitetsrytme. Fødevalg overlapper mye, dog utnytter husmår sesongmessig tilbud av frukt og bær i større grad. Videre har artene en ulik romslig bruk av nærområdet (se Fonda mfl. 2021 for en oversikt). Dersom introduserte individer har sitt opphav fra Sjælland (Danmark) der husmår i mindre grad er tilknyttet menneskelig bebyggelse (Madsen mfl. 2007) kan det muligens føre til en økt konkurranse med mår, men gitt forskningsresultatene fra de siste par årtier (Fonda mfl. 2021) vil mår være godt rystet mot det. Noen steder har mår gjort et innrykk i urbane områder (Broekhuizen og Muskens 2016, Fonda mfl. 2021). Slikt er såvidt vites ikke blitt observert i Fennoskandia enda.En negativ innvirkning på andre (mindre) mårdyr som ilder eller røyskatt virker usannsynlig. Slik effekter er såvidt vites ikke påvist i de områdene der artene forekommer sammen (Stubbe 1993b). Husmårens brede nærinsgvalg vil trolig ikke ha noen negativ påvirkning på enkeltarter. Den økte jaktutbytten av husmår i Sønderjyllland (Danmark) i begynnelsen av 1980-tallet settes i sammenheng med en lavere revebestand grunnet bekjempelseskampanjen av rabies (Madsen mfl. 2007). Dette tyder på en bestandsregulerende effekt av rødrev på husmår.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Husmår er en varmekjær art som vil trives bedre under forventede klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:44 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:108 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:30 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:412 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er varmekjær og forekommer ofte i eller nær menneskelige bosetninger. Trolig vil de urbane og jordbruksdominerte områdene i Sørøst-Norge være mest egnet for arten. Enkeltindivider kan på søk etter egnete leveområder vandre opptil 10 km i løpet av få netter (Herrmann 2004). Dette tyder på at arten kan spre seg relativt raskt. Noe som observasjonene fra Skåne og Blekinge i Sverige ser ut til å bekrefte (Hansson 2022).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):10-20 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:åker kolonisert areal (%):10-20 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:oppdyrket varig eng kolonisert areal (%):10-20 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Subtropisk tørt: Asia
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia

Arten har sitt naturlige utbredelsesområde i Eurasia. Den forekommer sammenhengende fra Danmark og landene som grenser mot nord til Østersjøen til landene som grenser mot sør og vest til Middelhavet. Østover forekommer den til Kaukasus og Det kaspiske hav. Adskilt fra denne forekomsten finnes den i Sentral-Asia, deriblant i Himalaya og fjellkjeden Tien Shan og når nesten frem til Stillehavet (Abramov mfl. 2016, Burgin mfl. 2020). Arten forekommer ikke på De britiske øyene (Abramov mfl. 2016, Burgin mfl. 2020), men er utbredt over hele Danmark, inklusive Jylland, Fyn og Sjælland (Madsen mfl. 2007). Husmår har siden 1960-tallet opplevd både en bestandsøkning og en arealutvidelse i store deler av Europa (Stubbe 1993b). For europeisk Russland blir klimaoppvarming oppført som årsak, mens en utvikling av en ny økotyp som er bedre tilpasset en sameksistens med mennesker blir fremhevet for flere vesteuropeiske land, deriblant Nederland, Tyskland og Danmark (Stubbe 1993, Madsen mfl. 2007, Broekhuizen og Muskens 2016). Denne tilpasningen skal ikke ha skjedd på øya Sjælland (Madsen mfl. 2007).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Asia og Europa
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Asia
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Subtropisk tørt: Asia
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia

Husmår har blitt forsøkt satt ut på Ibiza, Balearene (Spania). Men denne forekomsten har utdødd (Abramov mfl. 2016). Arten ble avlet som pelsdyr i Wisconson (USA). Dyr derfra rømte eller ble sluppet og har gitt opphav til en lokal populasjon i den sørøstlige delen av delstaten som har eksistert minst siden 1972 men som ikke har ekspandert nevneverdig (Long 1995, Frederickson 2007). Et enkeltdyr som ble observert i nabodelstaten Illinois stammer trolig fra forekomsten i Wisconson (Long 1995). I 2018 ble husmår påvist i Skåne i Sverige etter at et dyr var skudd i en hønsegård. Siden det har det blitt gjort flere funn i både Blekinge og Skåne. Høsten 2021 fikk Jägareförbundet i oppdrag å fjerne alle husmår i Sverige. Ved starten av 2022 var det blitt drept 11 individer. Hvordan arten har kommet seg til Sverige er uvisst (Hansson 2022).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 6.

Referanser

  • Abramov AV, Kranz A, Herrero J, Choudhury A og Maran T (2016). Martes foina. The IUCN Red List of Threatened Species 2016. e.T29672A45202514 (nedlastet 22.09.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T29672A45202514.en
  • Broekhuizen S og Muskens GJDM (2016). Steenmarter Martes foina. S. 254-256 i: Broekhuizen S, Spoelstra K, Thissen JBM, Canters KJ, Buys JC (red.) (2016) Atlas van de Nederlandse Zoogdieren. Natuur van Nederland 12. Naturalis Biodiversity Center og EIS Kenniscentrum Insecten en andere ongewervelden, Leiden.
  • Burgin CJ, Wilson DE, Mittermeier RA, Rylands AB, Lacher TE og Sechrest W (2020). Illustrated Checklist of the Mammals of the World. Volume 2: Eulipotyphla to Carnivora. Lynx Edicions, Barcelona. 535 s.
  • Fonda F, Chiatante G, Meriggi A, Mustoni A, Armanini M, Mosini A, Spada A, Lombardini M, Righetti D, Granata M og Capelli E (2021). Spatial distribution of the pine marten (Martes martes) and stone marten (Martes foina) in the Italian Alps. Mammalian Biology 101: 345–356. https://doi.org/10.1007/s42991-020-00098-8
  • Frederickson B (2007). Martes foina. Invasive species. Wisconsin Department of Natural Resources https://dnr.wi.gov/topic/Invasives/documents/classification/LR_StoneMarten.pdf
  • Hansson E (2022). Därför jagas stenmård i Sverige. Natursiden.se (nedlastet 23.09.2022). https://www.natursidan.se/nyheter/darfor-jagas-stenmard-i-sverige/
  • Herrmann M (2004). Steinmarder in unterschiedlichen Lebensräumen - Ressourcen, räumliche und soziale Organisation. Ökologie der Säugetiere 2. 232 s.Laurenti Verlag, Bielefeld
  • Larivière S og Jennings AP (2009). Stone marten Martes foina. S. 629-630 i: Wilson, DE & RA Mittermeier (red.) (2009). Handbook of Mammals of the World, Vol. 1, Carnivores. Lynx Editions, Barcelona, Spania.
  • Long CA (1995). Stone Marten (Martes foina) in southeast Wisconsin, U.S.A. Small Carnivore Conservation 13: 14.
  • Madsen AB, Sørensen V, Asferg T og Baagøe HJ (2007). Husmår Martes foina (Erxleben, 1777). S. 202-205 i: Baagøe, H.J. & Jensen, T.S. (red.). Dansk Pattedyratlas. Gyldendal.
  • Pacifici, M., Santini, L., Di Marco, M., Baisero, D., Francucci, L., Marasini, D.G., Visconti, P. & Rondinini, C. (2013). Generation length for mammals. Nature Conservation 5: 87-94.
  • Selås V (1990). Måren. S. 142-151 i: Norges Dyr. Pattedyrene 1. Cappelen Forlag.
  • Stubbe M (1993a). Martes martes (Linné, 1758) - Baum-, Edelmarder. S. 374-426 i: Niethammer J og Krapp F (red.). Handbuch der Säugetiere Europas. Band 5 Raubsäuger, Carnivora. Akademische Verlagsgesellschaft, Wiesbaden.
  • Stubbe M (1993b). Martes foina (Erxleben, 1777) - Haus-, Steinmarder. S. 427-477 i: Niethammer J og Krapp F (red.). Handbuch der Säugetiere Europas. Band 5 Raubsäuger, Carnivora. Akademische Verlagsgesellschaft, Wiesbaden.

Sitering

van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av husmår Martes foina for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4950. Nedlastet 25.11.2024

Logobilde for artssiden