1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Callosciurus erythraeus

Vurdering av rødbuktreekorn Callosciurus erythraeus Pallas, 1779

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Rødbuket treekorn Callosciurus erythraeus har sitt naturlige utbredelsesområdet i Sørøst-Asia. Den er tilpasningsdyktig og forekommer i et spekter av vegetasjonssoner, deriblant nemoral sone. Arten er dokumentert fra subalpine løv- og barskoger (Bertolino og Lurz 2011). Arten har blitt introdusert til og forekommer i Japan, Hong Kong, Argentina og Europa (Bertolino og Lurz 2011). Den ble satt ut på en halvøy i Sørvest-Frankrike på slutten av 1960-tallet (Dozières mfl. 2015, Gurnell og Wauters 1999) der arten nå forekommer i et ca. 20 kvadratkilometer stort område (Dozières mfl. 2015). I Nord-Italia ble arten konstatert forekommende i 2007 (Mazzamuto mfl. 2017). I Nederland og Belgia ble de første forekomstene funnet hhv. i 1998 og 2005. Disse ble etter en flerårig målrettet fangstinnsats fjernet, andre, nyere forekomster har siden dukket opp og på samme måte blitt bekjempet (Dijkstra og Dekker 2008, Adriaens mfl 2015, Dijkstra 2017). Den lever opportunistisk og er svært tilpasningsdyktig. Føden består av frø fra trær, blomster, knopper, skudd og frukt, samt sopp og insekter (Bertolino og Lurz 2011).Tettheter varier fra 4,3-7,8 dyr per hektar (se Mazzamuto mfl. 2016). Generasjonslengden er satt til 4,3 år (Duckworth mfl. 2017)

Utbredelse i Norge

Arten forekommer per i dag ikke i Norge.

Spredningsmåter

Det er trolig at arten kan bli importert som kjæledyr eller til zoologiske hager. Den ble inntil nylig forhandlet og avlet frem på kontinentet (bl.a. i Nederland og Belgia). Den har livsdyktige bestander enkelte steder i Europa, men det vil ta lang tid før disse gjennom egenspredning når Norge. Etter at EU innførte et forbud mot handel (European Commission 2022) er risikoen for import fra EU til Norge minket.

Dyr som blir holdt i fangenskap kan slippes eller rømmes til norsk natur. Mellom 2018 og 2020 ble det rapporter om seks funn av rødbuket treekorn i Sverige. Dette er dyr som har rømt eller blitt satt fri fra fangenskap. De skal ikke ha klart å etablere en bestand der (SLU Artfakta 2022). Dersom slike rømninger i fremtiden klarer å etablere en bestand i Sverige vil en naturlig spredning derfra også være mulig.

Det er trolig at arten kan formere seg og spre seg videre i norsk natur.

Invasjonspotensial

Artens invasjonspotensiale er vurdert til å være stor med usikkerhet mot moderat som skyldes høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Fra Sørvest-Frankrike ble det beregnet en økning i spredningshastighet fra 0,08 km/år (1970–1990) til 0,20 km/år (1990–2010). Denne hastigheten blir ansett som nokså lav og blir knyttet til lokal topografi og barrierevirkning av en stor motorvei (Dozières mfl. 2015). Vesentlig høyere spredningshastighet ble konstatert i Japan der populasjonsspredningen sammenfaller med eksponentiell vekstrate (304 km2 i 52 år) og Argentina (1340 km2 i 40 år; spredningshastighet på: 0,05–0,61 km år) (se Dozières mfl. 2015). Arten formerte seg også raskt i Nederland og Belgia der det i løpet av får år ble fanget opp til 500 dyr (Dijkstra 2017, van Norren 2021).

Økologisk effekt

Artens økologisk effekt er vurdert til å være stor. Mazzamuto mfl. (2017) påviste en sterk negativ effekt på ekorn. Ekorn forekom kun stedvis i arealet til den invasive arten, hadde mye lavere tetthet enn den og overlevelse av voksne dyr sank når begge artene forekom i samme området. Etter at den invasive arten ble fjernet rekoloniserte ekorn området. Det beskrives videre at arten river av barken på diverse trær, noe som i Japan og Argentinia (Bertolino og Lurz 2011) har medført skader på skogene. Det er uvisst om dette vil være like omfattende i Norge og om det vil ha en sterk negativ effekt på enkelte treslag eller naturtyper. Hos de invasive dyrene i Japan ble det funnet relativt få ektoparasitter (én luseart, én flåttart og én loppeart). Til gjengjeld kan disse potensielt være vert for sykdommer som pest og tyfus, men i hvilken grad dette gjelder for den invasive arten er uklar (Shinozaki mfl. 2004). Mazzamuto mfl. (2016) undersøkte 161 dyr fra Italia, like ved den sveitsiske grensen. De fant relativt få ektoparasitter (én loppe- og én museart) og rundormer (prevalens under 10%). Samtlige arter har en naturlig forekomst i Europa med unntak av rundormen Strongyloides callosciureus som er ny for Europa og som kan muligens ha en negativ innvirkning på ekorn.

Konklusjon

Rødbuket treekorn Callosciurus erythraeus er vurdert til svært høy risikoSE. Dette er en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og en stor økologisk effekt knyttet til fortrengning av og skade på stedegne arter.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 391 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    ekorn
    Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758    		 LC - Livskraftig nei fortrengning storskala konkurranse om mat
    • kun observasjoner fra utlandet
    Stedegen art: ekorn Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Mazzamuto mfl. (2017) påviste en sterk negativ effekt på ekorn. Ekorn forekom kun stedvis i arealet til den invasive arten, hadde mye lavere tetthet enn den og overlevelse av voksne dyr sank når begge artene forekom i samme området. Etter at den invasive arten ble fjernet rekoloniserte ekorn området. Det beskrives videre at arten river av barken på diverse trær, noe som i Japan og Argentinia (Bertolino og Lurz 2011) har medført skader på skogene. Det er uvisst om dette vil være like omfattende i Norge og om det vil ha en sterk negativ effekt på enkelte treslag eller naturtyper.

  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    ekorn
    Sciurus vulgaris Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei Strongyloides callosciureus ny for verten og fremmed 4 begrenset
    • kun observasjoner fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten er tilpassey et bredt spekter av vegetasjonssoner. Trolig vil minskning av nordboreale og lavalpine bioklimatiske soner gangne arten.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Arten vil trolig ha størst skade på (varmekjære) løvtrær. Det er imidertid usikkert om og i hvilken grad denne effekten vil opptre i Norge. Det kan begrense seg til de varmeste nemorale sonene.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:80 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:36 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:144 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Fra Sørvest-Frankrike ble det beregnet en økning i spredningshastighet fra 0,08 km/år (1970–1990) til 0,20 km/år (1990–2010). Denne hastigheten blir ansett som nokså lav og blir knyttet til lokal topografi og barrierevirkning av en stor motorvei (Dozières mfl. 2015). Vesentlig høyere spredningshastighet ble konstatert i Japan der populasjonsspredningen sammenfaller med eksponensiell vekstrate (304 km2 i 52 år) og Argentina (1340 km2 i 40 år; spredningshastighet på: 0,05–0,61 km år) (se Dozières mfl. 2015). Arten formerte seg også raskt i Nederland og Belgia der det i løpet av får år ble fanget opp til 500 dyr (Dijkstra 2017, van Norren 2021).

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten kan komme til Norge gjennom dyrehandel fra kontinentet eller gjennom dyr som har blitt sluppet løs i Sverige.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia
  • Subtropisk fuktig: Asia
  • Subtropisk tørt: Asia
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
  • Tropisk: Asia

Arten har sitt naturlige utbredelsesområdet i Sørøst-Asia (Duckworth mfl. 2017).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Subtropisk fuktig: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Asia
  • Tropisk: Asia

Arten har blitt introdusert til og forekommer i Japan, Hong Kong, Argentina og Europa (Bertolino og Lurz 2011). Den ble satt ut på en halvøy i Sørvest-Frankrike på slutten av 1960-tallet (Dozières mfl. 2015, Gurnell og Wauters 1999) der arten nå forekommer i et ca. 20 kvadratkilometer stort område (Dozières mfl. 2015). I Nord-Italia ble arten konstatert forekommende i 2007 (Mazzamuto mfl. 2017). I Nederland og Belgia ble de første forekomstene funnet hhv. i 1998 og 2005. Disse ble etter en flerårig målrettet fangstinnsats fjernet, andre, nyere forekomster har siden dukket opp og på samme måte blitt bekjempet (Dijkstra og Dekker 2008, Adriaens mfl 2015, Dijkstra 2017).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 4,3.

Referanser

  • Adriaens T, Baert K, Breyne P, Casaer J, Devisscher S, Onkelinx T, Pieters S og Stuyck J (2015). Successful eradication of a suburban Pallas’s squirrel Callosciurus ery- thraeus (Pallas 1779) (Rodentia, Sciuridae) population in Flanders (northern Belgium). Biological Invasions 17: 2517–2526. doi:10.1007/s10530-015-0898-z
  • Bertolino S og Lurz PWW (2011). Callosciurus squirrels: worldwide introductions, ecological impacts and recommendations to prevent the establishment of newinvasive populations. Mammal Review 43: 22-33. http://dx.doi.org/10.1111/j. 1365-2907.2011.00204.x
  • Branquart E, Licoppe A, Motte G, Schockert V og Stuyck J (2013). Callosciurus erythraeus. Invasive species in Belgium. (nedlastet 16.08.2022) https://ias.biodiversity.be/species/show/126
  • Dijkstra V (2017). Update exotische eekhoorns. Kijk op Exoten 19: 15-17.
  • Dijkstra V og Dekker J (2008). Risico-assessment uitheems eekhoorns. VZZ rapport 2008.10. Zoogdiervereniging VZZ, Arnhem. 68 s + Vedlegg
  • Dozières A, Pisanu B, Kamenova S, Bastelica F, Gerriet O og Chapuis JL (2015). Range expansion of Pallas’s squirrel (Callosciurus erythraeus) introduced in southern France: Habitat suitability and space use. Mammalian Biology 80: 518–526. http://dx.doi.org/10.1016/j.mambio.2015.08.004
  • Duckworth JW, Timmins RJ og Molur S (2017). Callosciurus erythraeus. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T3595A22254356 (nedlastet 14.09.2022). https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-2.RLTS.T3595A22254356.en
  • European Commission (2022). List of Invasive Alien Species of Union concern. Nedlastet 10.08.2022 https://ec.europa.eu/environment/nature/invasivealien/list/index_en.htm
  • Gurnell J og Wauters L (1999). Callosciurus erythraeus (Pallas, 1779). I: Mitchell-Jones, A.J., Amori, G., Bogdanowicz, W., Kryštufek, B., Reijnders, P.J.H., Spitzenberger, F., Stubbe, M., Thissen, J.B.M., Vohralík, V. & Zima, J. (eds). Atlas of European Mammals. The Academic Press, London. Sidene 182-183.
  • Mazzamuto MV, Bisi F, Wauters LA, Preatoni DG og Martinoli A (2017). Interspecific competition between alien Pallas’s squirrels and Eurasian red squirrels reduces density of the native species. Biological Invasions 19: 723-735.
  • Mazzamuto MV, Pisanu B, Romeo C, Ferrari N, Preatoni D, Wauters, LA, Chapuis JL og Martinoli A (2016). Poor Parasite Community of an Invasive Alien Species: Macroparasites of Pallas's Squirrel in Italy. Annales Zoologici Fennici 53 (1–2): 103-112. http://dx.doi.org/10.5735/086.053.0209
  • Shinozaki Y, Shiibashi T, Yoshizawa K, Murata K, Kimura J, Maruyama S, Hayama Y, Yoshida H og Nogami S (2004). Ectoparasites of the Pallas squirrel, Callosciurus erythraeus, introduced to Japan. Medical and Veterinary Entomology 18: 61-63.
  • SLU Artfakta (2022). Rödmagad trädekorre Callosciurus erythraeus (nedlastet 18.10.2022) https://artfakta.se/naturvard/taxon/callosciurus-erythraeus-6007813%C2%A0
  • van Norren E (2020). Amerikaanse rode eekhoorn in Rotterdam. Kijk op Exoten 29: 14-15.

Sitering

van der Kooij J, Holand Ø, Rolandsen CM og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av rødbuktreekorn Callosciurus erythraeus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4935. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden