1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Bison bison

Vurdering av bison Bison bison Linnaeus, 1758

Pattedyr

Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Amerikansk bison, Bison bison, hører hjemme i Nord-Amerika. Arten var tallrik og hadde vid utbredelse i historisk tid i Nord-Amerika. To underarter: slettebison, Bison bison bison, naturlig forekommende i temperert nemoral og temperert tørr sone altså en vid utbredelelse, skogsbison, Bison bison athahascae, forekom i temperert boreal sone gjennom deler av Kanada helt opp til Alaska. I dag er arten kraftig redusert og teller rundt 12000 voksne individ. I Europa forekommer den under hegn på noen få lokasjoner og i dyrehager. Arten har høy levelader, men et lavt reproduksjonspotensial. Den er en typisk stor graseter som kan nyttiggjøre seg fiberrikt føde.

Utbredelse i Norge

Arten har ingen kjent utbredelse og forekomst i Norge i dag. Antatt utbredelse etter 50 år vil avhenge av antall introduksjoner i norsk natur og hvor eventuelt dette skjer.

Etter mine opplysninger finnes ikke amerikask bison, Bison bison, i noen dyreparker/hager i Norge, arten forekommer i noen få dyreparker og -hager i Danmark og Sverige. Arten er ikke domestisert

Spredningsmåter

Import til dyrehager o.l. er mulig etter dispensasjon fra det generelle forbudet hjemlet i "Forskrift om fremmede organismer" (FOR-2015-06-19-716). Import til husdyrhold ansees som svært lite sannsynlig.

Siden arten ikke forekommer i Norge og muligheten for import er sterkt begrenset er sjansen for framtidig rømninger begrenset. En mulighet, om enn liten, er ved rømning fra dyreparker/hegn i Sverige med påfølgende spredning over grensa til Norge. Dette er store dyr som er mulig å felle, eventuelt fange inn. Dyrene vil være i privat eie, noe som innebærer rettigheter men også krav og plikter ved en eventuell rømning. Risikoen for spredning til norsk natur vurderes derfor som lav.  

Det antas at dersom flere individer rømmer, gitt at arten finnes i Norge, eller vandrer inn fra Sverige, kan den etablere seg og spre seg i deler av Norge, særlig i snøfattige områder langs kysten. Hvor godt arten vil klare seg i sterkt oseanisk klima er usikkert. Arten kan sannsynlig også spre seg og overleve i relativt snøfattige innlandsstrøk. Dette forutsetter at rømte individer ikke avlives eller fanges inn.

Invasjonspotensial

Den er vurdert til å ha moderat invasjonspotesial med usikkerhet mot stort og begrensa. Dette skyldes relativ høy median levetid og ekspansjonshastighet. Arten har ingen kjent utbredelse og forekomst i dag. Arten vil ha et relativt stort potensielt forekomstareal dersom en rømning skjer av flere individer av begge kjønn og disse ikke blir tatt ut ved jakt eller innfangning. Selv om invasjonspotensialet er relativt høyt vil bestandene være lett å kontrollere gjennom jakt.

Økologisk effekt

Arten er forventet å ha liten økologisk effekt, siden sjansen for etablering av arten vurderes som liten. Men ved høy bestandstetthet vil arten ha antatt økologisk effekt på mange sårbare organismer innen ulike artskategorier, avhengig av naturgrunnlaget. Ved import og spesielt ved naturlig spredning er det alltid fare for import av nye parasitter og patogene organismer, som kan spres spesielt til andre kvegarter, men også hjortedyr (VKM 2021).

Konklusjon

Bison bison er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot høy risiko HI. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og liten økologisk effekt. Arten kan kontrolleres gjennom en aktiv forvaltning.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    kystlynghei fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Effekten vil være avhengig av tetthet og naturgrunnlaget. Arten er en typisk grasbeiter og vil derfor kunne påvirke mange grasrike naturtyper. Siden mange av disse naturtypene har en begrenset utbredelse vil effekten derfor avhenge av hvor en evtentuell introduksjon skjer. Videre vil arten kunne påvirke rike og sjedne skogstyper i tilknytning til åpne grasrike typer.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:kystlynghei tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Kystlynghei nei svak storskala fytofagi
    • annet
    Semi-naturlig eng nei svak storskala fytofagi
    • annet
    Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng nei svak storskala fytofagi
    • annet
    Fastmarksskogsmark nei svak storskala fytofagi
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Kystlynghei
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Semi-naturlig eng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Ikke kjent på artsnivå. Som en typisk grasbeiter vil arten kunne etablere seg i grasdominerte naturtyper. Arten vil kunne konkurrere med andre store herbivorer (grasbeitere), men denne potensielle konkurransen regnes som svært lav. Arten er stor og tung og vil kunne forårsake tråkkskader i fuktige habitater og dermed påvirke jordmiljøet. Dette vil selvsagt avhenge av tetthet og forekomsten av andre store grasetere i systemet. I utgangspunktet vil arten kunne være med å sikre sårbare beitetolerante arter i naturtypene semi-naturlig eng og kystlynghei som krever forstyrrelse, dvs beiting og tråkk. Det er imidlertid ikke mulig å gå inn på vurdering av enkeltarter

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten vil også kunne utnytte mange øvrige typer fastmarksskogsmark, spesielt rikere utforminger, og i tillegg lavalpine typer sommerstid.

  • Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    elg
    Alces alces (Linnaeus, 1758)    		 Livskraftig LC nei Ukjent ny for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    hjort
    Cervus elaphus Linnaeus, 1758    		 Livskraftig LC nei ukjent ny for verten og fremmed 1 begrenset
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Nye parasitter og patogene organismer kan følge en evtentuell import av arten, og kan ved rømning spres til andre kvegarter, men også hjortedyr (VKM 2021), jf også litteratur nevnt under horisontskanning. Det geografiske omfanget synes begrenset da arten ikke forekommer i Norge.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Sannsynligvis vil skogsbison kunne klare seg best i Norge. Arten vil også kunne utnytte lavalpin sone om sommeren og migrere ned i snøfattige skogsområder vinterstid. Arten er en typisk graseter og vil derfor kunne speielt påvirke grasmarker, semi-naturlig eng og muligens kystlynghei. Effekten vil avhenge av dyretetthet da den funksjonelle habitatseleksjonsresponsen er tetthetsavhengig. Videre, bison er en tung art som i fuktige habitater kan føre til tråkkskader. Artens effekt er forventet å variere med naturtype og langs bioklimatiske gradienter.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:40 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten kan spre seg langs kysten og i lavereliggende innlandsområder med relativt lite snø, dersom introdusert i norsk natur. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til hvor godt arten vil trives over tid i sterk osensik klima. Utbredelsen forutsetter at arten ikke bekjempes aktivt gjennom jakt. Arten vil være relativt lett å desimere i en etableringsfase. Arten er flokklevende og har relativt store leveområder, omlag 50 km2, (se f.eks. Lott 2002) og derfor et relativt stort potensielt forekomstareal dersom rømning skjer av flere individer og disse ikke blir utryddet ved jakt eller fanget inn. Utbredelsen kan bli ytterligere forsterket gjennom mulige sesongvandring. Dog har arten et lav reproduksjonspotensial og er flokklevende, noe som vil gi er en relativt sakte ekspansjon. Antatt utbredelse etter 50 år vil avhenge av antall introduksjoner og hvor disse eventuelt skjer. Dette vil sannynligvis være svært lavt. Dette er det ikke tatt høyde for i det regionale utbredelseskartet. I kartet er potensiell utbredelse etter 50 år vektlagt.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:kystlynghei kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:semi-naturlig eng kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:2 - 10 tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Etter mine opplysninger finnes ikke amerikask bison, Bison bison, i noen dyreparker/hager i Norge, arten forekommer i noen få dyreparker og -hager i Danmark og Sverige. Arten er ikke domestisert

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Kan evtentuelt spres som "rømnlinger" fra parker i Sverige. Evtentuell import reguleres av "Forskrift om fremmede organismer" (FOR-2015-06-19-716), unntak til import kan gis.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika

Naturlig utbredelse på steppene og i tempererte områder i Nord-Amerika. Arten hadde en vid utbredelse i historisk tid. Kraftig desimert på slutten av 1800-tallet. Bare noen få ville populasjoner, antatt rundt 12 000 individer, eksisterer i dag (Aune et al. 2017). To underarter, slettebison, Bison bison bison, naturlig forekommende i temperert nemoral og temperert tørr sone, skogsbison, Bison bison athahascae, opprinnelig forekommende i temperert boreal sone gjennom deler av Kanada helt opp til Alaska.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika

Begrenset utbredelse i Nord-Amerika, viltlevende i noen få nasjonalparker og- reservat, i hovedsak slettebison, men noen få ville populasjoner av skogsbison finnes. Rundt trehundretusen, hovedsakling slettebison, holdes kommersielt under hegn i Nord-Amerika (VKM 2021). Også i mange dyrehager og -parker "World-Wide". Det betyr at arten forekommer på alle nevnte kontinent over, men i hovedsak bare i dyreparker og under hegn. Ikke beskrevet i Norge, men finnes i flere dyreparker og under hegn i Sverige og Danmark. Dette er, etter det vi kjenner til, underarten slettebison, Bison bison bison.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 9.

Referanser

  • Aune, K., Jørgensen, D. & Gates, C. 2017. Bison bison (errata version published in 2018). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T2815A123789863. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T2815A45156541.en. Accessed on 12 October 2022.
  • Lott, D. F. (2002). American bison: a natural history (Vol. 6). Univ of California Press.
  • VKM, Erlend Nilsen, Gunnar Austrheim, Tor Gjøen, Kjersti Kvie, Martin Malmstrøm, Bjørnar Ytrehus, Kathrine Eldegard, Kjetil Hindar, Johanna Järnegren, Anders Nielsen, Kyrre Kausrud, Lawrence Kirkendall, Eli Rueness, Eva B. Thorstad, Gaute Velle (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of American bison, European bison, domesticated water buffalo and domesticated yak. Scientific Opinion of the panel on Alien Organisms and Trade in Endangered Species (CITES). VKM Report 2021:20, ISBN: 978-82-8259-375-5, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.

Sitering

Holand Ø, Rolandsen CM, van der Kooij J og Eldegard K (2023). Mammalia: Vurdering av bison Bison bison for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4934. Nedlastet 22.11.2024

Logobilde for artssiden