- Fremmedartslista 2023 >
- Pseudamphistomum truncatum
Vurdering av Pseudamphistomum truncatum (Rudolphi, 1819)
Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk, marint og terrestrisk
Pseuamphistomun truncatum er en opistirchid ikte (trematode) som lever i gallegangene hos sluttverten. Arten har en kompleks livssyklus som involverer minst 3 verter; første mellomvert som er ferskvannssnegler, andre mellomvert som er karpefisker og sluttvert som er fiskespisende (rov)dyr. Første mellomvert er snegler i familiene Lymnaeidae og Bithyniidae, andre mellomvert er karpefisker. Kjente sluttverter er oter, mink, rødrev, ulv, mårhund, katt, havert, steinkobbe og menneske.
Utbredelse i Norge
Per per i dag august 2022 ikke kjent påvist fra Norge. Det er undersøkt 21 norske otere (Sherrard-Smith et al 2016), ingen av disse var positive.
Litteratursøk gir ingen funn om tilsier at arten er påvist i Norge, Prøver fra 21 norske otere er undersøkt
Spredningsmåter
Med vandrende smittet endevert eller med smittet karpefisk. Tilsiktet eller utilsiktet utsetting av smittet karpefisk.
Med smittet endevert eller med smitta karpefisk. Tilsiktet eller utilsiktet utsetting av smittet karpefisk.
Invasjonspotensial
P. truncatum vurderes til å ha et moderat til høyt invasjonspotensiale skulle den først bli introdusert. Alle 3 nødvendige vertgrupper er tilstede på store deler av Østlandet,
Økologisk effekt
Det er rapportert om sykdomsforandringer i lever/gallesystemet hos både oter og havert.
Konklusjon
Pseudamphistomum truncatum er vurdert til å ha potensielt høy risiko (PH) med bakgrunn i moderat til høyt invasjonspotensiale.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 309 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagoter
Lutra lutra (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
mort
Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: oter Lutra lutra (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: mort Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Det er ikke kjent om parasittens har økologisk effekt på første mellomvert ferskvannssnegler.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Parasittens utvikling i egg og i første mellomvert er trolig temperaturavhengig og vil gå raskere ved høyere temeraturer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Artens seksuelle reproduksjon er avhengig av forekomst av alle 3 versstadier, og vil bare kunne foregå i områder der alle 3 forekommer.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
---|---|---|---|
Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:10 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:56 km2 |
Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:40 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:1032 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold.
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Andre mellomvert mort Rutilus rutilus og oter Lutra lutra forkommer i overlappende områder på Østlandet Kilde Artskart fra Artsdatabanken for de 3 ulike artene. Hvilke sneglearter som er egnet som første mellomvert finnes det begrenset informasjon, men Sherrard-Smith et al 2016 angir snegler i familiene Lymnaeidae og Bithyniidae som første mellomvert
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
---|---|---|
Levende ferskvannsdyr | Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758) mort | fremtidig |
Levende ferskvannsdyr | fremtidig | |
Levende dyr og dyrebo | Lutra lutra (Linnaeus, 1758) oter | fremtidig |
Levende marine dyr | Lutra lutra (Linnaeus, 1758) oter | fremtidig |
Levende marine dyr | Phoca vitulina Linnaeus, 1758 steinkobbe | fremtidig |
Levende marine dyr | Halichoerus grypus (Fabricius, 1791) havert | fremtidig |
Levende dyr og dyrebo | Neovison vison (Schreber, 1777) mink | fremtidig |
Levende dyr og dyrebo | Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758) rødrev | fremtidig |
Levende dyr og dyrebo | Canis lupus Linnaeus, 1758 ulv | fremtidig |
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:til fiske | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Litteratursøk gir ingen funn om tilsier at arten er påvist i Norge, Prøver fra 21 norske otere er undersøkt
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Pseudamphistomum truncatum har en komplisert livssyklus og har frskvannsnegler som første mellomvert og karpefisk som andre mellomvert mellomvert og fiskespisende dyr som sluttvert. De vanligste sluttvertene er mårdyr som oter og mink, men også rødrev, fjellrev, ulv, mårhund, katt, menneske, steinkobbe Phoca vitulina og havert Halichoerus grypus kan være sluttvert.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Ukjent klimasone: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Referanser
- Ellie Sherrard-Smith, David W.G. Stanton, Jo Cable, Pablo Orozco-terWengel, Vic R. Simpson, Morten Elmeros, Jiska van Dijk, Franck Simonnet, Anna Roos, Charles Lemarchand, Lukáš Poledník, Petr Heneberg, Elizabeth A. Chadwick, Distribution and molecular phylogeny of biliary trematodes (Opisthorchiidae) infecting native Lutra lutra and alien Neovison vison across Europe, Parasitology International, Volume 65, Issue 2, 2016, Pages 163-170, ISSN 1383-5769, https://doi.org/10.1016/j.parint.2015.11.007.
- Hawkins, C.J., Caffrey, J.M., Stuart, P. et al. Biliary parasite Pseudamphistomum truncatum (Opistorchiidae) in American mink (Mustela vison) and Eurasian otter (Lutra lutra) in Ireland. Parasitol Res 107, 993–997 (2010). https://doi.org/10.1007/s00436-010-1951-6
- Neimanis AS, Moraeus C, Bergman A, Bignert A, Höglund J, Lundström K, Strömberg A, Bäcklin BM. Emergence of the Zoonotic Biliary Trematode Pseudamphistomum truncatum in Grey Seals (Halichoerus grypus) in the Baltic Sea. PLoS One. 2016 Oct 18;11(10) https://doi.org/10.1371/journal.pone.0164782
Sitering
Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Platyhelminthes: Vurdering av Pseudamphistomum truncatum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4856. Nedlastet 29.11.2024