Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk, marint og terrestrisk

Pseuamphistomun truncatum er en opistirchid ikte (trematode) som lever i gallegangene hos sluttverten. Arten har en kompleks livssyklus som involverer minst 3 verter; første mellomvert som er ferskvannssnegler, andre mellomvert som er karpefisker og sluttvert som er fiskespisende (rov)dyr. Første mellomvert er snegler i familiene Lymnaeidae og Bithyniidae, andre mellomvert er karpefisker. Kjente sluttverter er oter, mink, rødrev, ulv, mårhund, katt, havert, steinkobbe og menneske.

Utbredelse i Norge

Per per i dag august 2022 ikke kjent påvist fra Norge. Det er undersøkt 21 norske otere (Sherrard-Smith et al 2016), ingen av disse var positive.

Litteratursøk gir ingen funn om tilsier at arten er påvist i Norge, Prøver fra 21 norske otere er undersøkt

Spredningsmåter

Med vandrende smittet endevert eller med smittet karpefisk. Tilsiktet eller utilsiktet utsetting av smittet karpefisk.

Med smittet endevert eller med smitta karpefisk. Tilsiktet eller utilsiktet utsetting av smittet karpefisk.

Invasjonspotensial

P. truncatum vurderes til å ha et moderat til høyt invasjonspotensiale skulle den først bli introdusert. Alle 3 nødvendige vertgrupper er tilstede på store deler av Østlandet,

Økologisk effekt

Det er rapportert om sykdomsforandringer i lever/gallesystemet hos både oter og havert.

Konklusjon

Pseudamphistomum truncatum er vurdert til å ha potensielt høy risiko (PH) med bakgrunn i moderat til høyt invasjonspotensiale.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 309 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    oter
    Lutra lutra (Linnaeus, 1758)
    LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    mort
    Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758)
    LC - Livskraftig nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: oter Lutra lutra (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: mort Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er ikke kjent om parasittens har økologisk effekt på første mellomvert ferskvannssnegler.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Parasittens utvikling i egg og i første mellomvert er trolig temperaturavhengig og vil gå raskere ved høyere temeraturer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Artens seksuelle reproduksjon er avhengig av forekomst av alle 3 versstadier, og vil bare kunne foregå i områder der alle 3 forekommer.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:56 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:1032 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Andre mellomvert mort Rutilus rutilus og oter Lutra lutra forkommer i overlappende områder på Østlandet Kilde Artskart fra Artsdatabanken for de 3 ulike artene. Hvilke sneglearter som er egnet som første mellomvert finnes det begrenset informasjon, men Sherrard-Smith et al 2016 angir snegler i familiene Lymnaeidae og Bithyniidae som første mellomvert

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende ferskvannsdyr Rutilus rutilus (Linnaeus, 1758) mort fremtidig
Levende ferskvannsdyr fremtidig
Levende dyr og dyrebo Lutra lutra (Linnaeus, 1758) oter fremtidig
Levende marine dyr Lutra lutra (Linnaeus, 1758) oter fremtidig
Levende marine dyr Phoca vitulina Linnaeus, 1758 steinkobbe fremtidig
Levende marine dyr Halichoerus grypus (Fabricius, 1791) havert fremtidig
Levende dyr og dyrebo Neovison vison (Schreber, 1777) mink fremtidig
Levende dyr og dyrebo Vulpes vulpes (Linnaeus, 1758) rødrev fremtidig
Levende dyr og dyrebo Canis lupus Linnaeus, 1758 ulv fremtidig

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til fiske hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i dyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Litteratursøk gir ingen funn om tilsier at arten er påvist i Norge, Prøver fra 21 norske otere er undersøkt

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa

Pseudamphistomum truncatum har en komplisert livssyklus og har frskvannsnegler som første mellomvert og karpefisk som andre mellomvert mellomvert og fiskespisende dyr som sluttvert. De vanligste sluttvertene er mårdyr som oter og mink, men også rødrev, fjellrev, ulv, mårhund, katt, menneske, steinkobbe Phoca vitulina og havert Halichoerus grypus kan være sluttvert.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia og Europa
  • Ukjent klimasone: Asia og Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Referanser

  • Ellie Sherrard-Smith, David W.G. Stanton, Jo Cable, Pablo Orozco-terWengel, Vic R. Simpson, Morten Elmeros, Jiska van Dijk, Franck Simonnet, Anna Roos, Charles Lemarchand, Lukáš Poledník, Petr Heneberg, Elizabeth A. Chadwick, Distribution and molecular phylogeny of biliary trematodes (Opisthorchiidae) infecting native Lutra lutra and alien Neovison vison across Europe, Parasitology International, Volume 65, Issue 2, 2016, Pages 163-170, ISSN 1383-5769, https://doi.org/10.1016/j.parint.2015.11.007.
  • Hawkins, C.J., Caffrey, J.M., Stuart, P. et al. Biliary parasite Pseudamphistomum truncatum (Opistorchiidae) in American mink (Mustela vison) and Eurasian otter (Lutra lutra) in Ireland. Parasitol Res 107, 993–997 (2010). https://doi.org/10.1007/s00436-010-1951-6
  • Neimanis AS, Moraeus C, Bergman A, Bignert A, Höglund J, Lundström K, Strömberg A, Bäcklin BM. Emergence of the Zoonotic Biliary Trematode Pseudamphistomum truncatum in Grey Seals (Halichoerus grypus) in the Baltic Sea. PLoS One. 2016 Oct 18;11(10) https://doi.org/10.1371/journal.pone.0164782

Sitering

Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Platyhelminthes: Vurdering av Pseudamphistomum truncatum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4856. Nedlastet 29.11.2024