1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Meloidogyne mali

Vurdering av Meloidogyne mali Itoh, Ohshima & Ichinohe, 1969

Rundormer

Utført av ekspertkomité for Rundormer og flatormer
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Meloidogyne mali eplerotgallnematode er en jordboende planteparasitt med forekomst i Europa. Arten er listet som karanteneskadegjører av European Plant Protection Organisation (EPPO). Nematoden har mange vertsplanter i norsk natur og vil klare overvintring her til lands. Nematoden er en dørstokkart som er beskrevet fra Malus i Japan. Arten er vanlig i Japan men er også rapportert fra USA (New York). Den er introdusert til Italia og Nederland, men har også blitt rapportert fra UK, Belgia og Frankrike som begrensede forekomster. EPPO har listet denne nematoden som karanteneskadegjører på A2-listen. Arten kan leve på mange plantearter som finnes i norske skoger, kulturlandskap og i parkmiljø.

Utbredelse i Norge

M. mali er ikke kjent å forekomme i Norge.

Ingen spesifikk kartlegging er gjort i Norge for M. mali.

Spredningsmåter

M. mali kan spres til innendørs arealer med infisert plantematerale.

Arten kan spres med frukttrær, urter og trær til videre dyrking, samt jord og vekstmedium.

M. mali har mange vertsplanter i Norsk natur og parasitterer bla. planter i slektene: Acer, Dryopteris (D. filix-mas), Fagus (F. sylvatica), Geranium, Geum,, Malus, Prunus, Quercus (Q. robur), Rosa, Rubus (R. idaeus, R. fruticosus), Sorbus (S. aucuparia), Taraxacum (T. officinale), Taxus, Trifolium, Utrica, Ulmus (U. glabra), Vitis, og Zelkova. Nematoden kan leve på mange forskjellige plantearter, og dette kan bety at rødlistet arter i Geranium, Rubus og Malus er potensielle vertsplanter. Nematoden flyttes med jord på maskiner og med infisert plantemateriale som kastes i naturen eller komposteres (EPPO 2017, EPPO Global Data Base / 2021-03-23).

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale, med usikkerhet mot både begrensa og stort. Denne skyldes moderat median levetid med usikkerhet mot høy og begrensa ekspansjonshastighet med usikkerhet mot liten og moderat.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til å ha middels økologisk effekt. Artens økologiske effekt er relatert til danning av store galler på røtter. Gallene fortsetter å vokse og blir infektert av sopper som råter rotsystemene. Etter 30 års infeksjon vil røttene ha mistet sitt grep i jorden og trærne kan da falle i vinden (EPPO 2017).

Konklusjon

Meloidogyne mali er vurdert til høy risiko HI med usikkert mot svært høy risiko SE. Dette skyldes moderat invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 10 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 4 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 951 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark ja moderat begrenset parasittering
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    M. mali har mange vertsplanter i Norsk natur og parasitterer bla. planter i slektene: Acer, Dryopteris (D. filix-mas), Fagus (F. sylvatica), Geranium, Geum,, Malus, Prunus, Quercus (Q. robur), Castanea, Rosa, Rubus (R. idaeus, R. fruticosus), Sorbus (S. aucuparia), Taraxacum (T. officinale), Taxus, Trifolium, Utrica, (U. dioica) og Ulmus (U. glabra). Nematoden er polyfag og dette kan bety at rødlistet arter i Geranium, Rubus og Malus er potensielle vertsplanter (EPPO 2017).

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark ja moderat begrenset parasittering
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    M. mali har mange vertsplanter i Norsk natur og parasitterer bla. planter i slektene: Acer, Dryopteris (D. filix-mas), Fagus (F. sylvatica), Geranium, Geum,, Malus, Prunus, Quercus (Q. robur), Castanea, Rosa, Rubus (R. idaeus, R. fruticosus), Sorbus (S. aucuparia), Taraxacum (T. officinale), Taxus, Trifolium, Utrica, (U. dioica) og Ulmus (U. glabra). Nematoden er polyfag og dette kan bety at rødlistet arter i Geranium, Rubus og Malus er potensielle vertsplanter (EPPO 2017).

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    fastmarksskogsmark fremtidig
    • tresjiktstruktur
    		0–2
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: M. mali årsaker danning av meget store galler på røtter av vertsplantene. Gallene utvikles også etter at nematoden er død. Gallene som er rike på sukker blir et godt substrat for div. sopper som råter rotsystemene, slik at trærne mister grepet i marken og da lett kan felles av vinden (EPPO 2017).

  • Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:7 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 Forekomstareal etter 10 år:140 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 Forekomstareal etter 10 år:356 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 Forekomstareal etter 10 år:5472 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Klimaforhold i Sør-Norge ansees tilsvare klima på den Europeiske kontinent. Artens forekomst på Hokkaido i Nord-Japan indikerer også at etablering i Norsk natur er mulig. Norsk natur har mange vertsplanter for denne nematoden.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • tresjiktstruktur
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Organisk jord Meloidogyne mali Itoh, Ohshima & Ichinohe, 1969 fremtidig
Levende planter på land Meloidogyne mali Itoh, Ohshima & Ichinohe, 1969 fremtidig
Levende vedaktige planter Meloidogyne mali Itoh, Ohshima & Ichinohe, 1969 fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:> 1000 tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:> 1000 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:> 1000 tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:> 1000 tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:> 1000 tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Ingen spesifikk kartlegging er gjort i Norge for M. mali.

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)

Arten er vanlig i Japan og vel kjent som en alvorlig skadegjører på eple. Arten er også rapportert fra USA (New York). Den er introdusert til Italia og Nederland, men har også blitt rapportert fra UK, Belgia og Frankrike som begrensede forekomster.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia
  • Subtropisk fuktig: Asia

Meloidogyne mali er beskrevet fra eple i Japan (EPPO 2017). Arten er en alvorlig parasitt på eple.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa
  • Subtropisk fuktig: Asia

M. mali ble spredt til Nederland med Ulmus sp. fra Japan. Nematoden er spredt videre fra Nederland til Italia med alm. Ble oppdaget i U.S.A (New York) på Eounymus kiautschovicus i 2016. M. mali er oppdaget flere ganger i Frankrike i planteskoler, eksperimental felt og i skog. Tidligere også oppdaget i England på Ulmus.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organisation) (2017). Pest Risk Analysis for Meloidogyne mali, apple root-knot nematode. http://www.eppo.int/QUARANTINE/Pest_Risk_Analysis/PRA_intro.htm and https://gd.eppo.int/taxon/MELGMA

Sitering

Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (2023). Nematoda: Vurdering av Meloidogyne mali for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4844. Nedlastet 26.11.2024

Logobilde for artssiden