1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Podarcis muralis

Vurdering av Podarcis muralis (Laurenti, 1768)

Reptiler

Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Murfirfisle Podarcis muralis har en vid utbredelse på Det europeiske kontinentet fra Spania og Frankrike i vest til Romania, Bulgaria og Turkia i øst og fra Nord-Frankrike, Belgia og Tyskland i nord til Italia og Hellas i sør. Fragmenterte forekomster finnes i Storbritannia (Jersey), Tyskland, Spania og Italia (Sardinia, Sicilia og Apulia). Hvorvidt disse forekomstene er relikter fra et tidligere større utbredelsesareal eller har oppstått som følge av menneskelig innvirkning er ikke alltid klarlagt. Den er funnet fra havnivå og opp til 2 500 m oh. (Böhme mfl. 2009). Arten har blitt introdusert til mer enn 140 lokaliteter i Europa (Storbritannia, Frankrike, Spania, Belgia, Nederland, Tyskland, Polen, Østerrike, Sveits, Slovenia, Kroatia og Romania), til USA (Ohio) og til Canada (Vancouver Island) (se bl.a. Deichsel og Gist 2001, Ferner 2004, Allan mfl. 2006, Böhme mfl. 2009, Santos mfl. 2018 og Zdunek 2021).

I tørre områder blir murfirfisle først og fremst funnet i fuktige eller halvfuktige habitater. I den nordlige delen av sitt areal er den som regel knyttet til de tørreste områdene. Den er å finne i områder med mye stein og steinrøyser, busklandskap, løv- og barskog, frukthager, vingårder, åkrer, steingjerder og langs bygninger. Den blir ofte funnet ved menneskelig bebyggelse inklusive både landsbyer og storbyer, samt ved jernbanevoller (Böhme mfl. 2009). Den er tilpasset et liv på bratte fjellkanter og steinmurer. Den beveger seg uten problemer og med stor eleganse på vertikale flater. Arten har lengre aktivitetsperiode og et større næringsbehov enn både sandfirfisle og nordfirfisle (se Schulte mfl. 2008).

Hunndyr legger to til tre kull med to til seks egg per år (Böhme mfl. 2009). En levealder på syv år er påvist fra naturen. I sørligere strøk blir dyrene trolig ikke så gamle, mens de i nordlige strøk og høyt til fjells kan bli vesentlig eldre (Stumpel og Strijbosch 2017). Generasjonstiden er ut fra disse opplysningene satt til seks år.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke funnet i norsk natur.

Spredningsmåter

Arten er populær blant europeiske terrariebrukere. Import fra kontinentet til privatpersoner i Norge er tenkelig.

Arten kan bli introdusert som blindpassasjer med import av stein fra steinbrudd. På kontinentet er dette flere steder sannsynliggjort for godstogtransport. Arten ekspanderer videre sitt areal langs veikanter og jernbanelinjer (se bl.a. Gherghel mfl. 2009, Dudek 2014, Santos mfl. 2018 og Oskyrko mfl. 2020). Avstanden fra nærmeste forekomst (Tyskland) til Norge gjør både en import som blindpassasjer og egenspredning mindre sannsynlig.

Faktoren som har størst betydning for etablering av nye populasjoner er likevel tilsiktet utsettelse. Terrariefolk og hobbyherpetologer setter dyr illegalt ut utfra en misforstått tanke om berikelse av deres nærnatur. Dette har blitt godt dokumentert for Tyskland: av 72 forekomster utenom det opprinnelige utbredelsesarealet hadde 12,7% opphav i blindpassasjerer gjennom transport, 4% i rømte dyr og hele 83% i dyr som var satt ut med overlegg (Schulte mfl. 2008, men se Schulte mfl. 2011 for en oppdatering). Tilsvarende gjelder for Storbritannia der arten rundt 40 ganger har blitt introdusert (Michaelides 2015).

Fra Europa er det gjentatte ganger dokumentert og sannsynliggjort at arten først og fremst aktivt blir viderespredt av mennesker. Spredning via godstog - som regel med steiner fra steinbrudd forekommer. Arten er kjent for å benytte seg av veikanter og jernbanevoller for en videre spredning. Klimamessig er trolig jernbanevoller mest aktuelle i Norge.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensial er vurdert til å være begrenset med usikkerhet til lite og moderat grunnet lav spredningshastighet. Klima i Norge er trolig fortsatt for kaldt. Arten stiller store krav til habitat, temperaturutvikling og vegetasjonslengde. En klimastudie utført av Wirga og Majtyka (2015) viser at arten potensielt kan forekomme så langt nord som Skåne (Sverige). Klimamodellering utført av Williams (2019) viste at antall dager med frost og årlig antall soltimer predikerer artens forekomst best. Med de forventede klimaendringer for øyet vil arten i et 50-års perspektiv finne livsbetingelser i Norge. Varmelommer i byene og sørvendte skråninger med med mye nakne fjell/steinpartier langs kysten av Sørøst-Norge er i første omgang trolig de mest aktuelle levestedene. Arten har også vist å kunne overleve og tilpasse et kaldere klima enn tidligere antatt (Claussen mfl. 2004, While mfl. 2015).

Økologisk effekt

Økologisk effekt er vurdert til ingen kjent effekt. Studier som belyser konkurransesituasjonen i forhold til andre firfislearter er begrenset (se Schulte mfl. 2008 for en oversikt). Arten trenger varme og tørre områder der den kan oppretteholde en høy kroppstemperatur og der den kan legge egg. Ettersom arten har et annerledes habitatbruk enn nordfirfisle og stiller større krav til klima (nordfirfisle er viviparous, dvs. legger ikke egg, men føder frem ferdigutviklede unger og kan dermed formere seg selv under regntunge og kalde somre) vil den trolig bare kolonisere et begrenset antall lokaliteter og vil konkurranse med sistnevnte art være så godt som fraværende (Mole 2010 og Heym 2013). Det er dokumentert en viss konkurranse med sandfirfisle (se Schulte mfl. 2008 for en oversikt).

Konklusjon

Murfirfisle Podarcis muralis er vurdert til lav risiko LOgrunnet begrenset invasjonspotensial med usikkerhet til lite og moderat og ingen kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Arten stiller store krav til temperaturutvikling og vegetasjonslengde.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Arten stiller store krav til habitat, temperaturutvikling og vegetasjonslengde.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Klima i Norge er trolig fortsatt for kaldt. Klimamodellering utført av Williams (2019) viste at antall dager med frost og årlig antall soltimer predikerer artens forekomst best. Med klimaendringer i et 50-års perspektiv vil dette endre seg. Varmelommer i byene og sørvendte skråninger med med mye nakne fjell/steinpartier langs kysten av Sørøst-Norge er i første omgang trolig de mest aktuelle levestedene. Arten har også vist å kunne overleve og tilpasse et kaldere klima enn tidligere antatt (Claussen mfl. 2004, While mfl. 2015).

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:til estetisk 'berikelse' hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med container/last hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:korridor kategori:over menneskeskapt landforbindelse hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)

Arten kan komme fra både det opprinnelige utbredelsesområdet, fra steder der den har blitt innført og fra terrariehold.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert nemoral: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Arten har en vid utbredelse på Det europeiske kontinentet fra Spania og Frankrike i vest til Romania, Bulgaria og Turkia i øst og fra Nord-Frankrike, Belgia og Tyskland i nord til Italia og Hellas i sør. Fragmenterte forekomster finnes i Storbritannia (Jersey), Tyskland, Spania og Italia (Sardinia, Sicilia og Apulia). Hvorvidt disse forekomstene er relikter fra et tidligere større utbredelsesareal eller har oppstått som følge av menneskelig innvirkning er ikke alltid klarlagt. Den er funnet fra havnivå og opp til 2 500 m oh. (Böhme mfl. 2009).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Polart: Europa
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa

Arten har blitt introdusert til mer enn 140 lokaliteter i Europa (Storbritannia, Frankrike, Spania, Belgia, Nederland, Tyskland, Polen, Østerrike, Sveits, Slovenia, Kroatia og Romania) til USA (Ohio) og Canada (Vancouver Island) (Deichsel og Gist 2001, Ferner 2004, Allan mfl. 2006, Böhme mfl. 2009, Santos mfl. 2018, Zdunek 2021).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 6.

Referanser

  • Allan GM, Prelypchan CJ og Gregory PT (2006). Population profile of an introduced species, the common wall lizard (Podarcis muralis), on Vancouver Island, Canada. Canadian Journal of Zoology-Revue Canadienne De Zoologie 84: 51–57.
  • Böhme W, Pérez-Mellado V, Cheylan M, Nettmann HK, Krecsák L, Sterijovski B, Schmidt B, Lymberakis P, Podloucky R, Sindaco R og Avci A (2009). Podarcis muralis. The IUCN Red List of Threatened Species 2009: e.T61550A12514105 (nedlastet 25.08.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2009.RLTS.T61550A12514105.en
  • Claussen D, Townsley M og Bausch R (2004). Supercooling and freeze-tolerance in the European wall lizard, Podarcis muralis, with a revisional history of the discovery of freeze-tolerance in vertebrates. Journal of Comparative Physiology B 160: 137-143.
  • Deichsel G og Gist DH (2001). On the origin of the common wall lizards Podarcis muralis (Reptilia: Lacertidae) in Cincinnati, Ohio USA. Herpetological Review 32 (4): 230-232.
  • Dudek K (2014). Railroads as anthropogenic dispersal corridors. Possible way of the colonization of Poland by a common wall lizard (Podarcis muralis, Lacertidae). Ecological Questions 20: 71–73.
  • Ferner JW (2004). The Introduction of European and Italian Wall Lizards (Podarcis muralis and P. sicula; Reptilia, Lacertidae) into the United States. Journal of the Kentucky Academy of Science 65 (1): 1-4.
  • Gherghel I, Strugariu A, Sahlean TC og Zamfirescu O (2009). Anthropogenic impact or anthropogenic accom- modation? Distribution range expansion of the com- mon wall lizard (Podarcis muralis) by means of artifi- cial habitats in the north-eastern limits of its distribution range. Acta Herpetologica 4: 183-189.
  • Heym A, Deichsel G, Hochkirch A, Veith M og Schulte U (2013). Do introduced wall lizards (Podarcis muralis) cause niche shifts in a native sand lizard (Lacerta agilis) population? A case study from south-western Germany. Salamandra 49: 97-104.
  • Michaelides S, Hill P, Laakkonen H og Uller,T (2018). The origin of common wall lizards (Podarcis muralis) in Wales. Herpetological Bulletin 146: 32-33.
  • Oskyrko O, Laakkonen H, Silva-Rocha I, Jablonski D, Marushchak O, Uller T og Carretero M (2020). The possible origin of the common wall lizard, Podarcis muralis (Laurenti, 1768) in Ukraine. The Journal Herpetozoa 33: 87-93.
  • Santos JL, Žagar A, Drašler K, Rato C, Ayres C, Harris DJ, Carretero MA og Salvi D (2018). Phylogeographic evidence for multiple long-distance introductions of the common wall lizard associated with human trade and transport. Amphibia-Reptilia 40: 121-127.
  • Schulte U, Bidinger K, Deichsel G, Hochkirch A, Thiesmeier B og Veith M (2011). Verbreitung, geografische Herkunft und naturschutzrechtliche Aspekte allochthoner Vorkommen der Mauereidechse (Podarcis muralis) in Deutschland. Zeitschrift für Feldherpetologie 18: 161-180.
  • Schulte U, Thiesmeier B, Mayer W og Schweiger S (2008). Allochthone Vorkommen der Mauereidechse (Podarcis muralis) in Deutschland. Zeitschrift für Feldherpetology 15: 139-156.
  • Stumpel T og Strijbosch H (2017). Veldgids Amfibieën en reptielen. KNNV Uitgeverij. Zeist. 4. opplag. 344 s.
  • While GM, Williamson J, Prescott G, Horva´thova´ T, Fresnillo B, Beeton N, Halliwell B, Michaelides SN og Uller T (2015). Adaptive responses to cool climate promotes persistence of a non-native lizard. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 282: 20142638. http://dx.doi.org/10.1098/rspb.2014.2638
  • Williams J (2019). The invasion ecology of common wall lizard (Podarcis muralis): population dynamics, interactions and adaptations. Ph.D.-Thesis. The University of Leeds Faculty of Biological Sciences School of Biology. 201 s. + Appendix.
  • Wirga M og Majtyka T (2015). Do climatic requirements explain the northern range of European reptiles? Common wall lizard Podarcis muralis (Laur.) (Squamata, Lacertidae) as an example. North-Western Journal of Zoology 11(2): 296-303.
  • Zdunek P (2021). Über die Herkunft sowie die Aussichten der Mauereidechse (Podarcis muralis) in Polen. Die Eidechse 32(3): 75-80.

Sitering

Dervo BK og van der Kooij J (2023). Reptilia: Vurdering av Podarcis muralis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4819. Nedlastet 22.11.2024

Logobilde for artssiden