Vurdering av Chrysemys picta (Schneider, 1783)
Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Gullskilpadde Chrysemys picta har en naturlig utbredelse som strekker seg fra Britisk Columbia i Canada i nordvest til Maine i USA i nordøst og går så langt sør som til Gulfen av Mexico, samt nordlige deler av Mexico. Arealets tyngdepunkt ligger i det sørlige Canada og det nordøstlige USA ((Van Dijk 2011, Bugter mfl. 2011. Arten har etablert seg bl.a. i Florida og California (Gregoire 2022). Funn av dyr i naturen foreligger fra Tyskland, Østerrike og Spania (Nehring mfl. 2015). Så vidt vites har arten ikke blitt funnet utendørs verken i Norge eller Sverige.
Arten forekommer i et bredt spekter av både naturlige og menneskeskapte grunne vannlegemer. Den foretrekker dammer med rik undervanns- og kantvegetasjon, mykt bunn og mange hvileplasser. Nyklekte og mindre ungdyr lever på udypt vann men flytter seg til dypere vann når de vokser til. Arten tåler forurenset vann ganske bra (Bugter mfl. 2011, Nehring mfl. 2015).
Arten spiser både levende og døde dyr og planter (Nehring mfl. 2015). Den spiser både undervannsplanter, alger og smådyr som insekter, krepsdyr og fisk (Bugter mfl. 2011).
Eggene trenger 70-80 dager for å klekkes. Én studie nevner at en temperatur på 21-22 °C i eggkammeret gir både hann- og hunndyr. De fleste studier går imidlertid ut fra en utvikling av hanndyr ved 23-28 °C, en utvikling av begge kjønn ved 28-29 °C, mens en utelukkende utvikling av hunndyr foregår ved temperaturer lik eller over 29 °C. I et kaldt klima overvintrer nykleklte unger i reiret. Disse har en naturlig toleranse mot frost (Bugter mfl. 2011).
Hanndyr er kjønnsmoden etter 2-4 år (noen ganger 9), hunndyr etter 6-10 år (noen ganger 16). Kan bli opp til 60 år gammel (Bugter mfl. 2011, Nehring mfl. 2015). Van Dijk mfl. (2011) anslår generasjonslengden til 20 år.
Utbredelse i Norge
Arten forekommer såvidt vites ikke utendørs i Norge og vil trolig ikke kunne formere seg ute i løpet av de neste 50 årene.
Det er usikkert hvorvidt arten forekommer illegalt som hobbydyr.
Spredningsmåter
Import til EU ble forbudt i 2006, men arten kan fortsatt legalt bli avlet frem og solgt innenfor EU (Bugter mfl. 2011). Det kan tenkes at arten kan bli illegalt importert til Norge av privatpersoner.
Arten kan rømmes eller bli satt ut illegalt av privatpersoner.
Arten tåler frost godt (Roy mfl. 2017). Overlevelse av voksne individer i norsk natur er dermed tenkelig. En omfattende modullering der klimavariabler fra artens nåværende utbredelsesareal og fra steder der den har fått fotfeste utenfor dette arealet inngår viser at arten med dagens klima vil kunne få fotfeste i det kontinentale Europa - med unntak av områdene som grenser mot Nordsjøen og Østersjøen. Ulike klimaprognoser for 2070 viser at klimaet vil bli noe mer gunstig nordover og arten eventuelt vil kunne formere seg i Sør-Sverige. Utfra disse scenarioene er det lite trolig at arten vil kunne formere seg i norsk natur i løpet av de neste 50 årene (Roy mfl. 2017).
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er vurdert til å være lite grunnet manglende evne til å formere seg i norsk natur i løpet av de neste 50 årene (Roy mfl. 2017).
Økologisk effekt
Den økologisk effekten er vurdert til å være ikke kjent. Det foreligger ingen informasjon om negative effekter av arten på økosystemet. Det kan skyldes at arten ikke er så utbredt ennå og mangel på studier som ser etter slike effekter (Bugter mfl. 2011, Nehring mfl. 2015). PÅ den andres siden er arten mindre og mindre agressiv enn f.eks. rødøreterapin og vil til forskjell fra denne sjeldent spise noe som er større enn små virvelløse dyr og rumpetroll og vil trolig ha en begrenset effekt på økosystemet (Roy mfl. 2017)
Konklusjon
Gullskilpadde Chrysemys picta er vurdert til ingen kjent risiko NK grunnet lite invasjonspotensialet og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.
-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det er lite trolig at arten vil kunne formere seg i norsk natur i løpet av de nærmeste 50 år. Etablering av voksne individer som har rømt eller blitt løslatt fra fangenskap i de varmeste områdene er imidlertid tenkelig.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Det er usikkert hvorvidt arten forekommer illegalt som hobbydyr.
Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)
Import til EU ble forbudt i 2006, men arten kan fortsatt legalt bli avlet frem og solgt innenfor EU (Bugter mfl. 2011). Det kan tenkes at arten kan bli illegalt importert til Norge av privatpersoner.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
Artens naturlige utbredelse strekker seg fra Britisk Columbia i Canada i nordvest til Maine i USA i nordøst og går så langt sør som til Gulfen av Mexico, samt nordlige deler av Mexico. Arealets tyngdepunkt ligger i det sørlige Canada og det nordøstlige USA ((Van Dijk 2011, Bugter mfl. 2011).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Asia
Arten har etablert seg bl.a. i Florida og California (Gregoire 2022). Funn av dyr i naturen foreligger fra Tyskland, Østerrike og Spania (Nehring mfl. 2015). Så vidt vites har arten ikke blitt funnet utendørs verken i Norge eller Sverige.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Referanser
- Bugter RJF, Ottburg FGWA, Roessink I, Jansman HAH, van der Grift EA, Griffioen AJ (2011). Invasion of the turtles? Exotic turtles in the Netherlands: a risk assessment. Alterra report 2186. Alterra, part of Wageningen UR. 83 s. + Appendix.
- Gregoire DR (2022). Chrysemys picta (Schneider, 1783). U.S. Geological Survey, Nonindigenous Aquatic Species Database, Gainesville, FL. Revidert 2019 (nedlastet 02.09.2022). https://nas.er.usgs.gov/queries/FactSheet.aspx?SpeciesID=1229
- Roy HE, Rabitsch W og Scalera R (red.) (2017). Study on Invasive Alien Species – Development of risk assessments to tackle priority species and enhance prevention. Natural Environment Research Council. European Union. 39 s.
- Van Dijk PP (2011). Chrysemys picta (errata version published in 2016). The IUCN Red List of Threatened Species 2011: e.T163467A97410447 (nedlastet 02.09.2022) https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2011-1.RLTS.T163467A5608383.en
Sitering
Dervo BK og van der Kooij J (2023). Reptilia: Vurdering av Chrysemys picta for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4806. Nedlastet 25.11.2024
