1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Phytophthora citricola

Vurdering av Phytophthora citricola Sawada

Eggsporesopper

Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Phytophthora citricola ble først isolert fra appelsin (Citrus sinensis) med brunråtesymptomer i Taiwan og patogenet ble beskrevet av Sawada i 1927 (Sawada 1927). Phytophthora citricola er en «warm soil pathogen» (vokser best ved høyere temperaturer) og er funnen i varme stråk over hele verda. Patogenet kan forårsake rotråte, fruktråte og blødende stammesår (stammekreft) på mange treaktige verterplanter. I Europa har funn blitt rapportert på bl.a. Abies, Acer, Aesculus, Fagus, Malus, Picea, Prunus, Quercus, Rhododendron, Thuja og Tilia (Farr & Rossman 2019), MEN MERK informasjonen om P. citricola i mange kilder ser ut til å samsvare med P. plurivora, P. pini og andre arter i P. citricola «complex». Det som tidligere var Phytophthora citricola har vist seg å vare et artskompleks av flere arter som alla er like morfologisk, og også med molekylær identifikasjon har det vært store utfordringer med å skille mellom artene innenfor komplekset. I 2009 ble en stor re-evaluering av Phytophthora citricola-isolater fra mange vedaktige vertplanter i Europa og Nord-Amerika gjort (Jung et al. 2009). Det viste seg at en ny og mye aggressiv art, Phytophthora plurivora, stod bak mye av de skadene som hardt rammet Europeiske trearter, F.eks. bøk (Fagus sylvatica), eik (Quercus robur), or (Alnus spp.) og lønn (Acer plataniodes). De fleste isolater identifisert som P. citricola før 2009 vil mest sannsynlig tilsvare P. plurivora eller P. pini. Dette gjelder kanskje enda mer for Norge, som har et ganske kaldt klima hvor den originale P. citricola kanskje ikke vil trives så gott. Det er mulig at den korrekte distribusjonen for P. citricola er i Argentina, Australia, Canada, Japan, Kina, Sør-Afrika, Spania, Taiwan og California (USA), og at den er mest assosiert med sjukdom på sitrus og hybrid verbena (Abad et al. 2022).

Utbredelse i Norge

I Norge er P. citricola (uklart hvilken art/arter i artskomplekset) funnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus. Den er også dokumentert i jordprøver fra trær i Oslo (Pettersson et al. 2021), samt funnen i jord fra rotsonen på importerte planter (Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse). Plantene ble produsert i Italia, Tyskland, Danmark og Nederland. Det er derfor stor sannsynlighet for at flere arter innom artskomplekset, Phytophthora citricola, vil overleve på mange steder i Norge da de har overlevd i flere år i europeiske planteskoler, ettersom flere av de infiserte, importerte grøntanleggsplanterne var større flerårige planter/trær. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. citricola vil overleve i Norge øke ytterligere.

I Sørøst-Norge er det oppdaget flere fremmede invaderende Phytophthora-arter som tidligere ble funnet på importerte planter, men til nå er det få funn av P. citricola (uklart hvilken art/arter i artskomplekset) utendørs. Derfor kan vi heller ikke estimere utbredelsen av P. citricola i Norge, men mange arter som vokser i hager, parker og norsk natur kan sannsynligvis bli utsatt for angrep av denne skadegjøreren.

Phytophthora citricola (uklart hvilken art i artskomplekset) erfunnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus. Den er også dokumentert i jordprøver fra trær i Oslo (Pettersson et al. 2021).

Arten er i de siste funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2019 og 2021. Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten har spredt seg til norsk natur.

2019: Phytophthora citricola (uklart hvilken art i artskomplekset) ble funnet i jord og røtter fra Olea europaea fra Italia og Thuja brabant fra Tyskland (Pettersson et al. 2020).

2021: Phytophthora citricola (uklart hvilken art i artskomplekset) ble funnet i jord og røtter fra Taxus x media og Vaccinium corymbosum fra Danmark, Panicum virgatum fra Nederland (Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).

Spredningsmåter

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. citricola over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora citricola (uklart hvilken art/arter i artskomplekset) er i de siste funnet på importerte planter i 2019 og 2021:

2019: Phytophthora citricola (uklart hvilken art i artskomplekset) ble funnet i jord og røtter fra Olea europaea fra Italia og Thuja brabant fra Tyskland (Pettersson et al. 2020).

2021: Phytophthora citricola (uklart hvilken art i artskomplekset) ble funnet i jord og røtter fra Taxus x media og Vaccinium corymbosum fra Danmark, Panicum virgatum fra Nederland (Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).

Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten har spredt seg til norsk natur.

Phytophthora citricola (uklart hvilken art i artskomplekset) er tidligere også funnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus i Norge. Den er også dokumentert i jordprøver fra trær i Oslo (Pettersson et al. 2021).

Phythophthora citricola spres først og fremst med infiserte planter, vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall). Den spres over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord, og lokalt spres den med sporer. Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord.     

Phytophthora citricola sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Her er det stor usikkerhet og dette skylles rett og slett at det mangler data om P. citricola under norske forhold (og om det er P. citricola sensu stricto eller noen annen art innom artskomplekset). Som sagt ovenfor er det sannsynlig at P. citricola kan overleve på mange steder i Sør-Norge da den overlever i andre områder i Europa. Klimaendringene vil gi økt invasjonspotensiale til P. citricola.

Økologisk effekt

Den økologiske effekten er vurdert til ingen kjent. Her er det igjen stor usikkerhet og dette skylles mangel på data om P. citricola under norske forhold.

Konklusjon

Phytophthoracitricola er vurdert til Potensielt høy risiko PH. Invasjonspotensialet er vurdert til stort og ingen kjent økologiske effekt av arten, men igjen er det stor usikkerhet og dette skylles mangel på data (og usikkerhet rundt artsidentifikasjon).

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet opp mot minimum 500 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 379 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:høgstaude edelløvskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:lågurtedellauvskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Arten har ingen kjent økologisk effekt og har dermed ingen utslag på kriterier på effektaksen.

  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Høgstaude edelløvskog nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Lågurtedellauvskog nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nei svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Høgstaude edelløvskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Lågurtedellauvskog
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Så langt er Phytophthora citricola bare påvist på potteplanter fra planteskoler og i veksthus, og i jordprøver fra trær i Oslo. Skadepotensialet er uvisst, men det er risiko for at den kan forårsake skader på planter i hager, parker og norsk natur.

  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Når det gjelder Phytophthora citricola er det mest sannsynlig at løvskog og grøntanleggsplanter vil påvirkes negativt når røttene til blir angrepet av patogenet. Det er usannsynlig at P. citricola vil gjøre skade på f.eks. skandinavisk barskog.

  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Når det gjelder Phytophthora citricola er det mest sannsynlig at løvskog vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er usannsynlig at P. citricola vil gjøre skade på skandinavisk barskog.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Siden Phytophthora citricola er en varmekjær art, så vil en økt temperatur i Norge trolig øke dens invasjonspotensiale og økologisk effekt. .

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Det er helt usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord. Arten er varmekjær og det er usikkert hvor stor overvintringsevne dette patogenet har i Norge.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 Forekomstareal etter 10 år:36 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 Forekomstareal etter 10 år:76 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 Forekomstareal etter 10 år:192 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora citricola vil overleve på mange steder i Norge da den har overlevd i flere år i planteskoler i Europa, ettersom flere av de importerte grøntanleggsplanterne var større trær. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. citricola vil overleve i Norge øke ytterligere.

Phytophthora sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og spredning kan skje over lange avstander i når svermsporerne følger med vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. Bare noen få funn er så langt påvist utendørs, derfor er det vanskelig å estimere utbredelsen.

Beregning av spredningsavstanden:

Det er rimelig å tro at P. citricola i alle fall kan spre seg 500 m/år. For å regne ut hvor mange 2 x 2 km-ruter arten kan kolonisere i løpet av en 10 års-periode basert på én introduksjon til norsk natur ble disse konservative beregningene gjort:

500m/år i spredning i to retninger (longitud og latitud).

500m/år x 500m/år = 250 000 m2 per år = 0.25 km2 per år

0.25 km2/år x 10 år = 2.5 km2 på 10 år

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:høgstaude edelløvskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:lågurtedellauvskog kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Phytophthora citricola (uklart hvilken art i artskomplekset) erfunnen i potteplanter fra planteskoler og i veksthus. Den er også dokumentert i jordprøver fra trær i Oslo (Pettersson et al. 2021).

Arten er i de siste funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2019 og 2021. Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten har spredt seg til norsk natur.

2019: Phytophthora citricola (uklart hvilken art i artskomplekset) ble funnet i jord og røtter fra Olea europaea fra Italia og Thuja brabant fra Tyskland (Pettersson et al. 2020).

2021: Phytophthora citricola (uklart hvilken art i artskomplekset) ble funnet i jord og røtter fra Taxus x media og Vaccinium corymbosum fra Danmark, Panicum virgatum fra Nederland (Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
selvstendig reproduksjon innendørs Årstall for første observasjon:2007 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):ja
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:2021 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Phytophthora citricola (uklart hvilken art i artskomplekset) kom til Norge med importerte planter (f.eks. Pettersson et al. 2020, Pettersson et al. 2022 - under utarbeidelse).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Opprinnelig utbredelse for P. citricola er ukjent.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania og Europa
  • Subtropisk fuktig: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika
  • Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika
  • Tropisk: Oseania, Asia, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika

Phytophthora citricola ble først isolert fra appelsin (Citrus sinensis) med brunråtesymptomer i Taiwan og patogenet ble beskrevet av Sawada i 1927 (Sawada 1927). Arten er funnet på i varme stråk over hele verda og er isolert fra frukt, røtter, stam, bark og jord fra rotsonen av flere planteslekter. Phytophthora citricola er en «warm soil pathogen» (vokser best ved høyere temperaturer). Patogenet kan forårsake rotråte og blødende stammesår (stammekreft) på mange treaktige verterplanter. I Europa har funn blitt rapportert på bl.a. Abies, Acer, Aesculus, Fagus, Malus, Picea, Prunus, Quercus, Rhododendron,Thuja og Tilia (Farr & Rossman 2019).

MERK: Informasjonen om P. citricola i mange kilder ser ut til å samsvare med P. plurivora, P. pini og andre arter i P. citricola «complex». De fleste isolater identifisert som P. citricola før 2009 vil mest sannsynlig tilsvare P. plurivora eller P. pini. Dette gjelder kanskje enda mer for Norge, som har et ganske kaldt klima hvor den originale P. citricola ikke vil trives så gott. Det er mulig at den korrekte distribusjonen for P. citricola er i Argentina, Australia, Canada, Japan, Kina, Sør-Afrika, Spania, Taiwan og California (USA), og er assosiert med sitrus og hybrid verbena (Abad et al. 2022).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,01.

Referanser

  • Abad, Z. G., Burgess, T., Redford, A. J., Bienapfl, J. C., Mathew, R., Srivastava, S. K., & Jennings, K. C. (2022). IDphy: An international online resource for molecular and morphological identification of Phytophthora. Plant Disease.
  • Farr, D.F. & Rossman, A.Y. Fungal Databases, U.S. National Fungus Collections, ARS, USDA. Retrieved September 15, 2022, from https://nt.ars-grin.gov/fungaldatabases/
  • Jung, T., & Burgess, T. I. (2009). Re-evaluation of Phytophthora citricola isolates from multiple woody hosts in Europe and North America reveals a new species, Phytophthora plurivora sp. nov. Persoonia-Molecular Phylogeny and Evolution of Fungi, 22(1), 95-110.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2022. Importkontroll av planter – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport - under utarbeidelse
  • Sawada, K. 1927. Descriptive catalogue of the Formosan fungi III. Dep. Agric. Gov. Res. Inst. Formosa Rep. 27:1-62.

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Phytophthora citricola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4777

Logobilde for artssiden