Vurdering av Phytophthora parvispora Scanu & Denman
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk og terrestrisk
Phytophthora parvispora ble først beskrevet i 2014 (Scanu et al. 2014). Arten er nærmeste slektningen til den mye patogene P. cinnamomi, de deler en felles stamfar, og P. parvispora viser lignende aggressivitet som P. cinnamomi i smitteforsøk. Det er sannsynlig at også P. parvispora opprinnelig kommer fra Taiwan og Vietnam i Asia slik P. cinnamomi gjør (Scanu et al. 2014, Shakya et al. 2021).
I Europa er P. parvispora funnet på flere plasser, bl.a. i planteskole (1990) i Tyskland, i skogplanteskole (2008), prydplanting og skog (2011) i Italia, og i skogplanteskole (2011) i Portugal (Scanu et al. 2014).
Den er også rapport fra f.eks. i Taiwan (1985), Sør-Afrika (2005), Australia (2006), Brasil (2008) (Scanu et al. 2014) og USA (Rooney-Latham et al. 2019).
Utbredelse i Norge
I Norge er P. parvispora funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter, Citrus fra Italia (Pettersson et al. 2020). Det er stor sannsynlighet for at P. parvispora vil overleve på mange steder i Norge da den har overlevd i mange år på flere plasser i Europa. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. parvispora vil overleve i Norge øke ytterligere.
I sørøst-Norge er det oppdaget flere fremmede invaderende Phytophthora-arter som tidligere ble funnet på importerte planter, men ennå er ingen funn av P. parvispora påvist utendørs. Derfor kan vi heller ikke estimere utbredelsen av P. parvispora i Norge, men arten er funnen på en rekke sjuke treaktige planter i Europa, deriblant Pinje furu (Pinus pinea), jordbærtre (Arbutus unedo), Beaucarnea sp. Mandevilla spp. Da P. parvispora er så nært beslektet med P. cinnamomi, som har et enormt antall vertsplanter og er på plass 69 av verdens mest invasive arter (van der Weijden et al. 2007), kan troligvis mange treaktige arter bli angrepet av P. parvispora i Norge.
Arten er funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2019. Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten har spredt seg til norsk natur. Phytophthora parvispora ble funnet i jord og røtter Citrus fra Italia (Pettersson et al. 2020).
Spredningsmåter
Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. parvispora over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora parvispora er funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge.
Phytophthora parvispora kom til Norge med importerte grøntanleggsplanter produsert i Italia (Pettersson et al. 2020). Spredning mellom land skjer først og fremst gjennom handel med planter og jord (blindpassasjerer i rotklumpen). Innen et land spres den over lange avstander med infiserte planter, planterester (f.eks. hageavfall), jord og vann. Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord.
Phytophthora parvispora sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Her er det stor usikkerhet og dette skylles rett og slett på att det mangler mye data om P. parvispora. Som sagt ovenfor er det stor sannsynlighet for at P. parvispora kan overleve på mange steder i Sør-Norge da den overlever på andre plasser i Europa, dessuten er den nære slektningen P. cinnamomi påvist og overlevende i Norge (Talgø, ikke publisert). Så langt er Phytophthora parvispora ikke påvist på stedegne planter, men skadepotensialet er stort om så skulle skje. Phytophthora parvispora viser lignende aggressivitet som P. cinnamomi i smitteforsøk. Då skadepotensialet er vurdert til stort for P. cinnamomi (for ville blåbær, tyttebær og løvskog) ville det også vare stort for P. parvispora som ble separert ut som egen art fra P. cinnamomi i 2014 (Scanu et al. 2014). Søsterarten P. cinnamomi er funnet på importerte tyttebærplanter til Norge som var sterkt skadet. Phytophthora cinnamomi skader også blåbær i Europa (Nechwatal & Jung 2021) og er funnet på norske blåbær.
Økologisk effekt
Den økologisk effekt er vurdert til ingen kjent. Her er det igjen stor usikkerhet og dette skylles på att det mangler data om denne relativt nye arten. Imidlertid har smitteforsøk vist att P. parvispora har lignende egenskaper og aggressivitet som P. cinnamomi og då er det nærliggende å tro at denne arten kan få like alvorlige konsekvenser som har P. cinnamomi dersom den sprer seg i norsk natur (etablering av den aggressive rotpatogenet P. cinnamomi skulle kunne få store økologiske konsekvenser for norsk stedegne flora, siden arten er tilpasset så mange vertplanter).
Konklusjon
Phytophthora parvispora er vurdert til lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til stort og ingen kjent økologiske effekt av arten. Dette er en art vi vet svært lite om under norske forhold, men hans nære forhold til P. cinnamomi gjør at vi bør følgja nøye med på utviklinga av vad som skjer både i Norge og i utlandet.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 379 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:flomskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:høgstaude edelløvskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagtyttebær
Vaccinium vitis-idaea L.LC - Livskraftig nei moderat begrenset parasittering - annet
blåbær
Vaccinium myrtillus L.LC - Livskraftig nei moderat begrenset parasittering - annet
Stedegen art: tyttebær Vaccinium vitis-idaea L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: blåbær Vaccinium myrtillus L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - annet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagFlomskogsmark nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Høgstaude edelløvskog nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Fastmarksskogsmark nei svak begrenset parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nei svak begrenset parasittering - ikke valgt
Påvirkede arter i: Flomskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Høgstaude edelløvskog nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Påvirkede arter i: Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Så langt er Phytophthora parvispora ikke påvist på stedegne planter, men skadepotensialet er stort om så skulle skje. Phytophthora parvispora viser lignende aggressivitet som P. cinnamomi i smitteforsøk. Då skadepotensialet er vurdert til stort for P. cinnamomi (for ville blåbær, tyttebær og løvskog) ville det også vare stort for P. parvispora som ble separert ut som egen art fra P. cinnamomi i 2014 (Scanu et al. 2014).Søsterarten P. cinnamomi er funnet på importerte tyttebærplanter til Norge som var sterkt skadet. Phytophthora cinnamomi skader også blåbær i Europa (Nechwatal & Jung 2021) og er funnet på norske blåbær.
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Når det gjelder Phytophthora parvispora er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag, samt blåbær, tyttebær vil kunne påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet at P. parvispora vil gjøre skade på skandinavisk barskog men lik vel ble den nært beslektede arten P. cinnamomi funnet i furuskog i Nord-Skottland, og de viste i studien at arten kan overleve på røttene til treaktige og urteaktige planter i furuskogene i Skottland (Chavarriaga et al. 2007).
-
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Når det gjelder Phytophthora parvispora er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Det er mindre sannsynlighet at P. parvispora vil gjøre skade på skandinavisk barskog men lik vel ble den nært beslektede arten P. cinnamomi funnet i furuskog i Nord-Skottland, og de viste i studien at arten kan overleve på røttene til treaktige og urteaktige planter i furuskogene i Skottland (Chavarriaga et al. 2007).
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Siden Phytophthora parvispora ser ut til å være hjemmehørende i tropiske deler i Asia, de vil si en varmekjær art, så vil en økt temperatur i Norge trolig øke dens invasjonspotensiale og økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
Det er helt usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells eller langt nord.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 | Forekomstareal etter 10 år:36 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 | Forekomstareal etter 10 år:76 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:6 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 | Forekomstareal etter 10 år:192 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora parvispora vil overleve på mange steder i Norge da den har overlevd i flere år på flere plasser i Europa. Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. parvispora vil overleve i Norge øke ytterligere.
Phytophthora sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og spredning kan skje over lange avstander i når svermsporerne følger med vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. Ingen funn er så langt påvist utendørs, derfor kan vi ikke estimere utbredelsen.
Beregning av spredningsavstanden:
Det er rimelig å tro at P. parvispora i alle fall kan spre seg 500 m/år. For å regne ut hvor mange 2 x 2 km-ruter arten kan kolonisere i løpet av en 10 års-periode basert på én introduksjon til norsk natur ble disse konservative beregningene gjort:
500m/år i spredning i to retninger (longitud og latitud).
500m/år x 500m/år = 250 000 m2 per år = 0.25 km2 per år
0.25 km2/år x 10 år = 2.5 km2 på 10 år
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:flomskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:høgstaude edelløvskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Organisk jord | nå | |
| Levende planter på land | nå |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.
Arten er funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2019. Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten har spredt seg til norsk natur. Phytophthora parvispora ble funnet i jord og røtter Citrus fra Italia (Pettersson et al. 2020).
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)
Phytophthora parvispora kom til Norge med importerte grøntanleggsplanter produsert i Italia (Pettersson et al. 2020).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Ukjent klimasone: Asia
Phytophthora parvispora Scanu & Denman ble først beskrevet fra Sardinia, Italia i 2014 (Scanu et al. 2014). Siden P. cinnamomi er den nærmeste slektningen til P. parvispora (de deler en felles stamfar), er det sannsynlig at også P. parvispora opprinnelig kommer fra Taiwan og Vietnam i Asia slik P. cinnamomi gjør (Scanu et al. 2014, Shakya et al. 2021).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk og terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Europa
- Subtropisk uspesifisert: Afrika og Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Tropisk: Oseania, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
Phytophthora parvispora har sin sannsynlige opprinnelse i Asia men er funnet på mange steder verden over og er isolert fra jord og røtter assosiert med syke og døende planter (Scanu et al. 2014). I Europa er den funnet på flere plasser, bl.a. planteskole (1990) i Tyskland, skogplanteskole (2008), prydplanting og skog (2011) i Italia, i skogplanteskole (2011) i Portugal (Scanu et al. 2014).
Den er også rapport fra f.eks. i Taiwan (1985), Sør-Afrika (2005), Australia (2006), Brasil (2008) (Scanu et al. 2014) og USA (Rooney-Latham et al. 2019).
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 0,01.
Referanser
- Chavarriaga, D., Bodles, W. J., Leifert, C., Belbahri, L., & Woodward, S. (2007). Phytophthora cinnamomi and other fine root pathogens in north temperate pine forests. FEMS Microbiology Letters, 276(1), 67-74.
- Nechwatal, J., & Jung, T. (2021). A study of Phytophthora spp. in declining highbush blueberry in Germany reveals that P. cinnamomi can thrive under Central European outdoor conditions. Journal of Plant Diseases and Protection, 128(3), 769-774.
- Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2020. Phytophthora. Delrapport for 2019 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 6(39), 1-22. https://hdl.handle.net/11250/2657510
- Rooney-Latham, S., Blomquist, C. L., Kosta, K. L., Gou, Y. Y., & Woods, P. W. (2019). Phytophthora species are common on nursery stock grown for restoration and revegetation purposes in California. Plant disease, 103(3), 448-455.
- Scanu, B., Hunter, G. C., Linaldeddu, B. T., Franceschini, A., Maddau, L., Jung, T., & Denman, S. (2014). A taxonomic re‐evaluation reveals that P hytophthora cinnamomi and P. cinnamomi var. parvispora are separate species. Forest Pathology, 44(1), 1-20.
- Scanu, B., Hunter, G. C., Linaldeddu, B. T., Franceschini, A., Maddau, L., Jung, T., & Denman, S. (2014). A taxonomic re‐evaluation reveals that P hytophthora cinnamomi and P. cinnamomi var. parvispora are separate species. Forest Pathology, 44(1), 1-20.
- Shakya, S. K., Grünwald, N. J., Fieland, V. J., Knaus, B. J., Weiland, J. E., Maia, C., ... & Jung, T. (2021). Phylogeography of the wide‐host range panglobal plant pathogen Phytophthora cinnamomi. Molecular Ecology, 30(20), 5164-5178.
- van der Weijden, W., Leewis, R., & Bol, P. (2007). 100 of the world's worst invasive alien species. In Biological globalisation (pp. 206-208). KNNV Publishing.
Sitering
Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Phytophthora parvispora for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4774. Nedlastet 25.11.2024
