Arten er en dørstokkart som forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk og terrestrisk

Phytophthora amnicola T.I. Burgess & T. Jung ble beskrevet fra Australia i 2012 (Burgess et al. 2012). Arten er funnet på mange steder i Australia og isolert fra jord assosiert med sjuke grøntanleggsplanter og trær (Khdiar et al. 2020). Phytophthora amnicola er også funnet i Sør-Afrika og Europa (Hulbert et al. 2019). Arten er patogen, men det eneste smitteforsøket som er utført er fra Australia på bjørnebær (Rubus anglocandicans) som arten først ble beskrevet fra (Aghighi et al. 2016).

Phytophthora amnicola er en varmekjær art og derfor trulig ikke stor trussel mot majoriteten av norsk natur gitt dagens klima (kalde vintre og dominans av bartrær reduserer risikoen), men i Sør-Norge på løvtrær og grøntanleggsplanter vurderes arten kunne bli et problem, spesielt med estimerte klimaendringer.

Utbredelse i Norge

I Norge er P. amnicola funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2021 - under utarbeidelse). Plantene ble produsert i Nederland, Italia og Tyskland. Det er derfor stor sannsynlighet for at Phytophthora amnicola vil overleve på mange steder i Norge da den har overlevd i flere år i europeiske planteskoler, ettersom flere av de infiserte, importerte grøntanleggsplanterne var større trær (f.eks. Acer palmatum og Fagus sylvatica fra Nederland, Oliven fra Italia). Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. amnicola vil overleve i Norge øke ytterligere.

Sørøst-Norge er det oppdaget flere fremmede invaderende Phytophthora-arter som tidligere ble funnet på importerte planter, men ennå er ingen funn av P. amnicola påvist utendørs. Derfor kan vi heller ikke estimere utbredelsen av P. amnicola i Norge, men arten er funnen på en rekke sjuke treaktige planter i Australia, deriblant bjørnebær. Da bjørnebær er i rosenfamilien kan vi muligens anta at arter som rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus) og multer (Rubus chamaemorus) kan være utsatt i Norge.

Arten er funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2018 og 2021. Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten har spredt seg til norsk natur.

2018: Phytophthora amnicola ble funnet i jord og røtter fra Acer palmatum ‘Sangokaku’ fra Nederland (Talgø et al. 2019).

2021: Phytophthora amnicola ble funnet i jord og røtter fra Fagus sylvatica fra Nederland, Oliven fra Italia, og Hydrangea arborescens 'Annabelle' fra Tyskland (Pettersson et al. 2021 - under utarbeidelse).

Spredningsmåter

Som mange andre fremmede invaderende arter innen slekten Phythophthora spres P. amnicola over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord (følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen). Phytophthora amnicola er funnen i jord fra rotsonen på importerte grøntanleggsplanter til Norge.

Phythophthora amnicola spres først og fremst med infiserte vann, jord og planterester (f.eks. hageavfall). Den spres over lange avstander gjennom handel med infiserte planter og jord, og lokalt spres den med sporer. Den lokale spredningen skjer naturlig med svermsporer (zoosporer) i fuktig jord og spredning kan skje over store avstander når svermsporerne følger med vann i vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. 

Phytophthora amnicola sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og vann (overflate avrenning og via vassdrag). Ved ferdsel, f.eks. turgåing, kan Phytophthora dras med til nye områder med hvilesporer (oosporer og chlamydosporer) i jord på fottøy.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Her er det stor usikkerhet og dette skylles rett og slett på att det mangler mye data om P. amnicola. Som sagt ovenfor er det stor sannsynlighet for at P. amnicola kan overleve på mange steder i Sør-Norge da den har overlevd i flere år i europeiske planteskoler, men ingen funn er så langt påvist utendørs i Norge.

Økologisk effekt

Den økologisk effekt er vurdert til liten. Det er vanskelig å estimere den økologisk effekten av P. amnicola da det mangler informasjon om vertsplanter og aggressiviteten. Arten er kun vist patogen på bjørnebær (Rubus anglocandicans) som arten først ble beskrevet fra i Australia.

Konklusjon

Phytophthora amnicola er vurdert til Høy risiko HI. Invasjonspotensialet er vurdert til stort og liten økologiske effekt av arten. Dette er en art vi vet svært lite om, derfor bør vi følgja nøye med på utviklinga av vad som skjer både i Norge og i utlandet.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 3 forekomster i løpet av 10 år og 10 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 379 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Flomskogsmark ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Høgstaude edelløvskog ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fastmarksskogsmark ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Flomskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Høgstaude edelløvskog
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Phytophthora amnicola er funnen på en rekke sjuke treaktige planter i Australia, deriblant som tidligare nemnt bjørnebær. Da bjørnebær er i rosenfamilien kan vi muligens anta at arter som rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus) og multer (Rubus chamaemorus) kan være utsatt i Norge.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:høgstaude edelløvskog tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:flomskogsmark tidshorisont: kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Flomskogsmark ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Høgstaude edelløvskog ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fastmarksskogsmark ja svak begrenset parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Flomskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Høgstaude edelløvskog
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Phytophthora amnicola er funnen på en rekke sjuke treaktige planter i Australia, deriblant som tidligare nemnt bjørnebær. Da bjørnebær er i rosenfamilien kan vi muligens anta at arter som rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus) og multer (Rubus chamaemorus) kan være utsatt i Norge.

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Når det gjelder Phytophthoraamnicola er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Då P. amnicola er vist patogen på bjørnebær (Rubus anglocandicans) som arten først ble beskrevet fra i Australia, kan det tenkes at andre arter i rosenfamilien, som rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus) og multer (Rubus chamaemorus), kan være utsatt i Norge.

  • Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Når det gjelder Phytophthora amnicola er det mest sannsynlig at løvskog langs vassdrag vil påvirkes negativt når røttene til trærne blir angrepet av patogenet. Då P. amnicola er vist patogen på bjørnebær (Rubus anglocandicans) som arten først ble beskrevet fra i Australia, kan det tenkes at andre arter i rosenfamilien, som rogn (Sorbus aucuparia), hegg (Prunus padus) og multer (Rubus chamaemorus), kan være utsatt i Norge.

  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Siden Phytophthora amnicola ser ut til å være hjemmehørende i Australia, de vil si en varmekjær art, så en økt temperatur i Norge vil trolig øke dens invasjonspotensiale og økologisk effekt.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Det er helt usannsynlig at arten vil etablere seg høgt til fjells, i barrskog, eller langt nord.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:8 Forekomstareal etter 10 år:36 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:10 Forekomstareal etter 10 år:76 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:6 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:12 Forekomstareal etter 10 år:192 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Det er stor sannsynlighet for at Phytophthora amnicola vil overleve på mange steder i Norge da den har overlevd i flere år i planteskoler i Europa, ettersom flere av de importerte grøntanleggsplanterne var større trær (f.eks. Acer palmatum og Fagus sylvatica fra Nederland, Oliven fra Italia). Med klimaendringer og et varmere klima vil sannsynligheten for at P. amnicola vil overleve i Norge øke ytterligere.

Phytophthora sprer seg naturlig med svermsporer i fuktig jord og spredning kan skje over lange avstander i når svermsporerne følger med vassdrag. Phytophthora-smitte kan også enkelt spres mellom ulike områder med jord og planterester som blir med på f.eks. fottøy, kjøretøy, maskiner og redskaper, eller spres av dyr som fører med seg jord. Ingen funn er så langt påvist utendørs, derfor kan vi ikke estimere utbredelsen.

Beregning av spredningsavstanden:

Det er rimelig å tro at P. amnicola i alle fall kan spre seg 500 m/år. For å regne ut hvor mange 2 x 2 km-ruter arten kan kolonisere i løpet av en 10 års-periode basert på én introduksjon til norsk natur ble disse konservative beregningene gjort:

500m/år i spredning i to retninger (longitud og latitud).

500m/år x 500m/år = 250 000 m2 per år = 0.25 km2 per år

0.25 km2/år x 10 år = 2.5 km2 på 10 år

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • erosjonsutsatthet
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:høgstaude edelløvskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:flomskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • naturlig bestandsreduksjon på tresatt areal
  • erosjonsutsatthet
tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Organisk jord
Levende planter på land

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:> 1000 tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med mennesker og deres bagasje hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer innendørs eller i lukkede installasjoner.

Arten er funnet på importerte grøntanleggsplanter i 2018 og 2021. Fordi bare en brøkdel av importplantene ble kontrollert er det stor sannsynlighet for at arten har spredt seg til norsk natur.

2018: Phytophthora amnicola ble funnet i jord og røtter fra Acer palmatum ‘Sangokaku’ fra Nederland (Talgø et al. 2019).

2021: Phytophthora amnicola ble funnet i jord og røtter fra Fagus sylvatica fra Nederland, Oliven fra Italia, og Hydrangea arborescens 'Annabelle' fra Tyskland (Pettersson et al. 2021 - under utarbeidelse).

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kan komme til Norge fra: annet sted (utlandet)

Phytophthora amnicola kom til Norge med importerte grøntanleggsplanter produsert i Nederland, Italia og Tyskland (Talgø et al. 2019, Pettersson et al. 2021 - under utarbeidelse).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania
  • Subtropisk fuktig: Oseania

Australia er antatt opprinnelig utbredelse for P. amnicola (Burgess et al. 2017)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk og terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania og Europa
  • Subtropisk uspesifisert: Europa
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania
  • Subtropisk fuktig: Oseania
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika

Phytophthora amnicola T.I. Burgess & T. Jung ble beskrevet fra Australia i 2012 (Burgess et al. 2012). Arten er funnet på mange steder i Australia og isolert fra jord assosiert med planter. Phytophthora amnicola er også funnet i Sør-Afrika og Europa. Arten er patogen, men det eneste smitteforsøket som er utført er fra Australia på bjørnebær (Rubus anglocandicans) som arten først ble beskrevet fra.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 0,01.

Referanser

  • Aghighi, S., Burgess, T. I., Scott, J. K., Calver, M., & Hardy, G. S. J. (2016). Isolation and pathogenicity of Phytophthora species from declining Rubus anglocandicans. Plant Pathology, 65(3), 451-461.
  • Burgess, T. I., Hüberli, D., Hardy, G. E. S. J., & Stukely, M. J. C. (2012). Phytophthora amnicola TI Burgess & T. Jung, sp. nov.[Fungal Planet description sheets: 107.]. Persoonia, 28, 140-141.
  • Chavarriaga, D., Bodles, W. J., Leifert, C., Belbahri, L., & Woodward, S. (2007). Phytophthora cinnamomi and other fine root pathogens in north temperate pine forests. FEMS Microbiology Letters, 276(1), 67-74.
  • Hulbert, J. M., Paap, T., Burgess, T. I., Roets, F., & Wingfield, M. J. (2019). Botanical gardens provide valuable baseline Phytophthora diversity data. Urban Forestry & Urban Greening, 46, 126461.
  • Khdiar, M. Y., Barber, P. A., Hardy, G. E., Shaw, C., Steel, E. J., McMains, C., & Burgess, T. I. (2020). Association of phytophthora with declining vegetation in an urban forest environment. Microorganisms, 8(7), 973.
  • Pettersson, M., Brurberg, M. B. & Talgø, V. 2021. Importkontroll av planter – resultater fra STOPPest prosjektet i 2021. NIBIO Rapport - under utarbeidelse
  • Talgø, V., Pettersson, M. & Brurberg, M. B. 2019. Phytophthora. Delrapport for 2018 i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. NIBIO Rapport 5(62), 1-24.

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Oomycota: Vurdering av Phytophthora amnicola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4765. Nedlastet 23.12.2024