Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Cronartium harknessii er ikke vertsvekslende og Hiratsuka (1969) fant ut at en type rustsoppsporer (aeciosporer) til C. harknessii fungerer som en annen type rustsoppsporer (teliosporer). Derfor opprettet han en ny slekt, Endocronartium, som inkluderer rustsopper uten tvungen vertsveksling. Det vil si at denne rustsoppen kan utvikle seg på samme vert, uten behov for en annen vert. E. harknessii er i dag en separat art og C. harknessii er synonym for E. harknessii.

E. harknessii er stedegen i Nord-Amerika på 2- og 3-nålede furuarter, hovedsakelig Pinus banksiana over hele Canada, vrifuru (P. contorta) og P. ponderosa i Canada og USA. Europeisk P. sylvestris er også mottakelig. Mottakelige vrifuru (P. contorta) er ofte plantet i Europa, også i Nord-Europa, samt en del P. ponderosa i Sentral- og Sør-Europa. E. harknessii vil kunne finne verter for etablering hvis den blir innført til Europa. Fordi dette er en rustsopp uten vertsveksling, kan rustsoppsporene (aecidiosporer) reinfisere samme vert gjentatte ganger.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke funnet i Norge. Siden E. harknessii ikke er vertsvekslende og ikke trenger nærvær av en alternativ vert for å overleve, vil denne rustsoppen ved innførsel til Norge potensielt kunne spre seg der hvor de mottakelige furuartene vokser.

Spredningsmåter

E. harknessii kan potensielt være introdusert til norsk natur ved internasjonal handel av furuplanter.

Sporene til soppen spres hovedsakelig med vind.

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid i Norge, samt høy ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot moderat).

Furuarter, som kan være en internasjonal handelsvare, kan etter infeksjon ha lang inkubasjonsperiode hvor symptomene ikke er synlige. Derfor kan smittede planter være uoppdaget. Fordi den mottakelige vrifuru (P. contorta) ofte er plantet i Europa, også i Nord-Europa, og likedan P. ponderosa i Sentral- og Sør-Europa, vil E. harknessii kunne finne verter for etablering hvis innført til Europa. Også den stedegne P. sylvestris viser seg å være mottakelig. Dette er en rustsopp uten vertsveksling, og aecidiosporer kan derfor reinfisere mottakelige furuarter gjentatte ganger. Siden E. harknessii ikke er vertsvekslende og ikke trenger ikke nærvær av en alternativ vert for å overleve, vil denne rustsoppen ved innførsel til Norge potensielt kunne spre seg der hvor de mottakelige furuartene vokser.

Økologisk effekt

Arten er vurdert til ingen kjent økologisk effekt. Det bemerkes imidlertid at Cronartium harkensii kan infisere Pinus sylvestris og medføre skade. Det er blant annet rapportert fra Nord-Amerika (EFSA Panel on Plant Health (PLH) m.fl. 2018).

Siden E. harknessii kan infisere en stedegen furuart (P. sylvestris) i Norge, samtidig som den har en forenklet livssyklus og er ikke avhengig av vertsveksling, kan den reinfisere furuvertene sine.

Konklusjon

Rustsoppen Cronartium harknessii (Endocronartium harknessii) er vurdert til potensielt høy risiko PH på bakgrunn av stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 25 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 25 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 564 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier

Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.

  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    furu
    Pinus sylvestris L.
    LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: furu Pinus sylvestris L.
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er dokumentert fra Nord-Amerika at Cronartium harknessii kan angripe Pinus sylvestris.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:44 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:25 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:144 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:50 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:2812 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:ukjent

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Cronartium harknessii datasheet EPPO.pdf Cronartium harknessii datasheet EPPO Last ned

Referanser

  • EFSA Panel on Plant Health (PLH), Bragard C, Serio F Di, Gonthier P, Jacques M-A, Jaques Miret JA, Fejer Justesen AM, MacLeod A, Magnusson CS, Milonas P, Navas-Cortes JA, Parnell S, Potting P, Reignault PL, Thulke H-H, Van der Werf W, Vicent A, Yuen J, Zappala L, Boberg J, Jeger M, Pautasso M, Dehnen-Schmutz K (2018). Pest categorisation of Cronartium harknessii, Cronartium kurilense and Cronartium sahoanum. EFSA Journal 16(10): 5443. doi: 10.2903/j.efsa.2018.5443
  • OEPP/EPPO (1979) Data sheets on quarantine organisms No. 11, Endocronartium harknessii. Bulletin OEPP/EPPO Bulletin 9 (2).
  • Van der Kamp, B.J. (1989) The relative susceptibility of Scots and lodgepole pine to western gall rust. European Journal of Forest Pathology 19, 274-280.
  • Ziller, W.G. (1967) Western gall rust. In: Important forest insects and diseases of mutual concern to Canada, the United States and Mexico (Ed. by Davidson, A.G.; Prentice, R.M.). Department of Forest and Rural Development, Canada Publication No. 1180, pp. 53-54.
  • Ziller, W.G. (1974) The tree rusts of Western Canada. Forest Service, British Columbia, Canada Publication No. 1329, pp. 78-100.

Sitering

Børja I, Andreasen M, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Cronartium harknessii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4736. Nedlastet 24.12.2024