Vurdering av Cronartium quercuum (Berkeley) Miyabe ex Shirai
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
C. quercuum er en rustsopp som har tvungen vertsveksling. En av rustsoppens utviklingsfaser (aeciene) produseres på forskjellige furuarter; mest mottakelige i Asia er Pinus densiflora and P. thunbergii, mens i Nord-Amerika er det 2-og 3-nålede furuarter som P. banksiana, P. echinata, og P. virginiana. Den europeiske P. sylvestris er også registrert som mottakelig i Nord-Amerika. Den andre utviklingsfasen (teliene) i Nord-Amerika dannes hovedsakelig på Quercus spp., av rødeikgruppen, men ikke i hviteikgruppen. En typisk vertsart er Q. rubra. Situasjonen kompliseres av at C. quercuum vanskelig kan skilles fra C. fusiforme på telieverten, og at mange registreringer sannsynligvis viser til sistnevnte som er mye viktigere i praksis.Den nyere nordamerikanske litteraturen refererer til C. fusiforme (EPPO/CABI, 1996) som en forma specialis av C. quercuum, og skiller flere andre formae speciales på forskjellige Pinus spp. Mesteparten av informasjonen om biologien til C. quercuum kommer fra Nord-Amerika, og relativt lite ser ut til å være kjent om arten i Asia. Generelt er dens biologi som den til de andre vertsvekslende nordamerikanske Cronartium-arter; Pyknier og aecier produseres på Pinus-vertene om våren og forsommeren, ett til flere år etter infeksjon. Aeciosporer kan bæres med vind over lange avstander og infiserer den alternative (teliale) verten; de kan ikke infisere furuarter på nytt. Innen 1-3 uker etter infeksjon dukker opp uredinia på de alternative vertene, og telia utvikles ca. 15 dager senere (dette er tidligere i C. quercuum enn hos andre arter). Furunålene blir infisert av de vindbårne basidiosporene som oppstår ved spiring av teliosporene. Telialverten kan ikke reinfiseres av basidiosporer. Infeksjon med basidiosporer, er vanligvis begrenset til et område innenfor 1,5 km fra den alternative verten, på grunn av at sporene er tynnveggete og kan tørke opp raskt. Infeksjon av furu med basidiosporer fullfører livssyklusen.
Utbredelse i Norge
Arten er ikke funnet i Norge eller EU.
Spredningsmåter
Introduksjon kunne skje ved innførsel av infiserte planter som ikke viser symptomer enda. Betingelsen for at arten kan utvikle seg er at begge vertene (både den aecie og teliale) er til stedet.
Sporene spres hovedsakelig med vinden.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensiale med usikkerhet mot lite og moderat. Dette skyldes moderat median levetid (med usikkerhet mot begrenset) samt lav ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot begrenset).
Furuartene kan inngå i internasjonal handel og den lange inkubasjonsperiode for de fleste Cronartium-arter gjør at latente infeksjoner lett blir uoppdaget. De alternative (teliale) vertene til C. quercuum er fritt voksende trær, hvorav mange neppe vil bli omsatt internasjonalt; imidlertid kan noen Castanea og Quercus spp. tenkes å bli omsatt. I dette tilfellet, fordi de er løvfellende og infeksjon er begrenset til bladene, bør det ikke være noen risiko ved forsendelse av bladløst materiale. Det er ingen risiko for smitte fra furufrø eller pollen.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til ingen kjent økologisk effekt.
C. quercuum er en av de ikke-europeiske Cronartium spp. på EPPO A1-listen (OEPP/EPPO, 1979). Faren som disse soppene utgjør for EPPO-regionen er vist ved å referere til karanteneskadegjøreren C. ribicola, som har gjort det nesten umulig å dyrke P. strobus kommersielt i de fleste områder i Europa og Nord-Amerika. Samtidig er den potensielle risikoen ved introdusert Cronartium spp. mye påvirket av statusen til de aktuelle vertene. Telialvertene til C. quercuum er, i Nord-Amerika, hovedsakelig de stedegne Castanea og Quercus spp.. Ingen informasjon ser ut til å være tilgjengelig om mottakeligheten til de europeiske artene av disse slektene. De mest utbredte europeiske eikene er «hvite eiker» og tilhører dermed gruppen som ikke er mottakelig i Nord-Amerika. Nordamerikanske røde eiker er plantet i begrenset grad i Europa (f.eks. spesielt Q. rubra). De europeiske eviggrønne eikene kan være mottakelige, men det er ingen direkte bevis for dette. Den asiatiske telialverten Q. serrata er en sjelden dyrket hageprydplante i Europa. Det er ikke klart hvor mange andre asiatiske arter som kan være teliale verter, men generelt dyrkes asiatisk eik lite i Europa. C. quercuum kan tenkes å være viktig som karanteneskadegjører for EPPO siden den forårsaket store tap på P. sylvestris (den viktigste europeiske furuart) i skogplanteskoler i Nord-Amerika. På den annen side har de andre furuartene som C. quercuum angriper i Nord-Amerika eller Asia ingen betydning i Europa, og ingen europeiske arter er spesifikt registrert som telialvertene. Vellykket etablering av C. quercuum i Europa vil derfor avhenge av mottakelighetsgraden til europeiske Castanea- eller Quercus-arter. Følgelig kan C. quercuum anses å utgjøre bare en moderat risiko for EPPO-regionen.
Konklusjon
Arten er vurdert til lav risiko LO (med usikkerhet mot ingen kjent risiko NK). Dette skyldes begrenset invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagfuru
Pinus sylvestris L.LC - Livskraftig nei svak begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: furu Pinus sylvestris L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Cronartium quercuum er dokumentert fra Pinys sylvestris i skogplanteskoler i Nord-Amerika
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Cronartium quercuum datasheet EPPO.pdf | C. quercuum datasheet | Last ned |
Referanser
- EPPO quarantine pest, Prepared by CABI and EPPO for the EU under Contract 90/399003 (2001). Cronartium coleosporioides - Data Sheets on Quarantine Pests. EPPO quarantine pest 1-5. https://gd.eppo.int/taxon/CRONCL
- EPPO/CABI (1996) Cronartium quercuum. In: Quarantine pests for Europe. 2nd edition (Ed. by Smith, I.M.; McNamara, D.G.; Scott, P.R.; Holderness, M.). CAB INTERNATIONAL, Wallingford, UK.
- Pest categorisation of Cronartium spp. (non-EU). doi: 10.2903/j.efsa.2018.5511 PMCID: PMC7009431 PMID: 32625788
Sitering
Børja I, Andreasen M, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Cronartium quercuum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4732. Nedlastet 27.09.2024
