1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Chrysomyxa arctostaphyli

Vurdering av Chrysomyxa arctostaphyli Dietel

Sopper

Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.

Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 1

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO og høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Chrysomyxa arctostaphyli angriper forskjellige grantrær (Picea) og årsaker sykdommen «spruce broom rust» (EFSA 2018). Soppen er hjemmehørende i Nord-Amerika der den årsaker rust angrep (EPPO & CABI). Chrysomyxa arctostaphyli er en så kallt «heteroecious rust» som betyr at den har en 2-årig livssyklus og veksler mellom en hovedvert [gran (Picea spp.)] og en alternativ vert [Melbærslekta (Arctostaphylos)]. I Nord-Amerika er den viktigste hovedverten engelmannsgran (P. engelmannii), men også vanlig gran (Picea abies), hvitgran (P. glauca) og sitkagran (P. sitchensis), mm. er verterplanter.

Angrep fører til iøynefallende, kompakte, flerårige heksekoster «witches' brooms» med gulgrønne nåler som blir gul-oransje og faller av. Noen ganger gren- og stammekreft og sekundære heksekoster på grener og stammer. Angrepne trær taper i vokst og trekvalitet, men de kan også dø (EFSA 2018).

Mange grantrær som vokser i Europa, er mottakelige for angrep av soppen i Nord-Amerika. Fordi den alternative verten, melbær (Arctostaphylos uva-ursi), også har vid utbredelse og ofte vokser sammen med gran i Europa, utgjør Chrysomyxa arctostaphyli en betydelig potensiell trussel mot gran-bestandene i Europa. Derfor lister European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO) Chrysomyxa arctostaphyli som en A1-karanteneskadegjørere og anbefaler at alle land forbyr import av planter og grener av Picea fra Nord-Amerika.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke påvist i Norge. Chrysomyxa arctostaphyli angriper og skader grantrær i Nord-Amerika (Canada og USA). I Norge vokser vanlig gran (Picea abies) [hovedvert] og melbær (Arctostaphylos uva-ursi) [alternativ vert] sammen over nesten hele landet. Klimaet i Norge ligner det i mange regioner der angrep forekommer i Nord-Amerika. Derfor finnes mottakelige vertplanter og passende klimatiske forhold for angrep av Chrysomyxa arctostaphyli i hela Norge.

Spredningsmåter

Over lengre avstander sprer soppen seg med infisert plantemateriale, f.eks. granplanter til planting, men også eventuelt med handel med tømmer (granstokker). Smitten kan finnes både i barken og ytre xylem på grener og stammer. Soppen kan også spre seg med den alternative verten melbær, f.eks. melbær ris til pynting.

Lokalt kan soppen spre seg i granbestander (som har den alternative verten) med forskjellige sporer i samband med nedbør og vind. 

Invasjonspotensial

Chrysomyxa arctostaphyli har et stor invasjonsportensiale med usikkerhet mot moderat. Her er det imidlertid stor usikkerhet. En introduksjon kan uansett skade grantrær i Norge med fare for spredning over hele landet.

Økologisk effekt

Chrysomyxa arctostaphyli er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot liten. Men usikkerheten er stor fordi vi mangler informasjon om mottakeligheten for norske grantrær under norske forhold.

Konklusjon

Chrysomyxa arctostaphyli er en dørstokkart som er vurdert til potensielt høy risiko PH (LO, HI). Dette er en kombinasjon av stor invasjonsportensiale med usikkerhet mot moderat og ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot liten økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år (med usikkerhet ned mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 2 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 163 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:treplantasje Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Treplantasje nei svak storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Fastmarksskogsmark nei svak storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Treplantasje
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:

    Den økologisk effekten Chrysomyxa arctostaphyli ville ha på Norsk natur er usikker. Usikkerheten er stor fordi vi mangler informasjon om mottakeligheten for norske grantrær under norske forhold

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:4 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:24 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:8 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:56 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms, Finnmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Arten er ikke påvist i Norge, men dersom Chrysomyxa arctostaphyli skulle introduseres utgjør den en fare for grantrær over hele landet. Dette ettersom både vanlig gran (Picea abies) [hovedvert] og melbær (Arctostaphylos uva-ursi) [alternativ vert] vokser sammen over nesten hele landet. Derfor finnes det sannsynligvis mottakelige grantrær i hela landet og derfor er alla regioner markert på kartet med utbredelse og forekomstareal om 50 år. Slike anslag for Chrysomyxa arctostaphyli forekomst om 50 år i Norge ville være rent hypotetiske og ytterst usikre. Det ville være fullstendig avhengig av at Chrysomyxa arctostaphyli introduseres flere ganger til forskjellige regioner.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:treplantasje kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Levende vedaktige planter Picea abies (L.) H.Karst. gran fremtidig
Levende vedaktige planter Picea engelmannii Parry ex Engelm. engelmannsgran fremtidig
Levende vedaktige planter Picea glauca (Moench) Voss hvitgran fremtidig
Levende vedaktige planter Picea sitchensis (Bong.) Carrière sitkagran fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Chrysomyxa arctostaphyli har sin nåværende utbredelse i Nord-Amerika (EPPO & CABI). Utbredelsen er begrenset til områder hvor både gran og melbær (Arctostaphylos uva-ursi) forekommer sammen. Gran er den primære vertsplanten som kan bli alvorlig skadet (alvorlige veksttap) mens melbær er den alternative verten som er mindre påvirket. Soppen er regulert av EU og av forskjellige EPPO-land (Moldova, Norge, Russland, Sveits, Türkiye, Ukraina, Storbritannia) som A1-karanteneskadegjørere. Chrysomyxa arctostaphyli utgjør en fare for grantrær, inkludert vanlig gran (Picea abies), engelmannsgran (P. engelmannii), hvitgran (P. glauca) og sitkagran (P. sitchensis), som er verterplanter i Nord-Amerika og som vokser naturlig eller har blitt plantet i mange europeiske land. Derfor er de europeiske grantrærne i faresonen hvis soppen blir introdusert. Soppen er ikke funnen i Norge, men arten kan spres til Norge med import av plantemateriale.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Nord- og Mellom-Amerika

Chrysomyxa arctostafyli er vanlig i hele den nordlige delen av Nord-Amerika (mer i vest enn øst) og har sin opprinnelse her (EFSA 2018).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika

Chrysomyxa arctostaphyli har sin nåværende utbredelse i Nord-Amerika (EPPO & CABI). Utbredelsen er begrenset til områder hvor både gran og melbær (Arctostaphylos uva-ursi) forekommer sammen. Gran er den primære vertsplanten som kan bli alvorlig skadet (alvorlige veksttap) mens melbær er den alternative verten som er mindre påvirket. Soppen er regulert av EU og av forskjellige EPPO-land (Moldova, Norge, Russland, Sveits, Türkiye, Ukraina, Storbritannia) som A1-karanteneskadegjørere. Chrysomyxa arctostaphyli utgjør en fare for grantrær, inkludert vanlig gran (Picea abies), engelmannsgran (P. engelmannii), hvitgran (P. glauca) og sitkagran (P. sitchensis), som er verterplanter i Nord-Amerika og som vokser naturlig eller har blitt plantet i mange europeiske land. Derfor er de europeiske grantrærne i faresonen hvis soppen blir introdusert. Soppen er ikke funnen i Norge, men arten kan spres til Norge med import av plantemateriale.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • CAB International. Datasheet. Chrysomyxa arctostaphyli https://www.cabidigitallibrary.org/
  • EFSA Panel on Plant Health (PLH), Jeger, M., Bragard, C., Caffier, D., Candresse, T., Chatzivassiliou, E., ... & Pautasso, M. (2018). Pest categorisation of Chrysomyxa arctostaphyli. EFSA Journal, 16(7), e05355.
  • Eppo Global Database: Chrysomyxa arctostaphyli https://gd.eppo.int/taxon/CHMYAR

Sitering

Pettersson M, Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Chrysomyxa arctostaphyli for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4727

Logobilde for artssiden