Vurdering av Bretziella fagacearum (Bretz) Z.W. de Beer, Marincowitz, T.A. Duong & M.J. Wingfield
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og stor økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Bretziella fagacearum er en destruktiv sopp som forårsaker visnesyke på trær av eikeslektet i østlige og mellomvestlige delstater i USA. Den har blitt kalt den mest destruktive tresykdommen i USA og forårsaker omfattende skader, spesielt på arter i den "røde"eiketræ-gruppen (Quercus section Lobatae; syn. Erythrobalanus), men kan også skade "Hvit"eik (Quercus section Quercus). Bretziella fagacearum er beslektet med soppen som forårsaker almesyke, Almesykesopp Ophiostoma novo-ulmi, som på lik vis hemmer vanntransport i vertsplantens ledningsvev. Våre egen eikearter Vintereik Quercus petraea og Sommereik Q. robur er høyst sannsynlig mottakelig for infeksjon av soppen og kan drepes. Om arten kommer til Norge og hvis arten samtidig kan spre seg like effektivt i Norge som i USA, må den anses å kunne utgjøre en stor trussel mot bestanden av eikeskog.
Utbredelse i Norge
Arten er ikke påvist i Norge og ikke i resten av Europa heller. Arten vil kunne spre seg til Europa med import av kolonisert trevirke eller planter fra Amerika. Arten kan være avhengig av utenlandske insekt-arter for effektiv spredning, og det er uvisst om stedegne insekter kan være vert for videre spredning. Derfor er graden av artens invasjonspotensiale også svært usikker. Om arten kan spres med Norske arter av glansbiller Nitidulidae spp. har arten et svært høyt invasjonspotensiale og vil kunne spre seg til store deler av den norske eikebestanden på relativt kort tid.
Nordamerikansk art med et nyere (ikke verfisert og antagelig feilbestemt) funn i det sørlige Sverige.
Spredningsmåter
Arten er patogen på trær i eikeslekten Quercus spp., muligens også arter av kastanje- og bøkeslekten Castanea spp., Fagus spp. Soppen bruker feromoner for å tillokke seg arter av glansbiller Nitidulidae spp. som så sprer sporer videre til nye verter.Innføring av trevirke fra bl.a. Nord-Amerika som er kolonisert av soppen eller som har arter av glansbiller Nitidulidae sp. med seg kan være spredningsvei til innendørs- eller produksjonsareal.
Import av kolonisert trevirke og planter fra Nord-Amerika som også kan ha arter av glansbiller Nitidulidae spp. med seg i bark, ved eller løvverk, kan være årsak til introduksjon til naturen. Arten kan også spre seg fra produksjonsareal via egenspredning av sporer. Det er uvisst om artens mest effektive spredningsmetodikk, som er insektspredning med glansbiller Nitidulidae spp., også kan skje med norske arter av glansbiller.
Arten kan spre seg videre i naturen ved egenspredning av sporer. Videre spredning i naturen kan også skje med direkte spredning av insekter eller trevirke (f.eks. ved hogst og transport av tømmer).
Invasjonspotensial
Bretziella fagacearum er vurdert til å ha et moderat invasjonspotensiale, med usikkerhet mot begrenset og stort. Dette skyldes en moderat median levetid (med usikkerhet mot moderat) og begrenset ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot lav og moderat). Hvis arten kan spres med norske arter av glansbiller Nitidulidae spp. vil soppen kunne få et mye større invasjonspotensiale.
Økologisk effekt
Om Bretziella fagacearum kommer til Norge og samtidig kan spres med norske arter av glansbiller Nitidulidae spp. vil soppen kunne få stort økologisk effekt igjennom å kunne spre seg til og muligens drepe deler av den norske eikebestanden.
Konklusjon
Bretziella fagacearum er en dørstokkart som er vurdert til svært høy risiko SE med usikkerhet mot høy risiko HI. Dette er en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og potensiell stor økologisk effekt på trær i eikeslekta Quercus.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år (med usikkerhet ned mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år (med usikkerhet ned mot mindre enn 50 m/år og opp mot mellom 160 og 499 m/år). Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 4 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 139 m/år.
Økologisk effekt
Arten har stor økologisk effekt (skår 4)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på moderat styrke og storskala omfang ELLER fortrengning. Dette tilsvarer skår 4.
Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagsommereik
Quercus robur L.LC - Livskraftig ja moderat storskala parasittering - kun observasjoner fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
vintereik
Quercus petraea (Matt.) Liebl.LC - Livskraftig ja moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra utlandet
safrankjuke
Aurantiporus croceus (Pers.: Fr.) MurrillCR - Kritisk truet nei moderat storskala andre - annet
eikegullbasse
Protaetia marmorata (Fabricius, 1792)VU - Sårbar nei moderat storskala andre - annet
eikedråpelav
Cliostomum corrugatum (Ach.: Fr.) Fr.EN - Sterkt truet nei moderat storskala andre - annet
Stedegen art: sommereik Quercus robur L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: vintereik Quercus petraea (Matt.) Liebl. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra utlandet
Stedegen art: safrankjuke Aurantiporus croceus (Pers.: Fr.) Murrill Kategori
Rødlista 2021CR - Kritisk truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: eikegullbasse Protaetia marmorata (Fabricius, 1792) Kategori
Rødlista 2021VU - Sårbar Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Stedegen art: eikedråpelav Cliostomum corrugatum (Ach.: Fr.) Fr. Kategori
Rødlista 2021EN - Sterkt truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagHøgstaude edelløvskog ja moderat storskala parasittering - kun observasjoner fra utlandet
- annet
Lågurtedellauvskog ja moderat storskala parasittering - annet
- kun observasjoner fra utlandet
Kalkedellauvskog ja moderat storskala parasittering - annet
Boreonemoral regnskog ja moderat storskala parasittering - annet
Fastmarksskogsmark ja moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra utlandet
- annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Høgstaude edelløvskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
- annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Lågurtedellauvskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - annet
- kun observasjoner fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kalkedellauvskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Boreonemoral regnskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra utlandet
- annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten kan få stor effekter på bestanden av eikeslektet og dermed stor effekt på de til den art tilhørende rødlistevurderte naturtyper og rødlistearter. Listen for rødslistede arter som arten kan påvirke negativt er derfor langt større en den som er listet her.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:høgstaude edelløvskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:lågurtedellauvskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:kalkedellauvskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:boreonemoral regnskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:fastmarksskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
naturtype:treplantasje Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagruteskorpe
Xylobolus frustulatus (Pers. : Fr.) P. Karst.NT - Nær truet nei moderat storskala andre - annet
Stedegen art: ruteskorpe Xylobolus frustulatus (Pers. : Fr.) P. Karst. Kategori
Rødlista 2021NT - Nær truet Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon andre vurderingsgrunnlag - annet
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagHøgstaude edelløvskog ja moderat storskala parasittering - kun observasjoner fra utlandet
- annet
Lågurtedellauvskog ja moderat storskala parasittering - annet
- kun observasjoner fra utlandet
Kalkedellauvskog ja moderat storskala parasittering - annet
Boreonemoral regnskog ja moderat storskala parasittering - annet
Fastmarksskogsmark ja moderat storskala parasittering - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra utlandet
- annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Høgstaude edelløvskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra utlandet
- annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Lågurtedellauvskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - annet
- kun observasjoner fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Kalkedellauvskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Boreonemoral regnskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - annet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Fastmarksskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon parasittering vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
- kun observasjoner fra utlandet
- annet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Arten kan få stor effekter på bestanden av eikeslektet og dermed stor effekt på de til den art tilhørende rødlistevurderte naturtyper og rødlistearter. Listen for rødslistede arter som arten kan påvirke negativt er derfor langt større en den som er listet her.
-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på 0%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten ved ved introduksjon og spredning kunne påvirke truet/sjelden naturtype i stor grad.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Arten ved ved introduksjon og spredning kunne påvirkeøvrige naturtype i stor grad.
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten er varmekjær og vil kunne få bedre vilkår med økning i gjennomsnitts temperatur, både når det gjelder invasjonspotensiale og økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
Arten er begrenset til vertsplanter av eikeslekten sin utbrdelse og begrensning til bioklimatiske soner.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:4 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:6 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:36 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.
Arten vil kunne spre seg til Europa med forflytting av kolonisert trevirke eller planter.Arten kan være avhengig av utenlandske arter av insekter for effektiv spredning, og det er uvist om stedegne insekter kan være vert for videre spredning. Derfor er artens invasjonspotensiale også svært usikkert. Om arten kan spres med Norske arter av Glansbiller Nitidulidae sp. har arten et svært høyt invasjonspotensiale og vil kunne spre seg til store deler av norske eikebestanden på relativt kort tid.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:høgstaude edelløvskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:lågurtedellauvskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:kalkedellauvskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:boreonemoral regnskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:fastmarksskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:treplantasje | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| tofrøbladete | Quercus petraea (Matt.) Liebl. vintereik | fremtidig |
| tofrøbladete | Quercus robur L. sommereik | fremtidig |
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av trevirke og treprodukter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av trevirke og treprodukter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av trevirke og treprodukter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i dyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Nordamerikansk art med et nyere (ikke verfisert og antagelig feilbestemt) funn i det sørlige Sverige.
Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)
Arten vil kunne spre seg til Norge fra andre lande i Europa om soppen spres dit.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
Artens oprinnelse er uklar. Arten antas å være introdusert til nordamerika fra sentral- eller søramerika (Juzwik et al. 2008), men dette er usikkert.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Ukjent klimasone: Nord- og Mellom-Amerika
Et ikke verifisert funn i Sverige i nemoral sone, som det ikke har vært mulig å bekrefte og som virker usandsynlig. Rødeik Quercus rubra går i både nemoral og boreal sone.Artens oprinnelse er uklar. Arten antas å være introdusert til nordamerika fra sentral- eller søramerika (Juzwik et al. 2008), men dette er usikkert.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Referanser
- De Beer, Z. W., Marincowitz, S., Duong, T. A. & Wingfield, M. J. Bretziella, a new genus to accommodate the oak wilt fungus, Ceratocystis fagacearum (Microascales, Ascomycota). MycoKeys 27 1–19 (2017).
- EFSA PLH Panel (EFSA Panel on Plant Health), Jeger, M, Bragard, C, Caffier, D, Candresse, T, Chatzivassiliou, E, Dehnen-Schmutz, K, Gilioli, G, Grégoire, J-C, Jaques Miret, JA, MacLeod, A, Navajas Navarro, M, Niere, B, Parnell, S, Potting, R, Rafoss, T, Rossi, V, Urek, G, Van Bruggen, A, Van der Werf, W, West, J, Winter, S, Boberg, J, Gonthier, P and Pautasso, M (2018). Scientific Opinion on the pest categorisation of Bretziella fagacearum. EFSA Journal 16(2): 30. https://doi.org/10.2903/j.efsa.2018.5185
- https://www.daera-ni.gov.uk/articles/oak-wilt-c-fagacearum
- https://www.sciencedirect.com/topics/agricultural-and-biological-sciences/ceratocystis-fagacearum
- Jennifer Juzwik 1, Thomas C Harrington, William L MacDonald, David N Appel (2008). The origin of Ceratocystis fagacearum, the oak wilt fungus. Annu Rev Phytopathol . 46: 13-26. DOI: 10.1146/annurev.phyto.45.062806.094406
- Pedlar, J.H., McKenney, D.W., Hope, E. et al. (2020). Assessing the climate suitability and potential economic impacts of Oak wilt in Canada. Sci Rep 10 10: 19391. https://doi.org/10.1038/s41598-020-75549-w
Sitering
Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Bretziella fagacearum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4722
