Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 2

Arten har høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Soppen Armillaria novae-zelandiae er en saprotrofisk honningsopp som opptrer på en lang rekke verter av både nakenfrøede og dekkfrøete planter. Arten er registrert fra den sørlige halvkule med hovedvekt fra New Zealand, Australia og Sørøst-Asia med enkelte funn fra Sør-Amerika.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke kjent fra Norge eller den nordlige halvkule.

Arten er ikke registrert i Norden, Europa, Russland, eller Nord Amerika og virker for nåværende kun til å være registrert fra den sørlige halvkule med hovedvekt fra Oceania, Sørøst-Asia og enkelte funn , Chile og Argentina.

Spredningsmåter

Arten vil kunne spres til Europa med import av tømmervirke, flis eller levende planter med mycel i jord, rotverk eller stamme. Arten vil også kunne spres til Europa med import av vertsplanter fra utbredelsesområdet slik som fremmede arter av furu, lerk, tuja, vier, sørbjørk, eple, aprikos, fersken, rips, kiwi, vin mfl. som plantes ut i hager, parkanlegg eller til produksjonsarealer.

Arten vil også kunne spres til naturen fra utplanting av en lang rekke arter av både nakenfrøede og dekkfrøete planter i hage-, park- og produksjonsanlegg (f.eks. arter i furuslekten Pinus spp., vierslekten salix spp., lerkeslekten Larix spp., tujaslekten Thuja spp., sydbøkslekten Nothofagus spp., epleslekten Malus spp., ripsslekten Ripes spp., kirsebærslekten Prunus spp., vinrankeslekten Vitis spp. etc. (total liste over vertsplanter på CABI.org)) og med soppens egenspredning med sporer.

Spredning i naturen skjer først og fremst lokalt ved egenspredning med sporer eller som langdistansespredning med forflytninger av trevirke, flis, bark og jord med mycel.

Invasjonspotensial

Armillaria novae-zelandiae er vurdert til å ha et stort invasjonspotensiale. Dette skyldes en høy median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Fra en enkel introduksjon vil arten kunne spre seg til større arealer. Selv om risikoen for introduksjon er lav, anses arten å ha et stort potensial for rask spredning til f.eks. produksjonsskog av blant annet gran og furu.

Økologisk effekt

Arten har ennå ikke noen dokumentert økologisk effekt på arter eller naturtyper som er stedegne i Norge. Soppen vil likevel etter introduksjon kunne få en slik effekt hvis arten viser seg å kunne kolonisere stedegne planter. Da arten frem til nå først og fremst er påvist på ikke stedegne norske arter er det vanskelig å kategorisere den økologiske effekten som annet enn liten. Men arten vil kunne få en større effekt efter en introduksjon. I noen av artens opprinnelsesland, Australia og New Zealand, er det påvist store økologiske og økonomiske effekter av soppangrep. Her har arten stort potensiale som patogen overfor dens vertsplanter og det er høy risiko for at arten kan utkonkurrere hjemmehørende arter. Arten bør av både økologiske og økonomiske årsaker overvåkes om det kommer inn i landet og forvaltningstiltak bør vurderes.

Konklusjon

Armillaria novae-zelandiae er en dørstokkart som er vurdert til høy risiko HI. Dette er en kombinasjon av et stort invasjonspotensial og liten kjent økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 20 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet 3 – 4). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 391 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i
    nøkkelarter
    eller truede
    arter?
    interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    Fastmarksskogsmark nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra utlandet
    Treplantasje nei moderat storskala parasittering
    • kun observasjoner fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    blomsterbed og liknende nei moderat storskala parasittering
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Fastmarksskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Treplantasje
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra utlandet
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: blomsterbed og liknende
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon parasittering
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    • kun observasjoner fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Arten har for nåværende ikke noen inneværende stor økologisk effekt på stedegne arter eller naturtyper. Soppen vil etter introduksjon kunne få en slik effekt hvis arten viser seg å kunne kolonisere stedegne arter. Da arten frem til nå først og fremst er påvist på ikke stedegne norske arter er det vanskelig å kategorisere den økologiske effekten som annet enn liten. Men arten virker å kunne gå på et svært bredt spekter av arter og vil kunne skifte vertsplanter til stedegne norske arter og dermed få en større effekt i fremtiden. Arten bør av både økologiske og økonomiske årsaker overvåkes om den skulle kommer inn i landet og forvaltningstiltak bør vurderes utført.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:treplantasje tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet
    naturtype:blomsterbed og liknende tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra utlandet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner

Arten følger sine vertsplater som virker å være mange, men likevel begrenset til varmere bioklimatiske soner.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:10 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:40 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:20 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:80 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:40 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:160 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Arten er ikke kjent fra Norge eller den nordlige kalvkule og det er usikkert om arten vil være spredt videre om 50 år.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:treplantasje kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet
naturtype:blomsterbed og liknende kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra utlandet

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
Ved-livsmedier fremtidig
enfrøbladete fremtidig
tofrøbladete fremtidig
Levende vedaktige planter fremtidig
Dødt plantemateriale fremtidig
På bark fremtidig
Organisk jord fremtidig

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av trevirke og treprodukter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av trevirke og treprodukter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av trevirke og treprodukter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som øvrig forurensning av planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten forekommer ikke i Norge.

Arten er ikke registrert i Norden, Europa, Russland, eller Nord Amerika og virker for nåværende kun til å være registrert fra den sørlige halvkule med hovedvekt fra Oceania, Sørøst-Asia og enkelte funn , Chile og Argentina.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania
  • Ukjent klimasone: Nord- og Mellom-Amerika

Arten er registrert fra den sørlige halvkule med hovedvekt fra New Zealand, Australia og Sørøst-Asia. Arten er trolig naturlig forekommende i Oseania, mens det er usikkert om arten er naturlig forekommende i Sør-Amerika.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk uspesifisert: Oseania og Asia
  • Tropisk: Oseania og Asia

Arten er registrert fra den sørlige halvkule med hovedvekt fra New Zealand, Australia og Sørøst-Asien med enkelte funn fra Sør-Amerika.Det er stor usikkerhet knyttet til om arter registrert som Armillaria novae-zelandiae fra Australasia, Syd-Amerika og Sydøst-Asien representerer en og samme art eller hellere flere ulike arter, da det er påvist stor regional molekylær variasjon mellom isolater fra hver av disse områdene (Coetzee et al., 2003a, Pildain et al., 2009; 2010, Ota et al., 2011).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Referanser

  • (2022). GBIF Global Biodiversity Information Facility. https://www.gbif.org
  • CABI, current year. Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc
  • Coetzee, M. P. A., Wingfield, B. D., Bloomer, P., Ridley, G. S., Wingfield, M. J. (2003). Molecular identification and phylogeny of Armillaria isolates from South America and Indo-Malaysia. Mycologia 93(5): 887-896. http://doi.org/10.2307/3762039
  • Ota, Y.; Kim MeeSook; Neda, H.; Klopfenstein, N. B.; Hasegawa, E. (2011). The phylogenetic position of an Armillaria species from Amami-Oshima, a subtropical island of Japan, based on elongation factor and ITS sequences. Mycoscience 52,1: 53-58. https://doi.org/10.1007/S10267-010-0066-3
  • Pildain, M. B., Coetzee, M. P. A., Rajchenberg, M., Petersen, R. H., Wingfield, M. J., Wingfield, B. D. (2009). Molecular phylogeny of Armillaria from the Patagonian Andes. Mycological Progress 8(3): 181-194. http://doi.org/10.1007/s11557-009-0590-8

Sitering

Andreasen M, Børja I, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Armillaria novae-zelandiae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4718. Nedlastet 23.12.2024