Vurdering av Dothistroma pini Hulbary
Utført av ekspertkomité for Sopper, det gule riket og bakterier
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Inntil 2004 har Dothistroma arter gjennomgått en rekke taksonomiske navneendringer (Barnes m.fl., 2004, 2016). Frem til 2004 ble Dothistroma septosporum og D. pini betraktet som synonymer og i litteraturen ble de referert til om hverandre, derfor er det også vanskelig å vite hvilken art av disse to de tidligere funnene viser til. Først i 2004 viste Barnes m.fl. at isolater som forårsaker rødbandsyke representerer to forskjellige arter: D. pini Hulbary og D. septosporum (Dorogin) M. Morelet. Det er registrert forekomst av D. pini i 13 land (hovedsakelig sentral Europa og Nord Amerika) og mange furuarter er dominerende verter. I Europa skjer de meste infeksjoner på Pinus nigra. Rødbandsyke forårsaket av Dothistroma arter er en av de mest skadelige nålesykdommene i naturlige furubestander og plantasjer over hele verden.
Utbredelse i Norge
Arten forekommer ikke i Norge. Fuktighet er en sentral miljøfaktor, ettersom rødbandsyke utbrudd ofte forekommer i områder eller år med høye nivåer av fuktighet/sommernedbør (Barnes m.fl. 2016). Fordi biologien til D. pini ligner på D. septosporum, som er allerede utbredt i Norge, antas det at D. pini kan også få lignende utbredelse etter hvert.
Spredningsmåter
Den mest sannsynlige veien for introduksjon av Dothistroma pini er bevegelse av infiserte planter, spesielt ettersom infiserte planter kan virke symptomfrie i flere måneder før symptomutvikling oppstår.
Sporene spres med vind og fuktighet. Derfor antas det at spredningen kan skje på steder hvor tåke forekommer, for eksempel langs elver. Også høy luftfuktighet under sommerregn kan begunstige spredning.
Invasjonspotensial
Arten er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensiale, med usikkerhet mot lite og moderat. Dette er på bakgrunn av moderat median levetid (med usikkerhet mot begrenset) og lav ekspansjonshastighet (med usikkerhet mot begrenset).
Siden 1990-tallet har rødbandsyke økt i forekomst og alvorlighetsgrad på den nordlige halvkule, spesielt i Canada og, nylig, i noen europeiske land. Disse endringene er trolig knyttet til endrede klimatiske forhold, spesielt høyere temperaturer og endringer i nedbørsmønstre som bidrar til sykdomsutvikling (Barnes m.fl. 2016).
Økologisk effekt
Effekten av Dothistroma pini på Pinus sylvestris er vurdert til å være moderat og i et begrenset omfang. Moderat innebærer en reduksjon på minst 15 % i bestandsstørrelsen til minst én delpopulasjon av Pinus sylvestris i løpet av ti år (uten at verten fortrenges). Siden furu ikke er en trua art (eller nøkkelart) medfører dette en lav skår på effektaksen og ingen kjent økologisk effekt.
De pågående klimaendringer kan fremme sykdomsutvikling (Barnes m.fl. 2016), særlig sett i et 50-års perspektiv. Det er derfor angitt en usikkerhet mot liten økologisk effekt.
Konklusjon
Dothistroma pini vurderes til lav risiko LO med usikkerhet mot ingen kjent risiko NK. Arten har begrensa invasjonspotensial, men med usikkerhet. På grunn av de pågående klimaendringene er det også usikkerhet knyttet til den økologiske effekten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagfuru
Pinus sylvestris L.LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Stedegen art: furu Pinus sylvestris L. Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Det er knyttet usikkerhet rundt artens effekter som går utover utfallsrommet til den mest sannsynlige skåren på 1. Dette begrunnes i:
I et 50 års perspektiv er det sannsynlig at parasitten kan medføre en reduksjon på minst 15 % i bestandsstørrelsen til minst én delpopulasjon av Pinus sylvestris, over en tiårsperiode (moderat styrke). Pågående klimaendringer kan fremme sykdomsutvikling og derfor har vi valgt å sette usikkerhet mot skår 2 (moderat styrke og storskala omfang). Det betyr at parasitten kan påvirke minst 5 % av den rødlistevurderte artens bestandsstørrelse, forekomstareal eller utbredelsesområde.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Den økende forekomsten av rødbandsyke på den nordlige halvkule er trolig knyttet til endrede klimatiske forhold, spesielt høyere temperaturer og økt nedbørsmønstre som bidrar til sykdomsutvikling (Barnes et al. 2016).
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:0 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:8 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:3 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Hedmark, Buskerud, Vestfold, Telemark, Troms.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Naturtypetilhørighet
Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som smitte/parasitter på/i planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten forekommer ikke i Norge.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
Inntil 2004 har Dothistroma arter gjennomgått en rekke taksonomiske navneendringer (Barnes et al., 2004, 2016). Frem til 2004 ble Dothistroma septosporum og D. pini betraktet som synonymer. I litteraturen ble de referert til om hverandre, derfor er det også vanskelig å vite hvilken art av disse to de tidligere funnene viser til. Taksonomisk klarhet ble etablert da Barnes et al. (2004) viste at isolater som forårsaker rødbandsyke befinner seg i to forskjellige fylogenetiske avstamninger som representerer to forskjellige arter. De to artene ble navngitt D. pini Hulbary, som representerer arten som ble funnet i USA etter beskrivelsen av Hulbary (Hulbary, 1941), og D. septosporum(Dorogin) M. Morelet, som representerer arten som inkluderte isolater fra mange forskjellige deler av verden, inkludert Europa.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Gjennomgangen fra 2016 (Barnes et al) viser at D. pini forekommer i 13 land.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Referanser
- Adamson, K. Mullett, M. Solheim, H. Barnes, I. Müller, M. Hantula, J. Vuorinen, M. Kacergius, A. Markovskaja, S. Musolin, D. Davidenko, K. Keca, N. Ligi, K. Kiesnere, R.D. Millberg, H. Drenkhan, R. (2018). Looking for relationship between the populations of Dothistroma septosporum in northern Europe and Asia. Fungal Genetics and Biology 110: 15-25.
- Barnes, I., Crous, P. W., Wingfield, B. D., & Wingfield, M. J. (2004). Multi-gene phylogenies reveal that red band needle blight is caused by two distinct species of Dothistroma, D. septosporum and D. pini. Studies in Mycology 50: 551–565.
- Drenkhan R. et al. (2016). Global geographic distribution and host range of Dothistroma species: a comprehensive review. Forest Pathology 46: 408–442. DOI: 10.1111/efp.12290
Sitering
Børja I, Andreasen M, Nordén B, Nordén J, Perminow JIS, Pettersson M og Talgø V (2023). Fungi: Vurdering av Dothistroma pini for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4710. Nedlastet 23.12.2024
