Arten er en dørstokkart som ikke forekommer i Norge.


Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har lite invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 4

Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten overfører parasitter/patogener til stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

C. montezumae er en ferskvannskreps med naturlig utbedelse i Mexico. Arten holdes i akvarier. Den er sannsynligvis ikke importert til Norge ennå, men finnes i handelen i verden for øvrig. Artens generasjonstid er forbundet med høy usikkerhet siden generasjonstiden blant annet er temperaturavhengig.

Utbredelse i Norge

Arten er ikke observert i Norge.

Ikke i akvariehandel i Norge (jmf. Velle mfl. 2021).

Spredningsmåter

Ikke i akvariehandel i Norge i dag (Velle mfl. 2021).

Dyr kan introduseres fra akvarier til natur dersom de tilsiktet eller utilsikted settes ut i naturen. Hyppighet og antallet individer som slippes ut i norsk natur er forbundet med høy usikkerhet.        

Videre spredning i natur vil først og fremst bestå av egenspredning, men med ukjent hastighet.

Invasjonspotensial

C. montezumae er vurdert til å ha lite invasjonspotensial med usikkerhet mot begrensa. Kan overleve lave temperaturer i opprinnelsesområdet (Mexico). Antatt moderat sannsynlighet for etablering, og da eventuelt i de sørlige deler av Norge.

Økologisk effekt

C. montezumae er vurdert til stor økologisk effekt. Arten er potensiell bærer av Aphanomyces astaci, som forsårsaker krepsepest, og hvitflekk syndrom virus (WSSV) som forårsaker hvitflekksykdom. Krepsepest kan føre til opp mot 100 % dødelighet i smittede bestander av edelkreps, og kan dermed utrydde lokale populasjoner av edelkreps. WSSV kan medføre 100 % dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C. Smitte kan skje selv om individene ikke overlever i norsk natur. I tillegg vil introduksjon av fremmede krepsearter kunne gi ulike økologiske effekter på, edelkreps særlig, og annen flora og fauna, via predasjon, konkurranse og endring av det fysiske habitatet (referanser i Velle mfl. 2021).

Konklusjon

C. montezumae er vurdert til Potensielt høy risiko PH på bakgrunn av lite invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har lite invasjonspotensial (skår 1)

Avgjørende kriterier

Arten har lite invasjonspotensial og har dermed ingen utslag på kriterier på invasjonsaksen. Se fanen Øvrige kriterier.

Økologisk effekt

Arten har stor økologisk effekt (skår 4)

Avgjørende kriterier
  • I. Overføring av parasitter eller patogener på storskala av eksisterende parasitt til ny truet vert ELLER storskala eller begrenset av en fremmed parasitt. Dette tilsvarer skår 4.
    Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    Sterkt truet EN ja Aphanomyces astaci kjent for verten og fremmed 4 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    Sterkt truet EN ja Hvitflekk syndrom virus ny for verten og fremmed 3 storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • A. Median levetid på mellom 10 og 59 år (med usikkerhet ned mot mindre enn 10 år og opp mot mellom 60 og 649 år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:kalkrik helofyttsump Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:humøse dype innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:humøse grunne innsjøer Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:eufotisk fast innsjøbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:fast elvebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet
    naturtype:elvesedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
    Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Stedegen art Kategori
    Rødlista 2021
    Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings
    grunnlag
    edelkreps
    Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    EN - Sterkt truet ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • annet
    Stedegen art: edelkreps Astacus astacus (Linnaeus, 1758)
    Kategori
    Rødlista 2021
    EN - Sterkt truet
    Nøkkelart? ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Det er lite informasjon tilgjengelilg for hvordan C. montezumae påvirke økosystemer utenfor sin opprinnelige utbredelse. Generelt er ferskvannskreps antatt å være omnivoe (Hill & Lodge 1995), og kan hvis de blir tallrike, påvirke akvatiske næringsnett (Momot et al. 1978).

  • F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på over 0%. Dette tilsvarer skår 2.
    Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    kalkrik helofyttsump fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • annet
    humøse dype innsjøer fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • annet
    humøse grunne innsjøer fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • annet
  • G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype Tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    eufotisk fast innsjøbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • annet
    eufotisk innsjø-sedimentbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • annet
    fast elvebunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • annet
    elvesedimentbunn fremtidig
    • artsgruppesammensetning
    • ubalanse mellom trofiske nivåer
    0–2
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium E, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimaendringer vil generelt føre til at temperaturen i Norge blir nærmere artens temperaturpreferanse. For parasitten (jmf. I-kriteriet) vil det være liten endring med tanke på A. astaci, men trolig en økt risiko for økologiske negative effekter av WSSV som kan medføre 100 % dødelighet for edelkreps ved vanntemperatur over 20 °C.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekt består utelukkende i interaksjoner med stedegne arter som har svært begrenset utbredelse
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper

Arten vil ha størst negativ effekt dersom den etablerer bestander i områder med edelkreps.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Kan overleve lave temperaturer i opprinnelsesområdet (Mexico), men som oftest er de klimatiske forholdene gjennom året trolig for kalde for suksessfull reproduksjon i Norge. Preferansetemperatur i opprinnelsesområdet er i intervallet 10-25 C, men de kan tolerere -2C – 30C for short periods (Madrigal-Bujaidar et al. 2017). Antatt moderat sannsynlighet for etablering i Velle mfl. (2021).

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.


Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:kalkrik helofyttsump kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:humøse dype innsjøer kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:humøse grunne innsjøer kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:eufotisk fast innsjøbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:eufotisk innsjø-sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:fast elvebunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet
naturtype:elvesedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • ubalanse mellom trofiske nivåer
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:direkte import kategori:til dyrebutikk (inkludert akvarieplanter) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:av kjæledyr/hobbydyr eller private akvarieplanter hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten forekommer ikke i Norge.

Ikke i akvariehandel i Norge (jmf. Velle mfl. 2021).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika

Stedegen i Mexico (https://www.iucnredlist.org/species/153816/4548950)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk tørt: Nord- og Mellom-Amerika
  • Tropisk: Nord- og Mellom-Amerika

Ingen kjent spredning.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Alvarez, F & Rangel, R. 2007 https://www.scielo.org.mx/scielo.php?pid=S1870-34532007000200018&script=sci_arttext
  • Gaute Velle, Lennart Edsman, Charlotte Evangelista, Stein Ivar Johnsen, Martin Malmstrøm, Trude Vrålstad, Hugo de Boer, Katrine Eldegard, Kjetil Hindar, Lars Robert Hole, Johanna Järnegren, Kyrre Kausrud, Inger Måren, Erlend B. Nilsen, Eli Rueness, Eva B. Thorstad and Anders Nielsen (2021). Assessment of the risk to Norwegian biodiversity from import and keeping of crustaceans in freshwater aquaria. Scientific Opinion of the Panel on Alien Organisms and trade in Endangered Species (CITES) of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM report 2021:02, ISBN: 978-82-8259- 356-4, ISSN: 2535-4019. Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM), Oslo, Norway.
  • Hill, A. M. & Lodge, D.M. 1995. Multi-Trophic level impact of sublethal interactions between bass and omnivorous crayfish. Journal of the North American Benthological society. 14(2):306-314.
  • https://www.iucnredlist.org/species/153816/4548950
  • Madrigal-Bujaidar, E., Álvarez-González, I., López-López, E., Sedeño-Díaz, J. E., & Ruiz-Picos, R. A. 2017. The Crayfish Cambarellus montezumae as a Possible Freshwater Nonconventional Biomonitor. In Ecotoxicology and Genotoxicology (pp. 157-179).
  • Momot, W. T., Gowing, H., & Jones, P. D. 1978. The dynamics of crayfish and their role in ecosystems. American Midland Naturalist, 10-35.

Sitering

Velle G, Jensen T, Johnsen SI og Kjærstad G (2023). Storkrepser: Vurdering av Cambarellus montezumae for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/4558