Vurdering av taggsalat Lactuca serriola L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Taggsalat Lactuca serriola er en ettårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Står taggsalat skrint, er den ofte bare et par dm høg og med noen få blomsterkorger, men frodige planter kan fint bli 2 m og med tusenvis av korger. Arten er absolutt vanligst på skrotemark og er blitt ett av de hyppigste ugrasene i bykjerner og tettbebygde strøk på Østlandet. Den inntar også grunnlendt kalkmark og tørre enger på grunnlendt mark.
Utbredelse i Norge
Taggsalat har en instruktiv introduksjons- og utviklingshistorie. Arten kom inn med ballastjord i bl.a. Oslo 1884, Vf Tønsberg 1896, VA Kristiansand 1903, og Øf Fredrikstad 1905 - og ved møller i bl.a. Te Skien 1904, Hordaland før 1913 ettersom den ble funnet i hønsegård i Kvinnherad da, og Ho Bergen 1931. Den eneste av disse innførslene som ble permanent, var den med ballastjord i Oslo, der arten har ført et nokså skjult liv, med få funn, fram til etablering i strandsonen på Hovedøya observert i 1947. Deretter har arten vært permanent i Oslo, men fortsatt relativt sjelden fram til 1970-tallet. Den store ekspansjonen i Oslo skjedde i 20-årsperioden 1981-2000, med over 300 % økning fra 20-årsperioden 1961-1980, og i samme periode kom arten til Bu Drammen og ble nokså hyppig i Drammensregionen og vanlig som byugras. I neste 20-årsperiode, 2001-2020, er arten blitt så vanlig i og rundt Oslo og Drammen at knapt noen samler den, men nå får den en meget sterk økning og etablering i Vestfoldbyene. I løpet av de siste 30 år har denne arten ekspandert fra å være en stor raritet til å bli kanskje det vanligste ugraset av alle i bykjernene i noen av byene rundt Oslofjorden, med hundretusener av individer bare langs f.eks. Trondheimsveien i Oslo mellom Storgata og Sinsen (1,3 km). Den er utbredt med store, stabile bestander inn til Mjøsregionen og i kyststrøk til Telemark, men mer spredt videre vestover og nordover langs kysten til ST Trondheim og Malvik og med et strøfunn i Tr Tromsø i 2020.
Spredningsmåter
Arten er kommet inn med ballastjord, som forurensning av korn ved møller, av sand, torv, jord og kompost, og ved hjelp av transportmidler.
Den formerer seg svært effektivt med med vindbårne frukter. I tillegg spres frøene med transportmidler, folk og dyr. Fruktene har sveveapparat og spres over betydelige distanser (ofte 100 m eller mer) med vind og spesielt med jetstrømmen langs veier og jernbane. Frøene spres også ved forflytning av jordmasser.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og høg (til moderat) ekspansjonshastighet. Etter 1990 har ekspansjonshastigheten vært meget høg, anslått til 600-700 m/år ved flere analyser med ulike parametre. Det er derfor ikke kjørt nye analyser når det gjelder ekspansjonshastighet i 2022.
Økologisk effekt
Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Taggsalat etablerer seg i tørrenger med åpen vegetasjon og grunnlende på kalk og kan kanskje endre artssammensetningen og fortrenger stedegne arter.
Konklusjon
Taggsalat Lactuca serriola vurderes til høg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt. Fra en langsom etableringsstart i slutten av 1800-tallet, bare med sporadisk opptreden i andre naturtyper enn skrotemark (strand på Hovedøya i Oslo fra 1947), er den i løpet av de siste 25-30 år blitt en av de aller vanligste planter i bymiljø og andre tettbebyggelser i Sørøst-Norge. Det er trolig ingen økning i innførselen i denne perioden, og de tradisjonelle innførselsmåtene (i ballastjord, med korn) har opphørt. Den mest rimelige forklaringen er at denne ettårige arten har gjennomgått genetiske endringer som har gjort den mer stabil og konkurransekraftig i norsk natur, f.eks. med en bedre tilpasning til langdagsforhold (Reidar Elven pers. komm.). Tidligere var dette en plante som spirte sent og kom i blomst på sensommeren; nå spirer den tidlig og kan være i blomst i juni. Den er blitt det kanskje vanligste ugraset av alle i bykjernene i noen av byene rundt Oslofjorden, med mange hundre tusen individer bare langs f.eks. Trondheimsveien i Oslo mellom Storgata og Sinsen (1,3 km).
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (5 900 km²) og om 50 år (7 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 608 lavt anslag 400 høyt anslag 925
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagåpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone fremtidig - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
- annet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:driftvoll tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åker tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
- annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagsvakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nei svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Grus- og steindominert strand og strandlinje nei svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg nei svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nei svak storskala konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Grus- og steindominert strand og strandlinje nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsvakt kalkrik eng med mindre hevdpreg nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg nå - enkeltartssammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra svært høy risiko SE til høy risiko HI siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny tolkning av tidligere data
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse bioklimatiske soner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
Arten vil trolig være begrenset til boreonemoral og de mer sommervarme delene av sørboreal sone. De økologiske effektene er begrenset til sommervarme deler av boreonemoral sone og til kalkrike enger og grunnlende.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1180 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 3540 km2 | Fremtidig (50 år): 5000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 5900 km2 | Fremtidig (50 år):7000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 8260 km2 | Fremtidig (50 år):10000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag.
Antatt utbredelse
Rogaland, Hordaland, Nord-Trøndelag.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Arten er på vei til å nå sitt per i dag antatt potensielle utbredelsesområde som stabil, som vi anser omfatter låglandet på Østlandet, med strøforekomster i andre fylker nord til og med Nordland. Den er også i ferd med å fylle sitt potensielle forekomstareal i byene og bygdene på Østlandet, men er sterkt under-registrert etter hvert som den er blitt så vanlig. Ut fra dette regner vi derfor med forekomstarealet neppe vil doble seg de kommende 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:driftvoll | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:ny fastmark på sterkt modifi-serte og syntetiske substrater, i rask suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret eller ny fastmark i langsom suksesjon | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:åker | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av frø (ikke mat) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med ballastsand/jord | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun historisk |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet) og annet sted (utlandet)
Kommet inn med ballastjord, senere trolig også som forurensning med korn og med mange ulike transportmidler, inkludert fly. Arten er trolig kommet hovedsakelig fra naturlig utbredelsesområde (ballast) og senere fra nordiske naboland (andre transporter).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
- Subtropisk tørt: Afrika og Asia
Sør- og Mellom-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Oseania og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Oseania, Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Kappregionen: Afrika
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Afrika, Asia og Nord- og Mellom-Amerika
Vanlig ugras i alle tempererte og subtropiske områder, særlig i tørre områder.
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 1.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Lactuca serriola.csv | Analyse uten andre parametre gir beste estimat på 178 m/år, men med svært spenn (43-739) og svært dårlig tilpasning til ekspansjonskurven (som har en tydelig knekk).Analyse med mørketallsintervall 3-10 og knekkpunkt gir estimat på 170 m/år, med lite spenn (153-189), med knekkpunkt for observerbarhet i 1996, med mer enn 10 ganger større sjanse for å bli observert etter 1996. Vi har imidlertid ingen grunn til å anta at økningen fra 1996 skyldes økning i observerbarhet. Vi antar at det er en biologisk årsak. | Last ned |
| Lactuca serriola_til_1990.csv | Analyse av alle funn fram til 1990, med mørketallsintervall 3-10, gir en låg ekspansjonshastighet på 54 m/år, med lite spenn (52-56). Denne gir et realistisk bilde av arealutviklingen fram til 1990-tallet. | Last ned |
| Lactuca serriola_fra_1990.csv | Analyse der alle funn før 1990 er satt til 1989, med mørketallsintervall 3-10, gir en svært høg ekspansjonshastighet, i samsvar med våre andre erfaringer fra de siste tiårene: 608 m/år (med spenn 400-925). Denne er brukt i vurderingen. | Last ned |
| Lactuca serriola_start_1990.csv | Analyse der starttidspunkt er satt til 1990, med mørketallsintervall 3-10, gir sammenlignbar hastighet på 676 m/år, men med mye mindre spenn (654-699). | Last ned |
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Sitering
Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av taggsalat Lactuca serriola for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/370. Nedlastet 23.12.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no