1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Pulvinaria regalis

Vurdering av Pulvinaria regalis Canard, 1968

Nebbmunner

Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er en dørstokkart som kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 3, Økologisk effekt: 2

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer liten økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Skjoldlusa Pulvinaria regalis antas å ha opprinnelse i Asia (Pellizzari & Germain 2010, Moraal & Jagers op Akkerhuis 2011). Arten ble påvist i Storbritannia på 1960-tallet og har spredt seg over store deler av England og Wales (se referanser i Speight et al. 1998). Pulvinaria regalis er i ekspansjon i Nord-Europa, og er påvist både i Danmark og Sverige. Den lever på en rekke ulike treslag, men først og fremst hestekastanje (Aesculus hippocastanum), lind (Tilia sp.) og lønn (Acer sp.) i urban miljøer (Speight et al. 1998, Łagowska et al. 2018).

Utbredelse i Norge

Arten er påvist i Norge (Endrestøl upubl.), men anses ikke som etablert her. Den vurderes derfor her som dørstokkart.

Spredningsmåter

Arten vil trolig kunne importeres med vertsplanter, selv om dette ikke er kjent fra Norge. Dette kan være med arter som hestekastanje, lind, lønn og flere.

Arten vil kunne introduseres til norsk natur gjennom flytting og utplanting av vertsplanter. Den har også en nokså betydelig egenspredning med vind (Speight et al. 1998), slik at den muligens kan introduseres fra våre naboland.

Arten vil kunne spre seg i norsk natur med flytting og utplanting av vertsplanter, samt med egenspredning (vind). Studier av denne arten i ubane miljø viser at den sprer seg med vindretning, og at gatemiljøer med høy trafikk kan skape ekstra turbulens som bidrar til artens spredning (Speight et al. 1998).

Invasjonspotensial

Arten er vurdert til å ha moderat invasjonspotensiale med usikkerhet mot moderat til stort. Dette skyldes at artens median levetid er estimert til mellom 60 år og 650 år på forventet kolonisering med en ekspansjonshastighet på 50 - 159 m/år. Arten vil trolig i all hovedsak kunne etablere seg i urbane ovmråder på bytrær.

Økologisk effekt

Arten finnes hovedsakelig på urbane trær (Moraal & Jagers op Akkerhuis 2011). Undersøkelser har vist at trær som står i nærheten av bygninger og hvor store deler av rotsystemet er dekket (med asfalt og annet) har større mengder av arten (Speight et al. 1998). Det kan tyde på at den lettere kan etablere seg på trær som ikke vokser optimalt og er stresset. Samtidig er slike miljøer "varme øyer" som har høyere temperaturer enn normalt og derfor i større grad kan opprettholde populasjoner av mer varmekrevende arter (Moraal & Jagers op Akkerhuis 2011). Mye tyder på at effekten på trær hovedsakelig er av estetisk art (Łagowska et al. 2018), men dette er ikke helt avklart. Arten kan svekke trær og medføre sotsopp som hindrer fotosyntese. Arten vurderes å ha liten økologisk effekt.

Konklusjon

Skjoldlusa Pulvinaria regalis er vurdert til lav risiko (LO) basert på moderat invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 3 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 3 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 3). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 112 m/år.

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 2 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på trua arter eller nøkkelarter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne trua arter eller nøkkelarter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    alm
    Ulmus glabra Huds.    		 EN - Sterkt truet nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: alm Ulmus glabra Huds.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 EN - Sterkt truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:plener, parker og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:blomsterbed og liknende tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    lind
    Tilia cordata Mill.    		 NT - Nær truet nei svak begrenset fytofagi
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    spisslønn
    Acer platanoides L.    		 LC - Livskraftig nei svak begrenset fytofagi
    • ikke valgt
    Stedegen art: lind Tilia cordata Mill.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 NT - Nær truet
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: spisslønn Acer platanoides L.
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon fytofagi
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:16 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 Forekomstareal etter 10 år:28 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på fra 75 % til og med 95 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:plener, parker og liknende kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:blomsterbed og liknende kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Livsmedium

For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.

Artens livsmedier. Tabellen viser hvilke livsmedier den fremmede arten bruker nå eller i framtida. Hvis arten bruker en annen art som livsmedium er dette gitt.
Livsmedium Art/Takson Tidshorisont
bladverk og reproduktive deler av alm Ulmus ×hollandica Mill. parkalm nå
bladverk og reproduktive deler av alm Ulmus glabra Huds. alm nå
bladverk og reproduktive deler av lind Tilia cordata Mill. lind nå
bladverk og reproduktive deler av lønn Acer negundo L. asklønn nå
bladverk og reproduktive deler av lønn Acer palmatum Thunb. viftelønn nå
bladverk og reproduktive deler av lønn Acer platanoides L. spisslønn nå
bladverk og reproduktive deler av lønn Acer pseudoplatanus L. platanlønn nå
bladverk og reproduktive deler av lauvtrær Aesculus hippocastanum L. hestekastanje nå

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:som smitte/parasitter på/i planter hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten kan overleve vinteren utendørs og uten hjelp.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kan komme til Norge fra: ukjent

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Asia

Arten antas å ha asiatisk opprinnelse (Moraal & Jagers op Akkerhuis 2011), men det er lite informasjon om artens opprinnelige utbredelse.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Europa
  • Ukjent klimasone: Asia

Reproduksjon og generasjonstid

Referanser

  • Gertsson, C.-A. (2011). Nya arter och nya landskapsfynd av sköldlöss (Hemiptera, Coccoidea) från Sverige fram till år 2010. Entomologisk Tidskrift 132 (1): 39-45.
  • Gertsson, C.-A. 2007. Pulvinaria regalis Canard – en ny skjoldlusart fundet i Danmark (hemiptera, Coccoidea). Entomologiske Meddelelser 75 (2): 147–149.
  • Łagowska, B., Golan, K., & Michalski, M. 2018 First record of Pulvinaria regalis Canard, 1968 (Hemiptera: Coccomorpha: Coccidae) in Poland. Polish Journal of Entomology 87(4): 371–378.
  • Malumphy, C. & Badmin, J.S. 2012. Scale Insects and Whiteflies (Hemiptera: Coccoidea and Aleyrodoidea) of Watsonian Kent; With a siscussion on the impact of naturalised non-native species. Br. J. Ent. Nat. Hist. 25: 15-46.
  • Moraal, L. G. & G. A. J. M. Jagers op Akkerhuis. 2011. Changing patterns in insect pests on trees in The Netherlands since 1946 in relation to human induced habitat changes and climate factors—an analysis of historical data. Forest Ecol. Manag. 261: 50–61.
  • Pellizzari, G. & Germain, J. F. 2010. Scales (Hemiptera, Superfamily Coccoidea). Pp. 475– 510. In: Roques, A. (ed.), 2010. Alien terrestrial arthropods of Europe. BioRisk 4(1), 555 pp.
  • Speight, M.R., Hails, R.S., Gilbert, M. & Foggo, A. 1998. Horse Chestnut Scale (Pulvinaria Regalis) (Homoptera: Coccidae) and urban host tree environment. Ecology, 79(5): 1503-1513.

Sitering

Endrestøl A, Gammelmo Ø, Hatteland BA, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Hemiptera: Vurdering av Pulvinaria regalis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3364. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden