Vurdering av strandbalderbrå Tripleurospermum maritimum (L.) W.D.J.Koch
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.
Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 10 og 59 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Strandbalderbrå Tripleurospermum maritimum er en ettårig eller kortlevd flerårig art med frøformering. Dens to nordlige underarter, som begge er funnet på Svalbard, har ulik utbredelse og økologi. Nordlig strandbalderbrå subsp. subpolare er hovedsakelig knyttet til kulturmark (åker, nyanlagt eng, skrotemark) og er utbredt i Nord-Europa og inn i Nordvest-Sibir. Dette er en vanlig plante i Nord-Norge og i høyereliggende strøk i Sør-Norge og en dominerende underart på Island. Finnmarksbalderbrå subsp. phaeocephalum (eller Tripleurospermum hookeri, hvis den aksepteres som art) er mer knyttet til havstrand (tangvoller) og fuglefjell og er sirkumpolar, hovedsakelig i arktiske områder. Den er vanlig på Finnmarkskysten og inn i Nord-Troms, svært sjelden ellers i Nord-Norge, og finnes også på Novaja Semlja og Nordøst-Grønland.
Utbredelse på Svalbard
Arten strandbalderbrå er funnet en rekke ganger på Svalbard fra 1924 til 1965 samt en observasjon i 2017 (Ravolainen mfl 2019). De fleste funnene er gjort i bosetninger (Longyearbyen-området, Colesbukta - Russetårnet, Barentsburg, Pyramiden, Ny-Ålesund), men også på Bohemanneset 1924 (J. Lid, herb. O) og ved Mortonhusa i Van Mijenfjorden 1926 (B. Lynge, herb. O). Storparten av det herbariematerialet som er samlet av slekta Tripleurospermum, består bare av bladskudd som ikke kan bestemmes til underart. Materiale med korger (som kan bestemmes til underart) er kjent fra åtte innsamlinger. Nordlig strandbalderbrå subsp. subpolare er kjent fra Longyearbyen-området 1928 (Høeg & Lid 1929) og 1960 (Sunding 1961), Russetårnet ved Colesbukta 1936 (O. Finnseth, herb. TROM), og Ny-Ålesund 1958 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM); finnmarksbalderbrå subsp. phaeocephalum er kjent fra Bohemanneset 1924 og Ny-Ålesund 1958 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM) og 1965 (O.I. Rønning, herb. TRH). Strandbalderbrå er hardfør og kan tenkes å etablere seg på Svalbard med bare litt varmere klima.
Strandbalderbrå regnes som ettårig eller kortlevd flerårig med frøformering, men er ikke dokumentert reproduserende på Svalbard.
Spredningsmåter
Strandbalderbrå er antatt introdusert til Svalbard via flere spredningsveier. Delvis med dyrefôr (høy og halm) og muligens med folk, dyr og transportmidler (subsp. subpolare), men kanskje også spontant med havstrømmer (subsp. phaecocephalum).
Vi kjenner ikke til at strandbalderbrå har satt modne frø og spredt seg på Svalbard.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er begrenset (med usikkerhet til liten), med begrenset skår på median levetid og på ekspansjonshastighet (begge med usikkerhet ned). Arten kan etablere seg i kyststrøk, men vil neppe få noen større utbredelse i nærmeste framtid. Arten anses som en dørstokk-art som ennå ikke er funnet reproduserende på Svalbard, men som vi antar kan reprodusere dersom den kommer inn på klimatisk gunstige steder. Nordlig strandbalderbrå vil i så fall mest trolig komme inn som frøforurensing med transporter fra fastlandet, mens finnmarksbalderbrå like gjerne kan komme inn spontant med havstrømmer og/eller fugl fra naboområder hvor den er hjemlig.
Økologisk effekt
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til strandbalderbrå. Ingen av underartene representerer noen økologisk risiko, hverken som innført og fremmed eller som mulig spontant innkommet og hjemlig.
Konklusjon
Strandbalderbrå Tripleurospermum maritimum er vurdert til lav risiko LO med usikkerhet mot ingen kjent risiko NK. Dette skyldes begrensa invasjonspotensiale og ingen kjent økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode ble A-kriteriet forhåndsskåret som 3 (med usikkerhet 2 – 4). Med bakgrunn i retningslinjene ble skår og/eller usikkerhet justert til gjeldende verdier 2 og 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.
Begrunnelse for justering av skår og/eller usikkerhet: Det beste anslaget på median levetid (skår 3) er svært mye høyere enn anslaget gjort i 2018 (skår 1, basert på rødlistekriterier), og oppfattes som veldig høyt for en ettårig til kortlevd frøreproduserende art på Svalbard. Justerer derfor ned en skår, med usikkerhet ned.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 2 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 82 m/år.
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterierInvasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter inøkkelarter
eller truede
arter?interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagSterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Grus- og steindominert strand og strandlinje nei svak begrenset konkurranse om plass - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
Påvirkede arter i: Grus- og steindominert strand og strandlinje nøkkelarter eller truede arter? /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */nei interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra ingen kjent risiko NK til lav risiko LO siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Arten anses som en dørstokk-art fordi den kan komme til å etablere seg i framtida, med endret klima.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Anslag | Antall forekomster fra én introduksjon | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur | Forekomstareal etter 10 år |
|---|---|---|---|
| Anslag:lavt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:0 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 | Forekomstareal etter 10 år:4 km2 |
| Anslag:beste anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:1 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 | Forekomstareal etter 10 år:12 km2 |
| Anslag:høyt anslag | Antall forekomster fra én introduksjon:2 | Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:3 | Forekomstareal etter 10 år:20 km2 |
Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Strandbalderbrå, og spesielt finnmarksbalderbrå subsp. phaeocephalum er hardfør nok til å kunne etablere seg på de klimatisk mest gunstige stedene langs kysten av Spitsbergen. Den er sirkumpolar og hjemlig langt nord i Arktis på Øst-Grønland, i Canada og i Russland, og den er nesten enerådende underart på kysten av Finnmark der den spres med havstrømmer og fugl. Et par av funnene på Svalbard kan skyldes spredning av frukter med havstrømmer (på Bohemanneset 1924 og i Bellsund ved Mortonhusa 1926). Vi kan forvente at arten kan etablere seg noen steder dersom klimaet blir noe varmere, med noe lengre sesong for fruktmodning.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:grus- og steindominert strand og strandlinje | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som øvrig forurensning av planter | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten
Mer om arten
Etableringsstatus på Svalbard
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er dokumentert fra norsk natur.
Strandbalderbrå regnes som ettårig eller kortlevd flerårig med frøformering, men er ikke dokumentert reproduserende på Svalbard.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kan komme til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)
Subsp. subpolare kommet inn med diverse vektorer, delvis med dyrefôr (høy og halm), men også muligens med folk, dyr og transportmidler. Subsp. phaecocephalum kanskje også spontant kommet inn med havstrømmer.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Arktisk-boreal sirkumpolar (subsp. phaeocephalum), Nord-Europa og Nordvest-Sibir (subsp. subpolare), og Vest-Europa (subsp. maritimum). Utbredelseskartet fra POWO er ikke likt som utbredelseskartene på Flora of North America, trolig en følge av endret eller uklar taksonomi.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 3.
Referanser
- Høeg, O.A., Lid, J. (1928). Adventive plants in Spitsbergen. K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178.
- Sunding, P (1961). Noen plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1960. Blyttia 19: 125-129.
Sitering
Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av strandbalderbrå Tripleurospermum maritimum for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3182. Nedlastet 26.11.2024
