Vurdering av sølvbunke Deschampsia cespitosa subsp. cespitosa
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Underarten er etablert.
Underarten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Underarten har lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele underartens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om underarten
Livsmiljø: terrestrisk
Sølvbunke Deschampsia cespitosa subsp. cespitosa er et langlevd, flerårig gress med tett tuevekst og frøformering. Arten er taksonomisk komplisert, men alt materiale på Svalbard synes å høre til den vanligste europeiske underarten, subsp. cespitosa. Sølvbunke er vanlig i Norge (fastlandet), og opptrer som ugress i enger og på beiter. Det er en etablert fremmedart flere steder i russisk Arktis (Wasowicz mfl 2020).
Utbredelse på Svalbard
Sølvbunke ble først funnet i det forlengst nedlagte gruvestedet Ny-London på Blomstrandøya i Kongsfjorden i 1923 (F. Schäfer, herb. O; ettersøkt, men ikke gjenfunnet), senere på Hotellneset ved Longyearbyen i 1928 (Høeg & Lid 1929). I 1939 reiste E. Hadac rundt i bosetninger og fant arten fem steder: Advent City og Hiorthhamn (Moskushamna) på nordsida av Adventfjorden, Longyearbyen, Ny-Ålesund, og Calypsobyen ved Recherchefjorden i Bellsund (Hadac 1941). Arten er ettersøkt, men ikke gjenfunnet, på de fleste av disse stedene. I Ny-Ålesund ble den funnet i 1958 (O.I. Rønning & O. Skifte, herb. TROM), 1964 (Sunding 1966), og en forekomst i 2017 (Ravolainen mfl 2019). I Barentsburg ble sølvbunke funnet med etablert bestand i 1988 (Liska & Soldán 2004) og er siden funnet her regelmessig (Elven & Elvebakk 1996, Alsos et al. 2015, Ravolainen mfl 2019, observert 2019 og 2022 K.B. Westergaard). I Longyearbyen ble den funnet i 2006 (Hagen & Prestø 2007; trolig tilfeldig forekomst) og 2022 (T. Prestø, TRH). I Pyramiden ble den funnet i 2011 (Alsos et al. 2015), observert med 17 individer i 2017 (Ravolainen mfl 2019), og observert i 2019 (K.B. Westergaard, pers. obs.). En enkelt forekomst er belagt fra Edgeøya (1966, Eldar Wrånes). I 1957 ble arten funnet tre steder på Bjørnøya (Engelskelva, Krillvasshytta, Tunheim; Rønning 1959), og på i hvert fall to av disse stedene (Krillvasshytta, Tunheim) er den gjenfunnet fram til 1980-tallet (Brattbakk 1984, Engelskjøn 1986). Det er ikke kjent at den er senere ettersøkt på Edgeøya eller Bjørnøya.
Spredningsmåter
Sølvbunke har trolig blitt innført til Svalbard som frøforurensing i høy (dyrefôr).
Sølvbunke har trolig hovedsaklig blitt introdusert til Svalbards natur som frøforurensing i dyrefôr som har blitt kastet ut.
Lokal etablering av sølvbunke er observert, og den synes å reprodusere med frøproduksjon på Svalbard, men ingen videre spredning er påvist.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er vurdert som begrenset, en kombinasjon av høy median levetid og liten ekspansjonshastighet. Sølvbunke har frøreproduksjon, og reproduserer trolig på Svalbard (sannsynligvis i Barentsburg, trolig også i Pyramiden). Selv om ingen videre spredning er påvist, kan den holde seg lenge på stedene. De andre forekomstene virker mer sporadiske, kanskje avhengige av menneskelig aktivitet. Der slik aktivitet har opphørt (f.eks. Ny-London, Calypsobyen, småplasser ved Adventfjorden, kanskje også Bjørnøya), har den forsvunnet (eller er ihvertfall ikke gjenfunnet).
Økologisk effekt
Sølvbunke er vurdert å ikke ha noen kjent økologisk effekt. Den har to nære slektninger blant stedegne arter: den vivipare fjellbunke D. alpina og den seksuelle tundrabunke D. sukatschewii subsp. borealis. Disse to har ofte vært regnet inn i en utvidet oppfatning av D. cespitosa, men hybrider eller mellomformer er ikke dokumentert. Vi regner derfor ikke med at det er noen risiko for introgresjon mellom sølvbunke og stedegne bunke-arter.
Konklusjon
Sølvbunke Deschampsia cespitosa subsp. cespitosa er vurdert til lav risiko LO. Invasjonspotensialet er vurdert til begrenset, og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Underarten vurderes til delkategori 2 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (36 km²) og om 50 år (28 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (36 km2) og om 50 år (28 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til −7 m/år. Dette tilsvarer skår 1 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Underarten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlagsterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke nå 0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse på Svalbard
Forekomstareal
Forekomstarealet til en underart tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der underarten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 36 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 20 km2 | Fremtidig (50 år): 20 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 36 km2 | Fremtidig (50 år):28 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 36 km2 | Fremtidig (50 år):36 km2 |
Fjernet funnet innerst i Grønfjorden - det er feilregistrert, bildet av belegget viser at dette er D. alpina.Lagt til en forekomst i Barentsburg (jfr Ravolainen mfl 2019).
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.
Regionvis utbredelse
Sølvbunke har permanent forekomst i Barentsburg og Pyramiden, kanskje også fortsatt på Bjørnøya og i Longyearbyen (Ny-Ålesund mer usikker), og den kan stå uoppdaget noen få andre steder. Ingen økning forventes, antar også at forekomsten på Edgeøya ikke lenger står der (ikke rapportert sett siden 1966).
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner i Arktis:
- Mellomarktisk tundrasone: svakt kontinental seksjon.
- Nordarktisk tundrasone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av fôr eller agn | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om underarten
Etableringsstatus på Svalbard
Underartens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen underarten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Underarten er etablert. Etter introduksjon har underarten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Underarten kom til Svalbard fra: opprinnelsessted (utlandet)
Kommet inn ulike spredningsveier, trolig hovedsakelig som dyrefôr (høy) eller frøforurensing i dyrefôret fra Norden og Russland (innen det naturlige utbredelsesområdet).
Global utbredelse
Underartens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Asia og Europa
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
Europa fra sørarktisk sone sør til fjell i Middelhavområdet, Vest-Asia, Nord-Afrika. Opprinnelig utbredelse er vanskelig å fastslå på grunn av en særdeles komplisert taksononi og langvarig spredning med folk og husdyr.
Underartens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser underartens totale utbredelse. Det vil si områder der underarten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av underarten.
Terrestrisk utbredelse:
- Polart: Asia og Europa
- Temperert boreal: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia og Europa
- Subtropisk/Tropisk høydeklima: Nord- og Mellom-Amerika
Verdensutbredelse vanskelig å fastslå av samme årsaker som nevnt ovenfor.
Reproduksjon og generasjonstid
Underarten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 5.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. (2015). Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123.
- Brattbakk, I. (1984). Bjørnøya, Svalbard, et potensielt reinbeiteområde. Rapport til Bjørnøen A/S.
- Elven, R. & Elvebakk, A. (1996). A catalogue of Svalbard plants, fungi, algae, and cyanobacteria. Part 1. Vascular plants. Norsk Polarinst. Skr. 198: 9-55.
- Engelskjøn, T. (1986). Eco-geographic relations of the Bjørnøya vascular flora, Svalbard. Polar Research n.s. 5: 79-127.
- Hadac, E (1941). The introduced flora of Spitsbergen. Det Kongelige Departementet for Handel, Sjøfart, Industri, Håndverk og Fiskeri 49
- Hagen, D. & Prestø, T. (2007). Biologisk mangfold - temarapport som grunnlag for arealplan for Longyearbyen planområde. NINA - Norsk Institutt for Naturforskning, Trondheim 252 (rapportnummer?)
- Høeg, O.A., Lid, J. (1928). Adventive plants in Spitsbergen. K. Norske Vid. Selsk. Forh. I 59: 176-178.
- Liska, J. & Soldán, Z. (2004). Alien vascular plants recorded from the Barentsburg and Pyramiden settlements, Svalbard. Preslia 76: 279-290.
- Ravolainen V, Eischeid I, Støvern LE, Paulsen IMG (2019) Kartlegging av fremmede plantearter i bosetninger og utvalgte fuglefjell på Svalbard. Norsk Polarinstitutt Kortrapport 53. http://hdl.handle.net/11250/2635274
- Rønning, O.I. (1959). The vascular flora of Bear Island. Acta Borealia Ser. A. 15: 1-53.
- Sunding, P. (1966). Plantefunn fra Vestspitsbergen sommeren 1964. Norsk Polarinstitutts Årbok 1964: 149-154.
- Wasowicz P, Sennikov AN, Westergaard KB, Spellman K, Carlson M, Gillespie LJ, Saarela JM, Seefeldt SS, Bennett B, Bay C, Ickert-Bond S, Väre H (2020). Non-native vascular flora of the Arctic: Taxonomic richness, distribution and pathways. Ambio 49: 693-703. https://doi.org/10.1007/s13280-019-01296-6
Sitering
Westergaard KB, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av sølvbunke Deschampsia cespitosa subsp. cespitosa for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3126. Nedlastet 25.12.2024
