1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Hemigrapsus takanoi

Vurdering av penselkrabbe Hemigrapsus takanoi Asakura & Watanabe, 2005

Storkrepser

Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Svalbard med kystsone.

Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.

Arten er vurdert til lav risiko. Den har begrensa invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 2, Økologisk effekt: 1

Arten har lav risiko LO, med usikkerhet til ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på mellom 60 og 649 år og en ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer begrensa invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Hemigrapsus takanoi er en mellomstor marin krabbe med en bredde på ryggskjoldet som kan være opptil 2,5 cm. Arten lever på bløtbunn på grunt vann, men foretrekker å grave skjul under stein, skjell o.l. Opprinnelig har krabben sin hovedutbredelse i de nordvestlige Stillehav ved Japan, Russland (Sakhalin), og farvannene ved Kina, Taiwan og Korea Arten ble introdusert til Spania og Frankrike på 1990-tallet og er under spredning nordover i Europa, Gollasch, (1999).

Utbredelse på Svalbard

H. takanoi er ikke påvist på Svalbard, og er dørstokkart også for fastlands-Norge.

Spredningsmåter

Mest aktuelt spredningsmåte til Svalbard er med skip, enten som larver i ballastvann eller som medlem i begroingssamfunn på skutesider (Gebuzi et al., 2015).

Arten kan spres videre i norsk natur ved hjelp av larver som enten spres med havstrømmer eller i ballastvann mellom norske havner. Arten kan også spres som påvekst på fartøy og drivgods.

Invasjonspotensial

H. takanoi er vurdert til å ha begrenset invasjonspotensial. Arten er påvist i sør Norge, men sannsynligheten for at den skal spre seg til Svalbard er vurdert som relativt liten. Modellstudier har vist at sjøtemperaturene på Svalbard vil ligge under artens optimale temperatur for etablering i løpet av de neste 50 år (Ware mfl 2016).

Økologisk effekt

H. takanoi er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt med usikkerhet mot liten. Som predator på mindre bunnlevende organismer kan store populasjoner av H. takanoi ha en påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet. I andre områder der arten er introdusert, konkurrerer H. takanoi med stedegne arter av krabber om plass og mat (van den Brink et al., 2015). Det er imidlertid ikke funnet studier som har undersøkt effekter på noen av de stedegne artene på Svalbard. H. takanoi er i denne sammenheng vurdert til å ha "ingen kjent økologisk effekt", men dette er forbundet med noe usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag.

Konklusjon

H. takanoi er vurdert til lav risiko LO. Det er ingen kjente effekter av arten på stedegne arter på Svalbard, og det må betydelig temperaturøkning til for at arten skal kunne etablere seg på sørvestkysten av Svalbard. Hemigrapsus takanoi er dørstokkart for Svalbard og er under spredning nordover i Europa.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Invasjonspotensial

Arten har begrensa invasjonspotensial (skår 2)

Avgjørende kriterier
  • A. Median levetid på mellom 60 og 649 år (med usikkerhet ned mot mellom 10 og 59 år). Dette tilsvarer skår 3.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 3 (med usikkerhet: 2 – 3). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 60 og 649 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 5% og 43%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år (med usikkerhet opp mot mellom 50 og 159 m/år). Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 2 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 2). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 46 m/år.

Økologisk effekt

Arten har ingen kjent økologisk effekt (skår 1)

Avgjørende kriterier

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 Vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:afotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fast fjærebeltebunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 Nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
    grunnlag
    Eufotisk marin sedimentbunn nei svak storskala predasjon
    • ikke valgt
    Eufotisk marin sedimentbunn nei svak storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala predasjon
    • ikke valgt
    Eufotisk fast saltvannsbunn nei svak storskala konkurranse om mat
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk marin sedimentbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk marin sedimentbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon predasjon
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Eufotisk fast saltvannsbunn
    påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei
    interaksjonens styrke svak
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om mat
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    På Svalbard vil H. takanoi eventuelt konkurrere med eremittkreps (Pagurus spp.) pyntekrabber ( Hyas, spp.) og unge individer av trollkrabbe Lithodes maja. Siden sjøtemperaturen ( fremskrevet til 2067 i henhold til IPPC RCP 8.5) både for årsmiddel-, vinter- og sommertemperatur vil være såpass langt fra artens optimale: 12.5 - 20 C, CABI, 2017, er det lite trolig at arten vil dra nytte av sin høye fekunditet, og dermed konkurrere ved hjelp av høye tettheter. Det er derfor vanskelig å kvantifisere effekter på stedegen fauna og flora.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Delkategori for invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt ville ikke vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Det må forholdsvis betydelige klimaendringer til for at arten i det hele tatt skal kunne etablere seg på Svalbard. Det varmeste vannet rundt Svalbard vil være knyttet til Vestsvalbardstrømmen, og selv om temperaturen har økt siden ca 2000 , lå den årlige maksimumstemperaturen (ca 2015) på ca 5.7C. Se MOSJ: http://www.mosj.no/en/climate/ocean/temperature-salinity-fram-strait.html . Om en antar en temperaturøking i 2066 som tilsvarer prognosen for Finnmarksvidda, gir dette en årlig maksimumstemperatur på ca 11 C. Det vil sannsynligvis komme enkeltår hvor 12-13 C kan oppnås, men en må også regne med kaldere enkeltår, som dermed vil redusere artens overlevelse og muligheter til etablering.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn lav risiko LO i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse på Svalbard

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:2 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:8 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:3 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:12 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse


Van den Brink et al., (2012) fant ikke eggbærende hunner når temperaturen ikke hadde vært over 15 C på rundt 20 dager. Dette tyder på at selv under de mest ekstreme temperaturmodellfremskrivningene vil ikke arten kunne formere seg på Svalbard de neste 50 årene.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten på Svalbard. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:afotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall <br>individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Mer om arten

Etableringsstatus på Svalbard

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har på Svalbard i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Den vurderte arten er dokumentert fra norsk natur.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
individ i norsk natur Årstall for første observasjon:2020 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Der er ennå ikke funnet bevis for reproduksjon i norsk natur, men penselkrabben er sannsynligvis reproduserende i Oslofjorden.

Arten kan komme til Svalbard fra: annet sted (utlandet)

Dørstokkart. Er funnet på Sveriges vestkyst og i Oslofjorden.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Nordkysten av Japan & den russiske Stillehavskyst sør til China. Sakai(1976) Ashakura and Watanabe, (2005)

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet nordlig

I Europa, først oppdaget i Frankrike (1993) , Spania (1997), og Nederland (1999-2000), Nederland (2003) og Tyskland, (2007). Tidlige funn betegnet. H. penicillatus. Arten er også funnet i Danmark og på Sveriges vestkyst.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Referanser

  • Ashakura, A. and Watanabe, S. (2005). Hemigrapsus takanoi, new species, a sibling species of the common Japanese intertidal crab H. penicillatus (Decapoda,:Brachyura: Grapsoidea). J. Crustacean Biology 25(2): 279-292.
  • CABI [original text by Duenas. M.A.] (2017). Hemigrapsus takanoi [original text by Duenas. M.A.]. In: Invasive Species Compendium. Wallingford, UK: CAB International. www.cabi.org/isc. https://www.cabi.org/isc/datasheet/109143
  • d'Udekem d'Acoz and Faasse, M. (2002). De Huidige status van Hemigrapsus sanguineus (de Haan, 1835) en H. penicillatus (de Haan, 1835) in de noordelijke Atlantische Oceaan, in het bijzonder in Nederland, met opmerkingen over hun biologie (Crustacea, Decapoda, Brachyura). Het Zeepaard 62: 101-115.
  • Fukui, Y., Wada, K., and Wang, C.H. (1989). Ocypodidae, Mictyridae and Grapsidae (Crustacea: Brachyura) from coasts of Taiwan. J. of Taiwan Museum 42: 225-238.
  • Miyake, S. (1983). Japanese Crustaceans Decapods and Stomatopods in Color. II Brachyura (Crabs). II: 261.
  • Noël, P., Tardy, E., d'Udekem d'Acoz, C. (1997). Will the crab Hemigrapsus penicillatus invade the coasts of Europe?. Comtes rendus de l'Academie des sciences, Paris Serie 230: 741-745.
  • Sakai T, . (1976). Crabs of Japan and the Adjacent Seas. (Bok, på japansk) 773.
  • van den Brink, A., Godschalk, M., Smaal, Aa., Lindeboom, H. and McLay, C. (2012). Some like it hot: The effect of temperature on brood development in the invasive crab Hemigrapsus takanoi, (Decapoda: Brachyura: Varunidae). Chapter 6 in: Reproduction in crabs: strategies, invasiveness and environmental influences thereon. Journal of the Biological Association of the United Kingdom (published online) Chapter 6: 97-115. http://edepot.wur.nl/253178#page=115
  • Ware C, Berge J, Jelmert A, Olsen SM, Pellissier L, Wisz M, Kriticos D, Semenov G, Kwasniewski S, Alsos IG (2015). Biological introduction threats from shipping in a warming Arctic. Journal of Applied Ecology 53(2): .: 340-349. http://dx.doi.org/10.1111/1365-2664.12566

Sitering

Glenner H, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Husa V, Jelmert A og Mortensen S (2023). Storkrepser: Vurdering av penselkrabbe Hemigrapsus takanoi for Svalbard med kystsone. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3096

Logobilde for artssiden
Til artssiden

Utvikling

  • 2018: LO Lav risiko
  • 2012: NR Ikke risikovurdert

Videre lesning