Arten har økologisk effekt uten selvstendig reproduksjon innen 50 år og er dokumentert fra norsk natur.


Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Tagg-gresskar Echinocystis lobata er funnet én gang i Norge: Vf Larvik: på skrotemark på Revet ved Larvik by i 1996. Forekomsten skyldes trolig innførsel som forurensning med sojabønner. Arten er trolig for varmekrevende til å reprodusere og danne bestand i Norge, men blir her under tvil vurdert som dørstokkart fordi det under horisontskanningen ble vurdert at den kunne ha en liten sjanse til å overleve sammen med kjente negative økologiske effekter fra andre land.Arten er registrert som tilfeldig i Sverige (se Taggreva - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)) og Finland (Kurtto mfl. 2019), men mangler i andre naboland.

Utbredelse i Norge

Arten er påvist kun én gang i Norge i Vf Larvik 1996 hvor det er angitt at den er kommet inn med soyabønner (Elven mfl. 2022). I henhold til klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.) har arten en ørliten sjanse på søndre Østlandet/Oslofjords-området, et potensial som øker noe (men som fortsatt er svært begrenset) med de kommende klimaendringene.

Tagg-gresskar Echinocystis lobata er funnet én gang i Norge: Vf Larvik: på skrotemark på Revet ved Larvik by 1996.

Spredningsmåter

Arten dyrkes noe i andre deler i verden, men det antas ikke at den kommer til å være i handelen hos oss innen vurderingsperioden; den er for mye i klimatisk grenseland til det. Forurensning av frø er dermed mest sannsynlige innkomstmåte.

Ingen viderespredning av arten er antatt.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset median levetid med usikkerhet ned til lav og lav ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt

Det er ingen kjente eller antatte negative økologiske effekter knyttet til arten i norsk natur. Den har imidlertid kjente økologiske effekter andre steder i verden knyttet bl.a. til konkurranse og fysisk endring av miljøet (se Baus mfl. 2009), og arten står på diverse ugreie lister andre steder i Europa. I følge CABI er arten blant de 100 mest problematiske artene i Europa hvor den er angitt å kunne danne tette matter som fortrenger andre urteaktige planter (se CABI www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.113998). Arten står på "Black List" i en horisontskanning gjort for Vest-Europa (Gallardo mfl. 2016), på "Alert List" i Belgia (Baus mfl. 2009) og som en "potential IAS" (IAS=Invasive Alien Species) i Nederland (Matthews mfl. 2017).Med det svært lave potensialet for etablering i Norge (se klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas in prep.) er det imidlertid ikke rimelig å angi noen økologisk effekt som med rimelighet kan antas å passere noen av metodens terskelverdier innen vurderingsperioden.

Konklusjon

Tagg-gresskar Echinocystis lobata vurderes til ingen kjent økologisk risiko pga. et lite invasjonspotensial og ingen antatte økologiske effekter innen vurderingsperioden.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 1 forekomster i løpet av 10 år og 0 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • Invasjonspotensial etter kriterium C er vurdert som fraværende (usannsynlig).

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er risikovurdert for første gang i 2023.

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:1 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:4 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år: Ingen angitte områder.


Arten er ikke kjent i dyrkning i Norge, og er kun registrert innkommet én gang i Vf Larvik 1996. I beste fall kan arten klare seg på introduksjonsstedet dersom den kommer inn et gunstig sted, men det er ingen grunn til å anta flere introduksjoner innen 10 års-perioden basert på denne informasjonen. Fylkene rundt Oslofjords-området markeres ikke da det gir inntrykk av en større forventet forekomst enn reelt. Vi kan ikke vite hvor innenfor dette området arten eventuelt vil dukke opp.

Naturtypetilhørighet

Det er ikke angitt noen naturtypetilhørighet for arten.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:øvrig forurensning hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:kun i fremtiden

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Tagg-gresskar Echinocystis lobata er funnet én gang i Norge: Vf Larvik: på skrotemark på Revet ved Larvik by 1996.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kom til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Mest trolig kommet inn som forurensning med sojabønner, trolig fra naturlig utbredelsesområde Nord-Amerika.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika

Nord-Amerika: tempererte og sørlig boreale deler av USA og Canada.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Echinocystis lobata.xlsx Echinocystis lobata.xlsx Last ned

Referanser

  • Baus E, Branquart E, Vanderhoeven S, Van Landuyt W, Van Rossum F, Verloove F (2009). Invasive species in Belgium: Echinocystis lobata.
  • Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utgåva. Samlaget, Oslo.
  • Gallardo B, Zieritz A, Adriaens T, Bellard C, Boets P, Britton JR, Newman JR, van Valkenburg JLCH, Aldridge DC. 2016. Trans-national horizon scanning for invasive non-native species: a case study in western Europe. Biol Invasions 18:17-30. DOI 10.1007/s10530-015-0986-0
  • Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
  • Matthews J., Beringen R., Creemers R., Hollander H., van Kessel N., van Kleef H. m.fl. (2017). A new approach to horizon-scanning: identifying potentially invasive alien species and their introduction pathways. Management of Biological Invasions 8: 37-52.
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av tagg-gresskar Echinocystis lobata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3056. Nedlastet 26.11.2024