Arten er en dørstokkart som er dokumentert fra norsk natur.


Arten er vurdert til ingen kjent risiko. Den har lite invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 1, Økologisk effekt: 1

Arten har ingen kjent risiko NK. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Det er ingen utslagsgivende kriterier for invasjonspotensial. Dette tilsvarer lite invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: terrestrisk

Toppdragehode Dracocephalum parviflorum er en ett- til toårig, seksuelt reproduserende art som kommer fra nemoral og sørlig boreal sone i Nord-Amerika. Det er uklart om den faktisk reproduserer i Norge per i dag, og den vurderes her som dørstokkart.Den er bare tilfeldig i våre naboland Finland, Danmark og Sverige (se hhv. Kurtto mfl. 2019, Hartvig 2015 og Amerikansk drakblomma - Naturvård från SLU Artdatabanken (artfakta.se)). Arten angis også som sjelden og tilfeldig i Belgia (se Dracocephalum parviflorum | Manual of the Alien Plants of Belgium (myspecies.info)) og Storbritannia (Stace 2019), og klima-modelleringer tyder på at den er nokså kontinental (se Mienna og Skarpaas in prep.).

Utbredelse i Norge

Arten synes å være kommet inn ved møller (med korn) og med grasfrø fra Nord-Amerika. Den har hatt sporadisk opptreden i noe spredte perioder fra 1917 (Ho Osterøy) og 1920 (Oslo), trolig avhengig av importmønsteret for de varene den følger, men den synes aldri å ha reprodusert effektivt i Norge. Etter 2000 er den funnet i NT Frosta (trolig sådd ut av Veivesenet) og i Øf Moss 2004 (på avfallsplass), og dette representerer trolig kun kortvarige opptredener.

Det er kun to funn etter 2000 og ingen gjenfunn. Det er ikke noe som tyder på at denne kvalifiserer til å være "selvstendig reproduserende". Siden den ble vurdert som NK i forrige vurderingsrunde, gikk den ikke gjennom horisontskanningprosessen (hvor den sannsynligvis hadde blitt skannet ut). Det er angitt at det er "Uvisst om [den er] bufast" i Elven mfl. (2022), men datasettet tyder ikke på at denne reproduserer noe særlig i det hele tatt.

Spredningsmåter

Arten har kommet inn fra Nord-Amerika som forurensning med korn til møller og med grasfrø. Det er ikke noe som tyder på reproduksjon foreløpig.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er lite, med begrenset median levetid (med usikkerhet ned til lag) og lav ekspansjonshastighet. Arten har trolig ingen helt stabil forekomst i Norge; det er ikke noe som tyder på dannelse av reproduksjon.

Økologisk effekt

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Toppdragehode Dracocephalum parviflorum vurderes til ingen kjent økologisk risiko i Norge; en kombinasjon av et lite invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.

Hva forklarer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Arten er vurdert til ingen kjent risiko NK og har dermed ingen avgjørende kriterier.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • A. Median levetid på mellom 10 og 59 år (med usikkerhet ned mot mindre enn 10 år). Dette tilsvarer skår 2.
    Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er A-kriteriet skåret som 2 (med usikkerhet: 1 – 2). Dette innebærer at artens mediane levetid er mellom 10 og 59 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på mellom 43% og 97%.

  • B. Ekspansjonshastighet på mindre enn 50 m/år. Dette tilsvarer skår 1.
    Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Basert på det beste anslaget på 0 forekomster i løpet av 10 år og 1 ytterligere introduksjon(er) i samme tidsperiode er B-kriteriet skåret som 1 (med usikkerhet 1 – 1). Det beste anslaget på artens ekspansjonshastighet er 0 m/år.

  • C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
    Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype Tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    Vurderings
    grunnlag
    naturtype:åker Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:avfallsdeponi o.l. Tidshorisont: kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn ingen kjent risiko NK i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser anslag på antall forekomster, med utgangspunkt i én introduksjon, og antallet ytterligere introduksjoner i løpet av en periode på 10 år. Anslag på artens forekomstareal 10 år etter første introduksjon er gitt.
Anslag Antall forekomster fra én introduksjon Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur Forekomstareal etter 10 år
Anslag:lavt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:0 Forekomstareal etter 10 år:0 km2
Anslag:beste anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:1 Forekomstareal etter 10 år:4 km2
Anslag:høyt anslag Antall forekomster fra én introduksjon:0 Antall ytterligere introduksjoner til norsk natur:2 Forekomstareal etter 10 år:4 km2

Andel av antatt forekomstareal i sterkt endra natur er på over 95 %.

Regionvis utbredelse

Antatt utbredelse om 50 år

Østfold.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

De tidlige forekomstene ved møller er blitt borte, og flere gjenfunn på enkelte av disse lokalitetene har trolig vært avhengig av gjentatte innførsler. Vi anser alle forekomster for å være tilfeldige. Det er kun to funn etter år 2000 (NT Frosta 2002 og Øf Moss 2004), begge uten gjenfunn og manglende angivelse av noe som tyder på reproduksjon. Det er heller ingen nye funn siden forrige vurderingsrunde, og dette tyder også på manglende innførsel og potensial. Den kan kanskje ha en mulighet på søndre Østlandet (se også klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas in prep.), og vi angir Østfold der den er funnet før.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:åker kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:avfallsdeponi o.l. kolonisert <br>areal (%):0–2 tydelig <br>tilstandsendring: tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 Vurderings<br>grunnlag:
  • ikke valgt

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:forurensning av vare kategori:av frø (ikke mat) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall <br>individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Det er ikke angitt spredningsmåter i norsk natur for denne arten

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er dokumentert fra norsk natur.

Det er kun to funn etter 2000 og ingen gjenfunn. Det er ikke noe som tyder på at denne kvalifiserer til å være "selvstendig reproduserende". Siden den ble vurdert som NK i forrige vurderingsrunde, gikk den ikke gjennom horisontskanningprosessen (hvor den sannsynligvis hadde blitt skannet ut). Det er angitt at det er "Uvisst om [den er] bufast" i Elven mfl. (2022), men datasettet tyder ikke på at denne reproduserer noe særlig i det hele tatt.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten kan komme til Norge fra: opprinnelsessted (utlandet)

Kommet inn til møller med såkorn og med grasfrø, trolig fra Nord-Amerika (naturlig utbredelsesområde).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika

Nord-Amerika fra nemoral nord til boreal sone.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Nord- og Mellom-Amerika
  • Temperert nemoral: Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Dracocephalum parviflorum 2022.xlsx Oppdatert forekomstfil Last ned

Referanser

  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Hartvig, P. (2015). Atlas flora danica. Gyldendal, København
  • Kurtto A, Lampinen R, Piirainen M og Uotila P (2019). Checklist of the vascular plants of Finland. Suomen putkilokasvien luettelo. Norrlinia 34: 1-206.
  • Manual of the Alien Plants of Belgium: Dracocephalum parviflorum. http://alienplantsbelgium.be/content/dracocephalum-parviflorum
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
  • Stace, C.A. (2019). New Flora of the British Isles. 4th edition. C & M Floristics, Middlewood Green.

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av toppdragehode Dracocephalum parviflorum for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3012