- Fremmedartslista 2023 >
- Cicerbita macrophylla
Vurdering av kjempeturt Cicerbita macrophylla (Willd.) Wallr.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE, med usikkerhet til høy risiko HI. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Kjempeturt Cicerbita macrophylla er en langlevd flerårig urt fra Russland, Sibir og Kaukasus. Arten har klonal (tilnærmet "evig") vekst og oftest rikelig blomstring og frøsetting. Fruktene vindspres over middels distanser, kanskje noen hundre meter eller mer. Den etablerer seg i næringsrik skog og flommarkskog, særlig lauvskog, og skogkanter, og dessuten i veikanter og på enger under gjengroing, og den er meget ekspansiv i parker hvor den har vært dyrket, men ikke blir holdt tilbake.Arten er (under synonymet Lactuca macrophylla) i Sverige vurdert til høy økologisk risiki - HI (se Strand mfl. 2018).
Utbredelse i Norge
Kjempeturt ble først funnet på Bygdøy ("Ladegaardsøen") i Oslo i 1874 og trolig etablert allerede da. Arten er kommet inn som hagestaude, særlig i parker og herregårdshager (den tar stor plass), og en del av utgangspunktet for dagens forekomst er spredning fra 1800-tallets storgårder. Fra 1945 har arten hatt en jamn økning og spredning, med over 50 % økning i antall kjente forekomster pr. tiår, og arten er nå godt etablert i mange fylker nord til Troms.
Spredningsmåter
Arten er innført som hageplante.
Den spres ut i naturen ved utkast, utvoksning, og særlig med vindspredte frukter.
Arten sprer seg videre med frø, men også med forflytning av jordmasser med jordstengler og lokalt gjennom vegetativ vekst.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er meget ekspansiv der den får fotfeste, både på ulike typer skrotemark, i gjengroende eng (som er en foretrukket naturtype for den), og i ikke altfor mørk, noe næringsrik skog.
Økologisk effekt
Kjempeturt vurderes å medføre en middels økologisk effekt med usikkerhet ned til en liten økologisk effekt. Den fortrenger andre arter ved å danne tette renbestander som kan vokse seg opp til over 2 meter høgde i sesongen. Fortrengningen kan også gjelde truete planter i kalklågurtskog, kanskje også i annen lågurtskog, i høgstaudeskog og i flommarkskog, og det er framtidig tilstandsendring i de to sistnevnte naturtypene som tar denne arten opp i delkategori 3 (men det er her satt en usikkerhet ned til en liten effekt da den framtidige utviklingen opplagt er beheftet med usikkerhet).I den svenske risikovurderingen er det angitt en liten økologisk effekt knyttet til fortrengning og tilstandsendring i naturtyper (se Strand mfl. 2018). Se også Magnusson og Hambäck (2005) som sammenligner biologisk diversitet på lokaliteter med og uten denne arten i Uppsala og som viser hvor dominerende denne arten kan bli.
Konklusjon
Kjempeturt Cicerbita macrophylla vurderes svært høy økologisk risiko med usikkerhet ned til høy økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en middels stor (med usikkerhet ned til liten) økologisk effekt.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 940 km²) og om 50 år (5 820 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer skår 3.Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 3-7 modell test modell (1) konstant ekspansjon og oppdagbarhet og (2) oppdagbarhet endres én gang lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 330 lavt anslag 284 høyt anslag 380
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
F. Effekter på truede eller sjeldne naturtyper på minimum 2% (med usikkerhet ned mot over 0%). Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagflomskogsmark fremtidig - artsgruppesammensetning
2-5 - annet
semi-naturlig eng fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - annet
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:lågurtskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:kalklågurtskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:høgstaudeskog Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:flomskogsmark Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - kun observasjoner fra Norge
naturtype:lågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:kalklågurtskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:høgstaudeskog Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:flomskogsmark Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - annet
naturtype:semi-naturlig eng Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - annet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagkalklågurtskog ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
høgstaudeskog ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Flomskogsmark ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): kalklågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): høgstaudeskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på moderat styrke og storskala omfang. Dette tilsvarer skår 2.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlaglågurtskog nei moderat storskala konkurranse om plass - ikke valgt
kalklågurtskog ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
høgstaudeskog ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Flomskogsmark ja svak begrenset konkurranse om plass - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): lågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang storskala type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): kalklågurtskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): høgstaudeskog påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Flomskogsmark påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke svak geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - ikke valgt
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlaglågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
2-5 - annet
kalklågurtskog fremtidig - artsgruppesammensetning
2-5 - annet
høgstaudeskog fremtidig - artsgruppesammensetning
0–2 - annet
-
Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
- Ny tolkning av tidligere data
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
---|---|---|
Forekomstareal: Kjent | I dag: 388 km2 | |
Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 1164 km2 | Fremtidig (50 år): 3492 km2 |
Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1940 km2 | Fremtidig (50 år):5820 km2 |
Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 2716 km2 | Fremtidig (50 år):8148 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
Kjent utbredelse | |
Antatt utbredelse | |
Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Arten begynte først å ekspandere etter å ha vært observert som forvillet på Bygdøy i Oslo i 70 år (fra 1874 til 1945), men siden har ekspansjonen vært jamn og relativt rask. Det potensielle utbredelsesområdet omfatter alle fylker nord til Troms (minst) og er ikke på langt nær fylt. Vi legger inn en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år, basert på en ekstrapolering av ekspansjonshastigheten fram i tid.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:kalklågurtskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:høgstaudeskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:flomskogsmark | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
---|---|---|---|---|
naturtype:lågurtskog | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:kalklågurtskog | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:høgstaudeskog | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:flomskogsmark | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
naturtype:semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):0–2 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0–2 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon, svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:øvrig rømning/forvilling | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra hager | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
---|---|---|---|---|
hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
---|---|---|
individ i norsk natur | Årstall for første observasjon:1874 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra.
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Europeisk Russland, Sibir og Kaukasus.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia og Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 20.
Filvedlegg
Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
---|---|---|
ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Cicerbita macrophylla csv fra zip 2022.csv | Oppdatert script-fil | Last ned |
Referanser
- Marielle Magnusson, Peter Hambäck (2005). Parksallat – ett hot mot inhemska växter?. SVENSK BOTANISK TIDSKRIFT 99:1 http://svenskbotanik.se/wp-content/uploads/2013/10/Magnusson.pdf
- Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige
Sitering
Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av kjempeturt Cicerbita macrophylla for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2844
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new