1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Codium fragile

Vurdering av pollpryd Codium fragile (Suringar) Hariot

Grønnalger

Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten medfører endring i naturtyper. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Codium fragile subsp. fragile med det norske namnet Pollpryd, er ein stor greinforma grønalge som kan bli opptil 30-50 cm. Arten veks i nedre del av fjøresona, i fjørepyttar og i sjøsona, vanlegvis ned til 16 m djupne, både på beskytta og eksponerte lokalitetar. Arten kan vokse på mange ulike substrat, blant anna fjell, steinar, ur, skjel, trestolpar og marine konstruksjonar (Nielsen & Lundsteen 2019).

Utbredelse i Norge

Codium fragile vart funne i Norge i 1932 og er etablert langs kysten opp til Troms. Gjennom ei nyare molekylærbiologisk undersøking av utbreiing av C. fragile og førekomst av underartar i Norge, vart det samla inn prøvar frå store delar av det noverande utbreiingsområdet. I tillegg vart det ekstrahert DNA frå herbariumeksemplar utlånt frå ei rekkje museum i Norge. Resultata viste at C. fragile subsp. fragile har vore i Norge (Hordaland) sidan 1932 (Armitage & Sjøtun 2016). I tillegg vart underarten C. fragile subsp. atlanticum påvist i Norge, men denne vart berre funne ved Frøya samt som eit herbarium-eksemplar frå Sogn og Fjordane i 1948. I gamle kjelder er det nevnt at det var ei stor auke i Codium langs kysten på 1930-talet, og det er mogleg at dette reflekterte den ekspanderande fasen av C. fragile subsp. fragile langs kysten. Undersøkinga av herbarie-eksemplar viste at alt i 1949 hadde arten spreidd seg til Nordland. Arten har gradvis etablert seg i tette bestandar i nedre del av fjøra og øvre del av sjøsona mange stader i på Sørlandet, Rogaland og på Vestlandet.

Spredningsmåter

Codium fragile spreier seg ved hjelp av sporer og ved fragmentering. Om sommaren vil arrivne planter eller greiner ha stor flyteevne, og arten vil kunna spre seg langt ved flytande greiner (Armitage & Sjøtun 2017). Arten er kjent for å vokse på mange ulike substrat og kan også spreiast som blindpassasjer på fartøy, fiskeutstyr, via ballastvatn (fram til 2017) eller menneskeskapt drivgods. Genetiske studier visar til  at det har vore minst to introduksjonar av arten frå nordleg del av Stillehavet. Introduksjonen av arten kan derfor ha skjedd gjennom fleire ulike vektorar.

Codium fragile vil ha vidare spreiing i naturen ved hjelp av sporar og fragmentering og er truleg den største vektoren, men også som blindpassasjer på fartøy, fiskeutstyr eller menneskeskapt drivgods.

Invasjonspotensial

Codium fragile er vurdert å ha eit stort invasjonspotensial med høg median levetid og høge spreiingsrater i Artskart. Arten har sidan 1930 talet blitt vanleg langs store delar av Norgeskysten, spesielt i sørlege delar av Norge. Lyons & Scheibling (2009) konstruerte spreiingsrater for ei rekkje invasive algar basert på observasjonar, og fann at pollpryd hadde spreiingsrater mellom 44-85 km per år. Då er ikkje den innleiande oppbyggingsfasen tatt med, slik at spreiingsraten under ekspanderande spreiing vil kunna vera ein del høgare.

Økologisk effekt

Codium fragile er vurdert til å ha stor økologisk effekt på artar, naturtypar og stadeigne økosystem. Økologisk effekt på raudlista naturtypar som Nordleg sukkertareskog (EN) og Sørleg sukkertareskog (EN) er utslagsgivande for at den økologiske effekten er vurdert som stor og ikkje moderat.Pollpryd kan flekkvis dominere i nedre del av fjøresona og øvre del av sjøsona, ei sone som normalt er okkupert av sagtang og/eller sukkertare. Arten er mest vanleg der stein og ur dannar substratet. I Hordaland er det observert at nedre grense til sagtang-sona blir heva der pollpryd er etablert i størst mengder (Armitage et al. 2014). Arten vil også i ein viss grad kunne endre den assosierte faunaen i denne sona. I ei undersøking der faunaen assosiert med pollpryd vart samanlikna med den assosiert med sagtang, hadde arten relativt låge førekomstar av fastsitjande dyr som hydroidar, mosdyr og posthornsmakk, samt den delen av faunaen som er spesialisert for Fucus (Armitage & Sjøtun 2016). Arten vil dermed ha samfunnseffekt ved å påverke samansetnad av assosiert flora og fauna. Arten veks og i naturtypen sukkertareskog og kan potensielt påverke og fortrenge førekomsten av sukkertare (Watanabe et al. 2010). Det er observert spreidde førekomstar til tette belter på stein og ur ned til 5-6 m djup fleire stader i Hordaland og Rogaland der ein normalt vil kunne finne eller forvente sukkertare i moderat beskytta til beskytta sjøområde (Økland mfl. 2022, Eilertsen & Tverberg 2015, Tverberg & Eilertsen 2016, samt upubliserte data frå feltgranskingar i 2022).

Konklusjon

Codium fragile er vurdert til svært høg risiko SE basert på eit stort invasjonspotensiale og stor økologisk effekt. Arten har høg spreiingsevne og påverkar stadeigne økosystem.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (4 400 km²) og om 50 år (12 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2002 Kjent forekomstareal (km2): 172 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     172
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 1 220 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:     1 220

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2002 til 2021 og et mørketall på 3 er ekspansjonshastigheten estimert til 1 121 m/år. med usikkerhet 647 m/år (mørketall på 1) – 1 713 m/år (mørketall på 7).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    sørlig sukkertareskog nå
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		5-10
    • ikke valgt
    nordlig sukkertareskog nå
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Codium fragile er observert i sukkertareskog eller der ein ville ha forvente å finne sukkertareskog på Vestlandet og i Rogaland, men i mindre grad i Skagerrak.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:svært beskyttet fast algebunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:beskyttet-eksponert blokkdominert bunn i sublitoral tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sørlig sukkertareskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):5-10 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:nordlig sukkertareskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral bergvegg tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    sagtang
    Fucus serratus Linnaeus    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    sukkertare
    Saccharina latissima (Linnaeus) C.E. Lane, C. Mayes, Druehl & G.W. Saunders    		 LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: sagtang Fucus serratus Linnaeus
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Stedegen art: sukkertare Saccharina latissima (Linnaeus) C.E. Lane, C. Mayes, Druehl & G.W. Saunders
    Kategori
    Rødlista 2021    		 LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    svært beskyttet fast algebunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    beskyttet infralitoral fastbunn nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Sørlig sukkertareskog nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    Nordlig sukkertareskog nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    beskyttet-eksponert sublitoral bergvegg nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • kun observasjoner fra Norge
    beskyttet-eksponert blokkdominert bunn i sublitoral nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: svært beskyttet fast algebunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet infralitoral fastbunn
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sørlig sukkertareskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Nordlig sukkertareskog
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet-eksponert sublitoral bergvegg
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • kun observasjoner fra Norge
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: beskyttet-eksponert blokkdominert bunn i sublitoral
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Codium fragile subsp. fragile er mest vanleg og kan etablere seg i tette bestandar i øvre del av sjøsona, spesielt der stein og ur dannar substratet. I Hordaland er det observert at nedre grense til sagtang-sona blir heva der pollpryd er etablert i størst mengder (Armitage et al. 2014). Arten veks og i naturtypen sukkertareskog og kan potensielt påverke førekomsten av denne (Watanabe et al. 2010). Det er observert spreidde førekomstar til tette belter på stein og ur ned til 5-6 m djup i Hordaland og Rogaland der ein normalt vil kunne finne eller forvente sukkertare i moderat beskytta til beskytta sjøområde (Økland mfl. 2022, Eilertsen & Tverberg 2015, Tverberg & Eilertsen 2016, samt upubliserte data frå feltgranskingar i 2022).

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    svært beskyttet fast algebunn nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn nå
    • artsgruppesammensetning
    		2-5
    • ikke valgt
    beskyttet infralitoral fastbunn nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    beskyttet-eksponert blokkdominert bunn i sublitoral nå
    • artsgruppesammensetning
    		2-5
    • ikke valgt
    beskyttet-eksponert sublitoral bergvegg nå
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    • relativ del-artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Codium fragile er mest vanleg på fjell og stein i øvre del av sjøsona. Arten er særs vanleg på botn som består av stein, steinrøys eller ur i Hordaland (Armitage et al 2014, Armitage & Sjøtun 2017) og Rogaland (pers. obs Mette Eilertsen/Rådgivende Biologer), og kan her fortrenge sagtang i den nedre delen av sagtangsona (Armitage et al. 2014) eller sukkertare ned til 5-6 m djupne.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

For Codium fragile subsp. fragile er det vist gjennom laboratorieforsøk at ei temperaturauke frå 5 til 7 grader C førte til ein signifikant vekstauke (Armitage & Sjøtun 2017). Forekomst av arten varierer mykje frå år til år. Feltregistreringar på ca 50 stasjonar gjennom ein periode med varierande vintertemperaturar viste størst etablering og overleving av arten gjennom år med vintrar med relativt høg vintertemperaturar. Det er difor truleg at høgare vintertemperaturar vil føra til større utbreiing lenger nord langs kysten og tettare bestandar, spesielt i sørlege delar av Norge.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

Codium fragile sin økologiske påverknad er avgrensa til del delane av Norge der den er etablert (til Troms), og arten har no vore her så lenge at den sannsynlegvis ikkje vil kunne kolonisera resten av kysten dersom ikkje det blir ein høgare sjøtemperatur i Nord-Norge. Arten veks med høgst førekomst i øvre del av sjøsona, og er også mest vanleg der stein og ur dannar substratet. Den økologiske effekten til arten er difor realtivt avgrensa til bestemte naturtypar, og effekten er dermed størst på den eller dei artane som veks i denne sona. Der C. fragile subsp. fragile finnast i størst mengder er det observert at den kan den i ei viss grad kan fortrenga sagtang i den nedre delen av sagtangsona (Armitage et al. 2014), samt på djupner (2-5 m) der ein normalt vil kunne finne sukkertare i moderat beskytta til beskytta sjøområde (Økland mfl. 2022, pers. obs Mette Eilertsen/Rådgivende Biologer) i Norge.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 1220 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 2200 km2 Fremtidig (50 år): 8800 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 4400 km2 Fremtidig (50 år):12000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 8800 km2 Fremtidig (50 år):22000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark, Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet.
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen og Skagerrak Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard og Bjørnøya Jan Mayen

Codium fragile er vanleg langs heile kysten og førekomstareal er basert på innlagte data i artskart. Det er nok mange registreringar som ikkje er lagt inn i databasen og difor blir mørketala store.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:svært beskyttet fast algebunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral fastbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:beskyttet infralitoral fastbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:beskyttet-eksponert blokkdominert bunn i sublitoral kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sørlig sukkertareskog kolonisert areal (%):5-10 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):5-10 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:nordlig sukkertareskog kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:beskyttet-eksponert sublitoral bergvegg kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
  • relativ del-artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
  • Norskehavet: åpen kystlinje.

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:> 1000 tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med ballastvann hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ca. årlig antall individer:> 1000 tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:korridor kategori:med menneskeskapt drivgods hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Codium fragile har truleg spreidd seg frå sørlegare delar av Europa til Norge, men det er usikkert frå kvar og korleis, men truleg enten via naturleg eigenspreiing eller shipping. Ved hjelp av molekylærbiologiske metodar har herbariumeksemplar av Codium fragile blitt analysert, og den første sikre registreringa av C. fragile subsp. fragile er frå 1845 i Irland. Den første sikre registreringa av C. fragile subsp. fragile i Norge er frå Hordaland i 1932.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Codium fragile (subsp. fragile) er opprinneleg kjent frå det nordvestlege Stillehavet, truleg Japan (Trowbridge 1998). Codium fragile eit artskompleks som består av 10 underartar. Codium fragile subsp. fragile er rekna som ein underart og det er påvist ein klar genetisk skilnad mellom denne underarten og dei andre, i tillegg til ein del morfologiske ulikskapar som gjer at C. fragile subsp. fragile skil seg frå dei andre underartane. Det er difor mogleg at denne underarten kjem til å bli foreslått som ein eigen art, men dette er framleis ikkje avklart (Verbruggen et al. 2016).

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet sørlig
  • Stillehavet nordlig
  • Middelhavet
  • Stillehavet sørlig
  • Indiahavet sørlig

Codium fragile er vidt utbredt i Atlanterhavet, Stillehavet og sørlege delar av det Indiske hav (Nord og Sør-Amerika, Afrika, Europa, Asia, Australia, New Zealand (Guiry & Guiry 2022). Genetiske undersøkingar viser at det har vore minst to ulike introduksjonar av Codium fragile subsp. fragile frå det nordlige Stillehavet (Provan et al. 2005).

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 1.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Armitage CS, Sjøtun K (2016). Codium fragile in Norway: subspecies identity and morphology. Botanica Marina 59: 439–450.
  • Armitage CS, Sjøtun K (2016). Epiphytic macroalgae mediate the impact of a non-native alga on associated fauna. Hydrobiologia 776: 35-49.
  • Armitage CS, Sjøtun K (2017). Can an old alien benefit from rising ocean temperatures? An experimental and field study on the growth and local distribution of Codium fragile subsp. fragile (Chlorophyta). Marine Biology 164: 142-162.
  • Armitage CS, Sjøtun K, Jensen KH (2014). Correlative evidence for competition between Fucus serratus and the introduced chlorophyte Codium fragile subsp. fragile on the southwest coast of Norway. Botanica Marina 57: 85-97.
  • Drouin, A., McKindsey, C.W. & Johnson, E.L. (2011). Detecting the impacts of notorious invaders: experiments versus observations in the invasion of eelgrass meadows by the green seaweed Codium fragile. Oecologia
  • Eilertsen, M. & J. Tverberg 2015. Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014. Rådgivende Biologer AS, rapport 2077, 97 sider, ISBN 978-82-8308-178-7.
  • Fægri, K. & Moss, E. (1952). On the occurrence of the genus Codium along Scandinavian coasts. Blyttia 10: 108-113.
  • Garbary DJ, Fraser SJ, Hubbard C, Kim KY (2004). Codium fragile: rhizoatous growth in the Zostera thief of eastern Canada. Helgol Mar Res 58: 141-146.
  • Lyons DA, Scheibling RE (2009). Range expansion by invasive marine algae: rates and patterns of spread at a regional scale. Diversity and Distributions 15: 762–775.
  • M.D. Guiry in Guiry, M.D. & Guiry, G.M. 12 July 2022. AlgaeBase. World-wide electronic publication, National University of Ireland, Galway. https://www.algaebase.org; searched on 21 September 2022
  • Nielsen R, Lundsteen S (2019). Danmarks havalger Bind 2 Brunalger (Phaephyceae) og grønalger (Chlorophyta). Scientia Danica. Series B, Biologica 8: 1-476.
  • Nyberg, C.D. & Wallentinus, I. (2005). Can species traits be used to predict marine macroalgal introductions?. Biological Invasions 7: 265-279.
  • Provan, J., Booth, D., Todd, N.P., Beatty, G.E. & Maggs, C.A (2008). Tracking biological invasions in space and time: elucidating the invasive history of the green alga Codium fragile using old DNA. Diversity and Distrubutions 14: 343-354.
  • Provan, J., Murphy, S. & Maggs C.A. (2005). Tracking the invasive history of the green alga Codium fragile ssp. tomentosoides. Molecular Ecology 14: 189-194.
  • Rueness J, Brattegard T, Lein TE, Kufner Lein R, Pedersen A, Sørlie AC (1997). Class Rhodophyceae (Divisjon Rhodophyta), i Brattegard T & Holthe T (red). Utredning fra DN Research Report for DN Nr. 1997-1
  • Silva, P. (1957). Codium in Scandinavian waters. Svensk botanisk Tidsskrift 51: 117-134.
  • Stellander, O. (1969). Nytt funn av Codium fragile (Sur.) Hariot i Nord-Norge. Blyttia 174-177.
  • Trowbridge, C.D (1998). Ecology of the green macroalga Codium fragile (Suringar) Hariot 1889: invasive and non-invasive subspecies. Oceanography and Marine Biology Annual Review 36: 1-64.
  • Tverberg, J. & M. Eilertsen 2016. Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014-2015. Rådgivende Biologer AS, rapport 2230, 101 sider, ISBN 978-82-8308-250-0.
  • Watanabe S, Scheiblin RE, Metaxas A (2010). Contrasting patterns of spread in interacting invasive species: Membranipora membranacea and Codium fragile off Nova Scotia. Biological Invasions 12: 2329-2342.
  • Watanabe, S. & Scheibling, R.E. (2009). Contrasting patterns of spread in interacting invasive species: Membranipora membranacea and Codium fragile off Nova Scotia. Biological Invations
  • Økland, I. E., M. Eilertsen & C. Todt 2022. Marin Overvåking Rogaland. 2010-2020. Rådgivende Biologer AS, rapport 3744, 136 sider, ISBN 978-82-8308-965-3.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Haugland B og Steen H (2023). Chlorophyta: Vurdering av pollpryd Codium fragile for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/2823. Nedlastet 22.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: HI Høy risiko

Videre lesning